Blogg kan brukes som et godt pedagogisk virkemiddel
Jeg har tidligere skrevet en refleksjon om politikk i skolen. Nå har jeg skrevet en litt lengre avhandling om refleksjoner rundt bruk av klasseblogg i skolen til PPU-mappen min. Det er kanskje kun for spesielt interesserte, men noen synes kanskje at det kan være interessant.
4.1 Hvorfor klasseblogg?
I den nye læreplanen for skolen understrekes betydningen av digitale verktøy som en del av de pedagogiske hjelpemidlene i skolen. IKT-kompetanse regnes nå som en av de fem grunnleggende ferdigheter i skolen. I den generelle delen av læreplanen for kunnskapsløftet kan man lese: «Framveksten av ny teknologi utvikler redskaper, næringsveier, samfunnsformer og åndsliv. Det er en vesentlig del av allmenndannelsen å kjenne vår teknologiske kulturelle arv.»[1] Også andre steder i læreplanen blir viktigheten av digitale verktøy understreket. For eksempel brukes begrepet «digitale verktøy» hele 13 ganger i kompetansemålene for samfunnsfag[2]. Eksempelvis skal elevene etter 1.klasse på videregående «bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten»[3].
Det er ingen tvil om at digitale verktøy er kommet for å bli i norsk skole. Men de didaktiske utfordringene er store. Grunnlagsproblemet er at elevene ikke holder faglig fokus på skjermen. De forsvinner ut på diverse nettsider som Facebook, Twitter, VG Nett osv. i stedet for å arbeide med de faglige utfordringene. Det er vanskelig for en lærer å sjekke at alle elevene bruker tiden på internett til å arbeide med faget. Jeg ønsket derfor å forsøke å finne en metode for hvordan jeg kunne bruke digitale verktøy samtidig som elevene arbeidet med faget. Metoden jeg ville bruke var en klasseblogg, som kan defineres som en felles blogg hvor hele klassen bidrar. Målsetningen er å utvikle et felles nettsted hvor elevene både finner informasjon og etterlater seg resultatene av arbeid med denne informasjonen. Jeg ønsker kort sagt å finne svar på hvorhvidt klassebloggen øker det faglige fokuset under arbeid med digitale verktøy i faget politikk og menneskerettigheter. Min problemstilling er derfor: Kan klasseblogg brukes som digitalt verktøy for å sikre god faglig utvikling?
4.1.1 Teoretisk bakgrunn
I samfunnsfagsdidaktikken fikk vi i oppgave å tenke konkret hvordan vi kunne bruke blogg som virkemiddel for å oppnå kompetansemålet: ”bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale”. Dette vekket min interesse for dette som et faglig verktøy
Jeg har tidligere skrevet om de teoretiske mulighetene og pedagogiske begrunnelsene for klasseblogg og vil ikke bruke så mye tid på å gjenta det. Men idéen bak dette opplegget er å bruke det Vygotskys tanker om språket som et viktig hjelpemiddel for den selvstendige tenkningen (Imsen 2005:258). Elevene skal selv bidra med å utvikle egne tekster for å belyse forskjellige deler av emnet. Dette gir et helt annet eierskap til fagstoffet enn om de bare skulle lese det i læreboka. Et annet viktig element med blogg som arbeidsform er samarbeidet mellom elevene. Det sosiokulturelle perspektivet på læring illustrerer hvordan all kunnskap ikke konstrueres individuelt, men i de kollektive språkformene som er gitt oss av kulturen (Imsen 2005:265). Gjennom at alle elevene bidrar til den felles bloggen er elevene selv med å konstruere den felles kunnskapen gjennom et felles produkt. Spesielt samholdet (klassen) som ramme for oppgaven gir et godt grunnlag for en felles kultur som ramme for den enkelte elevs læring.
Klasseblogg kan også forstås gjennom Piagets tanker om den aktive eleven som selv må konstruere sin kunnskap. Skrivingen gjør at eleven ikke lengre bare er en passiv mottaker av informasjon (assimilasjon), men selv aktivt skaper kunnskap (akkomodasjon) (Imsen 2005:235). Siden alle elevene er med å bidra til et felles tema kan man få en ubalanse hos den enkelte elev, fordi elevene vil finne forskjellig informasjon og ha forskjellig tilnærming til de faglige problemstillingene. Gjennom klassebloggen, som er tilgjengelig for alle, kan elevene komme i ubalanse og dermed søke etter likevekt. Imsen (2005:234) beskriver likevektsprinsippet, eller ekvilibrasjon, som en medfødt, selvregulerende prosess som settes i gang når barnet står ovenfor ”noe det ikke får til å stemme”.
