Tag Archives: valg

Hva bør endres i valgsystemet?

Tromsø kommunestyre skal behandle kommunens innspill til ny valglov. I den anledning har byrådet kommet med noen mer eller mindre kloke innspill til hvordan forbedre demokratiet. Det er en god anledning til å vise argumenter for og mot enkelte tiltak som jevnlig diskuteres (elektronisk stemmeavgning, felles valgdag osv). Her er mine forslag til hvordan vi kan gjøre demokratiet vårt litt bedre.

Tromsø kommune mener at størrelsen på valgkretsene bør revideres og tilpasses dagens befolkningsmønster og dagens valgsystem med flere partier og forholdstallsvalg. Nord-Norge bør i fremtiden være en valgkrets.

Tromsø kommune støtter ikke forslaget om elektronisk stemmegivning

Tromsø kommune støtter ikke forslaget om felles valgdag for kommunevalgene og stortingsvalget.

Dersom valgkretsene revideres bør antall utjevningsmandater reduseres og velges gjennom nasjonale lister.

Begrunnelse

Valgkretser

En stor undersøkelse i Nordlys viser at 90 prosent av innbyggerne ønsker tettere nordnorsk samarbeid og sterkere felles nordnorsk identitet. Dessverre har nordnorske politikere i altfor liten grad bidradd til dette. Dersom Nord-Norge var en felles valgkrets ved stortingsvalg ville både demokratiet og Nord-Norge som region blitt styrket.

Valgkretser er ikke bare noe som burde interessere statsvitere, men som grunnsteinen i et hvert demokrati er det også noe bør debatteres i offentligheten. Valgkretser legger premisser for hele det politiske systemet. I Norge har vi valgt å ha flermannskretser. Det betyr at det velges flere representanter fra hver valgkrets (i Norge er de 19 fylkene våre valgkretser) og danner grunnlag for et flerpartisystem (vi har 8 politiske partier representert på Stortinget). Storbritannia har f.eks. valg å ha enkeltmannskretser. Det betyr at det kun velges en representant fra hver valgkrets, og det politiske systemet blir hovedsakelig styrt av to politiske partier.

I Norge er det bred politisk enighet om at man ønsker et flerpartisystem. Samtidig ønsker man at antall representanter fra hver valgkrets skal samsvare med folketallet i hver valgkrets (selv om også areal i valgkrets spiller en rolle). Antall representanter blir justert hvert 8. år, nå sist før valget i 2013. Dette førte til at både Troms og Nordland mistet en stortingsrepresentant hver, og Finnmark vil stå lagelig for hugg neste gang.

I Sogn og Fjordane og Aust-Agder er det nå kun 3 distriktsmandater, mens Oslo har 18 distriktsmandater. Skal Norge fortsette å ha et flerpartisystem vil man trenge valgkretser som vil gjøre det realistisk for politiske partier med rundt 6-8 prosent i en valgkrets å bli representert i nasjonalforsamlingen.  Det norske valgsystem vil i løpet av de neste 5-10 årene kreve en god del endringer. Norge kommer til å få en kommunereform som vil redusere antall kommuner og gjøre fremtiden til fylkeskommunen svært usikker. Samtidig er det ingen tvil om at de demografiske trendene med økt urbanisering bare vil bli styrket. Spørsmålet som nordnorske politikere og politiske partier må stille, er hvordan skal nordnorsk politikk se ut i fremtiden? Da må de også på demokratiets grunnstein; valgkretsene. En nordnorsk valgkrets vil styrke nordnorsk demokrati og Nord-Norge som region. Jeg har skrevet mer om det her.

Elektronisk stemmegivning

Et av grunnsteinene i frie valg er at hver enkelt velgers valg er hemmelig. For å kunne holde frie og åpne valg er det helt avgjørende at hver enkelt velger står fritt til å ta sine valg. Elektronisk stemmegivning hvor man kan stemme hjemmefra via PC/mobil bryter fullstendig med grunnprinsippene for frie valg. Det er ingen kontroll på om den enkelte velger blir presset til å stemme det ene eller det andre enten gjennom press eller gjennom bestikkelser. I Norge er det allmenn stemmerett, men det er ingen stemmeplikt. Dersom man ikke er villig til å ta til nærmeste valglokale som i prinsippet er tilgjengelig i drøye to og en halv måned er det kanskje like greit at stemmen ikke telles.

