Derfor feirer jeg 8.mars

Mobilisering av kvinnene bidro til å vinne 2.verdenskrig. Et likestilt samfunn er viktig ikke bare for kvinners frihet, men også for samfunnsøkonomien og velferden

Jeg er ikke en av de som har vært og gått i tog i dag. Med respekt å melde så er det en fullstendig avkobling at 8.marskomiteen mener at den største kvinnekampen i Norge anno 2015, er den relativt forsiktige (men fornuftige) endringene som stortingsflertallet vil gjøre i arbeidsmiljøloven. Når det er sagt, så mener jeg absolutt at kvinnedagen som dag er en svært viktig dag, og at likestilling aldri kan tas for gitt. Jeg må også være såpass ærlig å si at det å være pappa til ei lita jente har preget en del av mine refleksjoner rundt likestilling. Fra min tid i ungdomspolitikken var ikke likestillingsspørsmålet det jeg brukte mest tid på, kanskje fordi jeg som mange andre hadde inntrykket av at Norge var et godt og likestilt land? Grunnleggende sett er dette rett. Samtidig er det nok viktig å forstå at dette ikke har kommet av seg selv. Selvbestemt abort og pappapermisjon er ikke bare teoretiske rettigheter og prinsipper, men praktisk politikk som endrer våre liv og som bidrar til mer likestilte familieliv og mer frihet for den enkelte kvinne. Det er flere århundre med kvinnekamp som gjør at min datter (og i hvert fall de fleste skandinaviske jenter) i utgangspunktet har like muligheter som guttene som hun går i barnehage med.

Jeg tror virkelig ikke at min datter tar skade av å gå i rosa kjole eller se på prinsessene i «Frost», ei at hun tar skade av å ta på seg snekkerbuksa og «skremme» omgivelsene med sin skumle tohodete drage. Reell likestilling handler om å gi barnet frihet til å være den personen den selv ønsker å være, uten å bli satt i bås på noen som helst måte. Samtidig må jeg være såpass ærlig å si at selv i likestilte Norge ser jeg at min datter nok vil måte noen utfordringer som ikke hennes mannlige lekekamerater i barnehagen vil måte. Jenter opplever i større grad enn gutter et stort og kryssende forventningspress. Jenter skal være flink på skolen, pleie stor sosial omgangskrets, trene flere ganger i uken, være fullstendig oppdatert på siste mote, lage deilige retter fra bunn og hele tiden ha ryddig rom/hjem. Det er kanskje ikke rart at det er alarmerende høye tall av unge jenter som melder om psykiske problemer? Som far kan jeg selvsagt ikke rydde opp i alt av samfunnets forventninger (selv om jeg er politiker), men jeg kan i hvert fall prøve å bidra med mitt til å si til både min datter og kone at de er mer enn gode nok som de er.

Omgivelsenes forventinger til jenter spiller også inn på flere områder. Det er nok utvilsomt tøffere for unge jenter å velge lederjobber og karriere enn menn. Selvsagt ikke formelt, men kanskje i større grad forventes det at når man får familie så skal kvinnen være hjemme og mannen søke karriere. Da jeg i 2013 ønsket å ta mer foreldrepermisjon enn det som var fedrekvoten, måtte jeg søke NAV om å få lov til å flytte over et par uker av mors «rettigheter». Jeg er ikke i tvil om at det fortsatt i norsk arbeidsliv skjer en del skjult diskriminering hvor kvinner i fertil alder ikke blir innstilt som nummer en til jobben fordi arbeidsgiveren tror/vet at det er familieøkning på vei. Noen glasstak er kanskje sprengt, men det er flere glasstak som bør sprenges. Tallene fra VG i dag viser at det på mange områder fortsatt er mye arbeid som trengs i norsk likestillingspolitikk.

