Tag Archives: Nord-Norge

Hva bør endres i valgsystemet?

Tromsø kommunestyre skal behandle kommunens innspill til ny valglov. I den anledning har byrådet kommet med noen mer eller mindre kloke innspill til hvordan forbedre demokratiet. Det er en god anledning til å vise argumenter for og mot enkelte tiltak som jevnlig diskuteres (elektronisk stemmeavgning, felles valgdag osv). Her er mine forslag til hvordan vi kan gjøre demokratiet vårt litt bedre.

Tromsø kommune mener at størrelsen på valgkretsene bør revideres og tilpasses dagens befolkningsmønster og dagens valgsystem med flere partier og forholdstallsvalg. Nord-Norge bør i fremtiden være en valgkrets.

Tromsø kommune støtter ikke forslaget om elektronisk stemmegivning

Tromsø kommune støtter ikke forslaget om felles valgdag for kommunevalgene og stortingsvalget.

Dersom valgkretsene revideres bør antall utjevningsmandater reduseres og velges gjennom nasjonale lister.

Begrunnelse

Valgkretser

En stor undersøkelse i Nordlys viser at 90 prosent av innbyggerne ønsker tettere nordnorsk samarbeid og sterkere felles nordnorsk identitet. Dessverre har nordnorske politikere i altfor liten grad bidradd til dette. Dersom Nord-Norge var en felles valgkrets ved stortingsvalg ville både demokratiet og Nord-Norge som region blitt styrket.

Valgkretser er ikke bare noe som burde interessere statsvitere, men som grunnsteinen i et hvert demokrati er det også noe bør debatteres i offentligheten. Valgkretser legger premisser for hele det politiske systemet. I Norge har vi valgt å ha flermannskretser. Det betyr at det velges flere representanter fra hver valgkrets (i Norge er de 19 fylkene våre valgkretser) og danner grunnlag for et flerpartisystem (vi har 8 politiske partier representert på Stortinget). Storbritannia har f.eks. valg å ha enkeltmannskretser. Det betyr at det kun velges en representant fra hver valgkrets, og det politiske systemet blir hovedsakelig styrt av to politiske partier.

I Norge er det bred politisk enighet om at man ønsker et flerpartisystem. Samtidig ønsker man at antall representanter fra hver valgkrets skal samsvare med folketallet i hver valgkrets (selv om også areal i valgkrets spiller en rolle). Antall representanter blir justert hvert 8. år, nå sist før valget i 2013. Dette førte til at både Troms og Nordland mistet en stortingsrepresentant hver, og Finnmark vil stå lagelig for hugg neste gang.

I Sogn og Fjordane og Aust-Agder er det nå kun 3 distriktsmandater, mens Oslo har 18 distriktsmandater. Skal Norge fortsette å ha et flerpartisystem vil man trenge valgkretser som vil gjøre det realistisk for politiske partier med rundt 6-8 prosent i en valgkrets å bli representert i nasjonalforsamlingen.  Det norske valgsystem vil i løpet av de neste 5-10 årene kreve en god del endringer. Norge kommer til å få en kommunereform som vil redusere antall kommuner og gjøre fremtiden til fylkeskommunen svært usikker. Samtidig er det ingen tvil om at de demografiske trendene med økt urbanisering bare vil bli styrket. Spørsmålet som nordnorske politikere og politiske partier må stille, er hvordan skal nordnorsk politikk se ut i fremtiden? Da må de også på demokratiets grunnstein; valgkretsene. En nordnorsk valgkrets vil styrke nordnorsk demokrati og Nord-Norge som region. Jeg har skrevet mer om det her.

Elektronisk stemmegivning

Et av grunnsteinene i frie valg er at hver enkelt velgers valg er hemmelig. For å kunne holde frie og åpne valg er det helt avgjørende at hver enkelt velger står fritt til å ta sine valg. Elektronisk stemmegivning hvor man kan stemme hjemmefra via PC/mobil bryter fullstendig med grunnprinsippene for frie valg. Det er ingen kontroll på om den enkelte velger blir presset til å stemme det ene eller det andre enten gjennom press eller gjennom bestikkelser. I Norge er det allmenn stemmerett, men det er ingen stemmeplikt. Dersom man ikke er villig til å ta til nærmeste valglokale som i prinsippet er tilgjengelig i drøye to og en halv måned er det kanskje like greit at stemmen ikke telles.

Felles valgdag

Tall fra SSB viser at Norge ligger i midtre sjikt på valgdeltagelse[1]. I Belgia er det stemmeplikt (valdeltagelseinnbyggerne får en mindre bot dersom de ikke stemmer ved valg). I Sverige ser man at valgdeltakelsen er høyere og det kan tyde på at å arrangere lokalvalg samtidig med riksvalg bidrar til økt valgoppslutning.
Det har blitt diskutert å ha samme valgdag for riksvalg, regionvalg og lokalvalg i Norge. Det er fremført en del argumenter mot dette, rikspolitikkens dominans over kommunepolitikken ville bli enda mer fremtredende, lokale saker og lokale debatter ville komme helt i bakgrunnen (Klausen 2005:368). Erfaringene fra Sverige er entydige på at lokale saker og lokale politikere kommer helt i skyggen av riksdagsvalget som får all oppmerksomhet hos partiene, mediene og velgerne. At lokalvalgene arrangeres midtveis i stortingsperioden gjør det også mulig for velgerne å gi tilbakemelding på regjeringens politikk dersom de ikke er mer opptatt av de lokale sakene.