Felles valgdag

Tall fra SSB viser at Norge ligger i midtre sjikt på valgdeltagelse[1]. I Belgia er det stemmeplikt (valdeltagelseinnbyggerne får en mindre bot dersom de ikke stemmer ved valg). I Sverige ser man at valgdeltakelsen er høyere og det kan tyde på at å arrangere lokalvalg samtidig med riksvalg bidrar til økt valgoppslutning.
Det har blitt diskutert å ha samme valgdag for riksvalg, regionvalg og lokalvalg i Norge. Det er fremført en del argumenter mot dette, rikspolitikkens dominans over kommunepolitikken ville bli enda mer fremtredende, lokale saker og lokale debatter ville komme helt i bakgrunnen (Klausen 2005:368). Erfaringene fra Sverige er entydige på at lokale saker og lokale politikere kommer helt i skyggen av riksdagsvalget som får all oppmerksomhet hos partiene, mediene og velgerne. At lokalvalgene arrangeres midtveis i stortingsperioden gjør det også mulig for velgerne å gi tilbakemelding på regjeringens politikk dersom de ikke er mer opptatt av de lokale sakene.

[1] https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/_attachment/232079?_ts=14e1ae37c68

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Valg

Derfor stemmer jeg Venstre

Venstre-stemmeseddel i Troms

Venstre-stemmeseddel i Troms

I dag er det siste mulighet for forhåndsstemming. Jeg har allerede valgt å benytte meg av den muligheten, og det var kanskje ikke noe sjokk at det ble en Venstre-stemme som gikk i valgurnen i år igjen. Hovedgrunnen til at jeg er medlem i Venstre og alltid stemmer på Venstre er at jeg har et grunnleggende liberalt grunnsyn. Jeg hadde gleden av å være med på å utforme Venstre 10 liberale prinsipper som på en måte er Venstres grunnsyn. Det første prinsippet er jo rett og slett bare fantastisk flott:

Liberalismens mål er enkeltmenneskets frihet. Venstre vil utvide den enkeltes mulighet til å ha makten i eget liv – uavhengig av kjønn, livssituasjon og bakgrunn. Vi hviler først når friheten gjelder overalt, for alle.

I stortingsvalg stemmer man ikke bare på prinsipper (selv om man da stemmer på representanter som skal dele grunnsynet), men også på saker og indirekte på regjering. Jeg har tidligere skrevet om hvorfor jeg mener at det er bedre for Norge med en blågrønn regjering, enn en blåblå eller rødgrønn regjering. Alt av meningsmålinger tyder på at det blir en ny regjering. Det er bra for Norge. Til syvende og sist er det velgerne som kommer til å avgjøre hvilken type regjering vi får; blåblå eller blågrønn. Et sterkt sentrum, med Venstre i spissen, vil garantere for en ny blågrønn regjering med sterkt sosialt engasjement, moderne miljøpolitikk og en offensiv kulturpolitikk. Dette understrekes også av oppslaget i dagens Aftenposten.

Det er selvsagt også enkeltsaker som gjør at jeg velger Venstre. Hvis jeg skal trekke fram 3 saker, ville jeg ha gått for:

1. Skole: Jeg har selv jobbet som lærer og mener oppriktig at det er et av de flotteste og viktigste yrkene i vårt samfunn. Dessverre har man i Norge gjennom de siste 30-40 årene bygd ned viktigheten av læreren og fokuset på kunnskap og kvalitet i skolen. Den rødgrønne regjeringen har riktignok beveget seg litt i retning av den politikken som Venstre står for de siste årene, men jeg er helt overbevist om at originalen er bedre enn en dårlig rødgrønn kopi.

2. Modernisering av offentlig sektor: Dette er noe av det aller vanskeligste for den nye regjeringen og et område hvor det har stått bomstille de siste 8 årene. Det er mange utrolig flinke og dyktige mennesker som jobber i offentlig sektor, men dessverre har man sementert en gammel struktur som beskyttes med nebb og klør av fagforeninger og enkelte politiske partier. Det er for eksempel helt utrolig at vi har 428 kommuner i et land med 5 millioner innbyggere. Det er ikke bare småkommuner i distrikts-Norge som er en utfordring, også alle småkommuner rundt mange av de store byene skaper dårlig koordinering, mangel på helhet og dårlige kvalitet på tjenestene.

3. Klima: At verden står ovenfor store klimaendringer det ingen tvil om. At det blir varmere fikk alle i Nord-Norge merke denne sommeren. Men jeg tror det er viktig at man har politikere og politiske partier som vil ta denne utfordringen på alvor, men som også vil ta maktansvar. Klima trenger handling, ikke bare høylytte protester. Kjetil B. Alstadheim skriver glimrende om «miljø uten makt» i DN: Miljøpartiet De Grønne vil ha en blokkuavhengig miljøopposisjon på Stortinget. Sist gang det ble prøvd, var resultatet et gasskraftverk på Kårstø.

Selv om alle ikke er enig med meg i prinsipper, saker eller regjeringsalternativ, er det viktig at folk går og stemmer. Vi som bor i Norge i 2013 er så utrolig heldig og priviligert at vi bor i et demokrati hvor vi, folket, bestemmer hvordan samfunnet skal styres. Fulle stemmelokaler 9.september er egentlig et utrolig vakkert syn. Godt valg!

Legg igjen en kommentar

Filed under Ukategorisert