Den fremste styrken til klasseblogg er at eleven aktiviseres i et fellesskap og det gir en unik mulighet for en positiv læringsprosess som man nesten ikke har i andre modeller. Gjort riktig kan bloggen gjøres seriøs nok, samtidig som blogg som format gir rom for mer kreativitet og utforskning av forskjellige medier (som lyd, bilde, animasjoner og video). Dette gir mer liv til en mer dynamisk undervisning. I tillegg vil en blogg gi elevene mulighet til å kommentere på hverandres tekster og eventuelt svare på blogginnlegg de er uenige med. Dette gir reell mulighet for å lære i fellesskap. Blogg gjør det også mulig å samle forskjellige emner gjennom god bruk av ”kategorier” og ”tags”.
Det finnes også en del potensielle feller og svakheter. For det første vil det nok kreve at læreren er veldig klar på sin rolle som det Bruner kaller for ”stilasbygger” i alle former. Læreren må bygge grunnmuren for bloggen gjennom et godt design på bloggen, lavt brukergrensesnitt og med mye gode lenker til fagstoff. Spesielt er det viktig at læreren styrer elevene målrettet mot gode kilder til fagstoff. Målløs søk på internett kan virke lite hensiktsmessig og kontraproduktivt for elevene. I tillegg er det viktig å sette av nok tid til arbeidet og få elevene motivert til å gjøre en innsats. Hvis elevene ikke er motivert for arbeidet risikerer man å få dårlige resultater. En annen utfordring vil være tilgangen til IKT-ressurser. I ungdomsskolen er det et problem, på videregående skole i Troms har imidlertid alle elevene tilgang til bærbar datamaskin.
Gjennom et behavioristisk perspektiv bør læreren vurdere om elevene skal få karakter/vurdering på det arbeidet de gjør på bloggen og innsats for den ”store gruppen”.
4.1.2 Praktisk opplegg
Jeg ble interessert i konseptet “klasseblogg” underveis på PPU-studiet. Siden jeg var så heldig å få en liten stilling ved Kongsbakken videregående skole, så kunne jeg legge opp til å gjennomføre klasseblogg i praksis. Både for undervisningens del og for å få et empirisk grunnlag til min didaktiske utviklingsoppgave.
Klassen som jeg ville gjennomføre prosjektet i tok jeg over 1. november og klassebloggprosjeketet ble gjennomført i januar. Jeg hadde hatt denne klassen i programfaget politikk og menneskerettigheter. Klassen bestod av elever fra 8 forskjellige klasser som selv hadde valgt programfaget. Dette betød at elevene kanskje ikke var like sosialt sikre som man vanligvis er i en “fast” klasse. Samtidig gir det en indikasjon på at elevene har en sterkere faglig motivasjon enn det som kan være tilfellet i et fellesfag.
Jeg bestemte meg for å bruke plattformen www.wordpress.com fordi jeg selv har erfaring med å blogge litt på den plattformen. WordPress er også gratis og reklamefri. I tillegg er brukergrensesnittet rimelig enkelt. Den eneste utfordringen var at alle elevene måtte få seg en egen brukerkonto på wordpress-systemet. Jeg fikk ordnet det slik at alle elevene fikk skriverettigheter, men jeg var den eneste med fulle administratorrettigheter[4]. Alle elevene hadde skole-PC og det gjorde det derfor mulig å regne med at de kunne bidra fra dag 1. Så i slutten av desember så siden http://kongsbakkenpolitikk2011.wordpress.com/ dagens lys.
4.2 Empirisk gjennomføring
4.2.1 Rammer for bloggen
Før vi begynte la jeg ut en egen bloggpost[5] hvor jeg forsøkte å definere noen klare rammer for elevenes arbeid. Jeg skrev at hovedmålet er at klassen skal lage en felles politisk blogg. Den norske bloggeren Vampus beskriver en blogg slik: En blogg er rett og slett et nettbasert publiseringsplattform for tekst, bilde og video. Hva man velger å bruke denne plattformen til er helt opp til den eller de som publiserer på bloggen (blogger). Før den norske bloggsfæren ble oversvømmet av rosabloggere som bruker sine 15 megabytes of fame til å skrive om lipgloss og dagens antrekk, var man faktisk generelt enige om at blogger definitivt kunne brukes journalistisk.[6]
Klassen er delt inn i seks grupper i uke 1. Hver gruppe skal produsere 3-4 blogginnlegg basert på deres utdelte tema. Alle innleggene skal ha kildehenvisninger, kategorier og tags. Her er et eksempel[7]. I uke 2 skulle de deles inn i nye grupper og alle skal da presentere et av blogginnleggene i grupper. Meningen her var at elevene skulle lære av hverandre. Først skulle de samarbeide i gruppen for å bli “eksperter” på et tema. Deretter var det deres oppgave å lære de andre elevene, som ikke hadde hatt dette temaet, om sitt “eksperttema”. Samtidig skulle de få lære av de andre elevene om de temaene som de ikke hadde jobbet så mye med. Det skal også sies at vi hadde arbeidet med alle temaene på forhånd i plenum, slik at arbeidet med bloggen ble en del av vurderingen av elevenes oppnåelse av de relevante kompetansemålene.