[1] https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/_attachment/232079?_ts=14e1ae37c68

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Valg

En nordnorsk valgkrets

Nord-Norge

Nord-Norge

En stor undersøkelse i Nordlys viser at 90 prosent av innbyggerne ønsker tettere nordnorsk samarbeid og sterkere felles nordnorsk identitet. Dessverre har nordnorske politikere i altfor liten grad bidradd til dette. Dersom Nord-Norge var en felles valgkrets ved stortingsvalg ville både demokratiet og Nord-Norge som region blitt styrket.

Valgkretser er ikke bare noe som burde interessere statsvitere, men som grunnsteinen i et hvert demokrati er det også noe bør debatteres i offentligheten. Valgkretser legger premisser for hele det politiske systemet. I Norge har vi valgt å ha flermannskretser. Det betyr at det velges flere representanter fra hver valgkrets (i Norge er de 19 fylkene våre valgkretser) og danner grunnlag for et flerpartisystem (vi har 8 politiske partier representert på Stortinget). Storbritannia har f.eks. valg å ha enkeltmannskretser. Det betyr at det kun velges en representant fra hver valgkrets, og det politiske systemet blir hovedsakelig styrt av to politiske partier.

I Norge er det bred politisk enighet om at man ønsker et flerpartisystem. Samtidig ønsker man at antall representanter fra hver valgkrets skal samsvare med folketallet i hver valgkrets (selv om også areal i valgkrets spiller en rolle). Antall representanter blir justert hvert 8. år, nå sist før valget i 2013. Dette førte til at både Troms og Nordland mistet en stortingsrepresentant hver, og Finnmark vil stå lagelig for hugg neste gang. Det er nå 8 distriktsmandater i Nordland, 5 mandater i Troms og 4 i Finnmark og et utjevningsmandat pr. fylke. Dette gjør at et stort parti som Arbeiderpartiet er overrepresentert fra Nord-Norge, men at de mellomstore partiene kompenseres med utjevningsmandater gjerne fra fylker i sør. Det er ikke noen tvil om at det vil være en styrke for Nord-Norge at det er stortingsrepresentanter fra Nord-Norge i stortingsgruppene til alle de nasjonale partiene. Høstens budsjettforhandlinger på Stortinget illustrer godt hvordan det å ha regional representasjon betyr noe når penger skal flyttes på statsbudsjettet. Blant en rekke store nasjonale grep, finner man en rekke tiltak i budsjettet som utvilsomt har sammenheng med representantenes bostedsadresse.

nordnorsk valgkretsEn nordnorsk valgkrets vil ikke bare styrke demokratiet, men også styrke Nord-Norge som region. Det er naturlig for en stortingsrepresentant å være mest opptatt av sin egen valgkrets. Hvis en stortingsrepresentant hadde Nord-Norge som valgkrets, ville vedkommende være nødt til å se hele regionen og ikke minst se saker i et nordnorsk perspektiv. Det er en klisjé fra nordnorske politikere om at det føles urettferdig å måtte snakke med en tunge fra Nord, all den tid at det ikke kreves fra Vest. Etter å ha vært engasjert i en rekke forskjellige politiske organisasjoner i en årrekke er dette et krav som man blir møtt med hele tiden; hva vil Nord-Norge? Og jeg tror faktisk at de fleste organisasjoner er svært lydhøre for felles stemmer fra Nord. Et krav fra Troms-benken er lett å skyte ned, men et felles nordnorsk krav er ikke like enkelt å skyte ned. Et fragmentert og fylkesdelt Nord-Norge blir en lett kasteball i nasjonal politikk. Et sterkt Nord-Norge med klare regionale og nasjonale prioriteringer blir en kraft som ingen regjering eller politiske partier kan komme utenom. En stortingsrepresentant som representerer hele Nord-Norge har også en helt annen pondus enn en representant som «kun» representerer Nordland, Troms eller Finnmark.

I Sogn og Fjordane og Aust-Agder er det nå kun 3 distriktsmandater, mens Oslo har 18 distriktsmandater. Skal Norge fortsette å ha et flerpartisystem vil man trenge valgkretser som vil gjøre det realistisk for politiske partier med rundt 6-8 prosent i en valgkrets å bli representert i nasjonalforsamlingen.  Det norske valgsystem vil i løpet av de neste 5-10 årene kreve en god del endringer. Norge kommer til å få en kommunereform som vil redusere antall kommuner og gjøre fremtiden til fylkeskommunen svært usikker. Samtidig er det ingen tvil om at de demografiske trendene med økt urbanisering bare vil bli styrket. Spørsmålet som nordnorske politikere og politiske partier må stille, er hvordan skal nordnorsk politikk se ut i fremtiden? Da må de også på demokratiets grunnstein; valgkretsene. En nordnorsk valgkrets vil styrke nordnorsk demokrati og Nord-Norge som region.

1 kommentar

Filed under Valg