Hvis jeg hadde en gutt ville jeg ha vært svært glad for at han var født i Norge. Jeg er enda gladere for at min datter er født i Norge. Hennes muligheter og utgangspunkt er ufattelig mye bedre enn det hennes medsøstre har det bare litt lengre syd i Europa. Kommer vi utenfor Europa er dessverre bildet mye, mye verre. Fjorårets fredspris til Malala og hennes kamp for jenters rett til utdanning er bare et av mange eksempler på at det i dag på kloden må kjempes kamper som norske kvinner vant for flere hundre år siden. Fremveksten av den totalitære og særs kvinnefiendlige ideologien som fremmes av terrorgrupper som Islamsk Stat (IS) og Boko Haram er andre eksempler på hvor de viktigste globale kvinnekampene står i dag. Disse gruppene har også dessverre sine støttespillere i vårt land, og solidariteten med verdens kvinner er en av mange grunner til å bekjempe deres forkvaklete menneskesyn.

At det fortsatt er store globale utfordringer, kan aldri være en grunn til å ikke gjøre noe lokalt, selv i et godt og relativt likestilt land som Norge. Jeg vil gjøre min jobb som politiker for et likestilt samfunn, men aller mest vil jeg gjør min jobb som pappa for at min datter skal ha alle muligheter til å gjøre det hun vil i sitt liv, uavhengig av sitt kjønn. Gratulere med dagen alle jenter og kvinner!

Reklame

Fedrekvote er bra

Fedrekvote er bra for barn, mot, far, næringsliv og samfunnet. At Høyre og Frp går til valg for fjerne denne retten til norske fedre er en av mange grunner til at velgere som vil ha regjeringsskifte heller bør velge Venstre.

Før fedrekvote ble innført i 1993 tok kun to prosent av norske menn ut foreldrepermisjon. I dag tar over 90 prosent av fedrene ut permisjon.  Det nyter alle godt av. Barna får gode relasjoner til begge foreldre, pliktene hjemme blir jevnere fordelt, og kvinner får bedre muligheter i arbeidslivet.

Den viktigste bærebjelken i vårt velferdssamfunn er at Norge har blant verdens høyeste andel av kvinner i arbeidslivet. Men dette er ikke noe som har kommet av seg selv. For at begge foreldre skal delta i arbeidslivet krever det at begge foreldre tar ansvar for hjem og barn. Det er også et selvstendig poeng at man ikke er for lenge utenfor arbeidslivet. All forskning viser at jo lengre tid en person er utenfor arbeidslivet, jo lengre blir veien inn igjen.

Det blir hevdet at dagens ordning er en tvangsordning som ikke er fleksibel. På mange områder har Norge en av verdens mest fleksible ordninger. Av 59 uker (med 80% dekningsgrad) så er 17 uker forbeholdt mor (3 av disse er ukene før fødselen) og 14 uker forbeholdt far. 28 uker står familien helt fritt til å disponere hvordan de vil selv. Familien står også helt fritt til å bestemme om de vil ta ut en dag eller to i uken over en lengre periode eller ikke. De 14 ukene som er forbeholdt far innebærer ikke at far MÅ bruke denne rettigheten. Fedrekvoten er altså ikke statlig tvang, men et incentiv og en mulighet for at far også skal kunne være hjemme med barnet.

Den reelle utfordringen for barnefamilier er at NAV-systemet er så ubegripelig rigid og formalistisk at det å gjøre endringer i permisjonen oppleves som usedvanlig byråkratisk og vanskelig. I nettbanken kan man gjøre omtrent alt man vil ved enkle tastetrykk, mens når man forholder seg til NAV er det søknadsskjemaer som sendes frem og tilbake i posten og som etter noen ukers saksbehandling ender opp med et formelt vedtak. Denne prosedyren må man igjennom for hver lille endring.

9.september er det stortingsvalg. Jeg håper virkelig at vi får et nytt stortingsflertall og en ny regjering som er villig til å modernisere offentlig sektor. Men samtidig er det ikke alt som bør kastes på bålet. Venstre vil, som eneste parti på borgerlig side, beholde fedrekvoten og ha en tredeling av permisjonen. Det er en av mange gode grunner til å stemme på Venstre. 9.september skal jeg også starte med å ta ut min fedrekvote. Jeg gleder meg både til stortingsvalg og pappaperm.

Hvilken app vi egentlig trenger i pappaperm!

Dagens snakkis i sosiale medier er at barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen har brukt 1 million på en egen app for fedre i pappaperm. Iogmed at jeg og min datter har vært våken siden litt før kl. 0700 (i ferien) har jeg allerede sett en drøss av twitter-oppdateringer som latterliggjør denne appen og statlig overformynderi. Det kan sikkert scores noen enkle politiske poenger av det, men jeg bestemte meg for å ta «app’en» på alvor. I følge omtalen skal man med app’en kunne lese om sine rettigheter som far og foreldre, samt at man skal kunne komme i kontakt med andre fedre som er i pappaperm. For å kunne få vite noe om sine rettigheter må man imidlertid logge seg på, eller bruke facebook. Siden jeg ikke har behov for å registrere meg nok et nytt sted forsøkte jeg å bruke facebook-kontoen min. Det første jeg fikk beskjed om var at app’en ønsket tilgang til hele min venneliste. Da jeg svarte nei på dette, fikk jeg opp denne feilmeldingen. Mao. klarte ikke app’en at man logget seg på via facebook-kontoen sin, hvis man ikke ønsket å dele hele vennelisten sin med den statlige app’en. Man får ikke engang tilgang til informasjon om sine rettigheter som far.

Men utgangspunktet om å kunne bruke ny teknologi for å gjøre hverdagen bedre for både barn og foreldre i foreldrepermisjon er et godt utgangspunkt. Men det er ikke en pappa-app som vi trenger. Vi trenger et enklere NAV! Foreldrepermisjon er en ytelse som du som foreldre har rett på. Hvorfor NAV da skal bruke manuell saksbehandling på papir for dette er mildt sagt uforståelig. Da vi skulle søke om foreldrepermisjon ble vi møtt av et 10-siders søknadsskjema på papir, som vi måtte fylle ut og få stemplet på NAV-kontoret. Fedrekvoten må søkes om separat på et eget skjema og søkes om i sammenheng (så kan man eventuelt søke om å utsette deler av dette). Etter noen ukers saksbehandlingstid fikk vi brev (!) i posten med 2-3 siders vedtaksbrev til hver av oss. Min kone fikk beskjed om at det var et brev fra hennes arbeidsgiver som manglet og at hvis ikke det kom til hende NAV innen 3 uker ville vi miste våre rettigheter til foreldrepermisjon.

Etter at vi fikk vår datter ønsket vi å gjøre noen justeringer (jeg ville ta tre uker pappaperm tidligere enn planlagt). Da var det ny runde med søknadsskjemaer hos NAV med vedtaksbrev om tillatelse til å utsette fedrekvoten. Nå vurderer vi å være litt fleksible på slutten av foreldrepermisjonen og la vår datter starte i barnehagen litt tidligere og da ta ut en dag med foreldrepermisjon ut på nyåret. Da kommer det til å være ny runde med søknadsskjemaer, saksbehandling og vedtaksbrev.

Det er gjort mye bra på IT-siden hos norske myndigheter. Lånekassen blir stadig trukket frem som et godt eksempel. Da vi skulle søke om barnehageplass var det en god og enkel prosess hos Tromsø kommune. NAV og foreldrepermisjon har derimot vist byråkratiet på sitt minst fleksible og mest byråkratiske. Det leves ulike liv og det er viktig at både mor og far får bruke tid med barnet (derfor er jeg veldig glad for at Venstre er for tredeling av foreldrepermisjon), men hver familie er unik og det krever at man skal kunne lage gode løsninger for hver enkelt familie og som enkelt skal kunne endres underveis (det er mye man lærer om både barnet og seg selv underveis).

NAV burde få seg et enkelt system hvor man kan logge seg inn med MinID eller BankID og enkelt se hvordan man legger opp sin foreldrepermisjon. Enkelt se effekt av å gå fra 100%-utbetaling til 80%-utbetaling og enkelt se hvordan man kan lage forskjellige modeller. Deretter burde de aller fleste foreldrepengesøknader kunne behandles helt mekanisk og uten noe skjønn, med manuell behandling kun der det er behov. Hvis man ønsket å gjøre endringer underveis, burde man på samme måte bare gå inn på sin «foreldrekonto» og gjøre disse endringene selv. Når man kan gjøre slike ting på banklån, skattekort, selvangivelse mm. burde det ha vært enkelt å kunne gjøre på foreldrepermisjon. Da kunne man kanskje tilogmed gjort det på en app på telefonen. Da ville vi fedre endelig ha fått en app som gjorde hverdagen i pappaperm litt enklere!