I kilder på siden la jeg nyttige linker som elevene kunne bruke i arbeidet[8]. Her var ideen at elevene kunne la seg inspirere av bloggere som blogger om politikk og samfunn, samtidig kunne de finne faglige kilder og annen informasjon. Det kan gjerne sees på som en måte å veilede elevene ut av å bare “google” noe og så ta det første og beste, men i stedet for gi dem noen gode sider for å gjøre det best mulig.
Jeg oppfordret også elevene til å bruke video og lydfiler i bloggen. Det er en spennende måte å visualisere budskapet og det faglige stoffet. Jeg anbefalte dem også å gi konstruktive og faglige kommentarer til de andre blogginnleggene og dele gode nettsider de fant i “Kilder” på siden. Spesielt er kommentarfunksjonen en god måte å gi tilbakemeldinger på andres arbeid. Jeg fant en god side for hvordan skrive gode kommentarer, slik at de som ikke hadde erfaring med blogging kunne lese litt om hvordan det skulle gjøres[9].
Alle elevene skulle få en karakter på arbeidet. Derfor la jeg også ut vurderingskriteriene på forhånd slik at elevene var kjent med hvilke krav som jeg stilte på forhånd. FORSKNING om at eleve vet på forhånd.
Vuderingskriterier:
- Faglig nivå på blogginnlegget
- Er temaet drøftet og belyst fra flere sider
- God kildebruk og kildekritikk
- Visuell fremtoning (er bloggen oversiktlig og godt egnet for leseren)
- Nivå på presentasjon av stoffet til de andre elevene (ikke alle vil bli evaluert av lærer)
Dersom du i evalueringssituasjoner ikke viser noen som helst måloppnåelse – hvis du svarer blankt eller bare svarer feil – får du karakteren 1.
Karakternivået under middels (2) vitner om mangelfull måloppnåelse. Det vil si at du har mangelfulle kunnskaper og manglende forståelse for emnet. Dersom du bare er i stand til å gjengi løsrevne fakta og brokker av hendelser – kanskje til og med ukorrekt – er du på det laveste mestringsnivået og det laveste karakternivået. Det samme gjelder dersom du ikke er i stand til å hente noe informasjon ut av kilder, og heller ikke kjenner begrepene som brukes i kildegransking.
Karakternivået middels (3 og 4) vitner om middels måloppnåelse. Det vil si at du har mye kunnskap, og forståelse for stoffet som går ut over ren reproduksjon (faktagjengivelse, opplisting). Du er altså i stand til å bruke den kunnskapen du har til å påvise politiske sammenhenger, du kan beskrive årsaker til og virkninger av hendelser og prosesser, og du kan sammenlikne ulike situasjoner. I noen tilfeller kan imidlertid årsaksforklaringer eller historiske hendelser være ytterst kompliserte. Da kan det gi uttelling på høyeste karakternivå om du kan gi en tilfredsstillende beskrivelse av bakgrunn eller forløp. For å oppnå middels måloppnåelse må du også være i stand til å hente noe informasjon ut av kilder.
For å nå det høyeste nivået av måloppnåelse – og det høyeste karakternivået (5 og 6) – må du i tillegg til kravene på middels nivå, vise at du kan drøfte og vurdere politiske hendelser. Du må også vise en klar evne til selvstendig framstilling av det emnet. Det vil si at du må kunne formulere deg poengtert og ubundet av læreboka. I tillegg må du vise kildeforståelse på høyeste nivå. Det betyr at du må være i stand til å granske kilder, innhente relevante kilder til eget arbeid og bruke dem kritisk selvstendig.
4.2.2 Gjennomføring av bloggen
Jeg hadde informert elevene om at vi skulle lage klasseblogg på forhånd. Så når de kom på skolen mandag 3.januar kunne vi starte arbeidet med en gang. De var fem elever i hver gruppe:
Gruppe A – Årsaker til konflikter
Gruppe B – Hvordan løse konflikter
Gruppe C – Internasjonal handel
Gruppe D – Bistand
Gruppe E – Internasjonale klimaavtaler
Gruppe F – Regionalt klimasamarbeid
I uke 2 skulle en fra gruppe A, en fra gruppe B, en fra gruppe C, en fra gruppe D, en fra gruppe E og en fra gruppe F danne en ny gruppe hvor de presenterte sitt tema. Politikk og menneskerettigheter er et femtimersfag, men siden Kongsbakken har et system med fagdager hver femte uke (det vil si at man “mister” en time hver uke, men får det igjen med å ha fem timer i strekk hver femte uke) kunne jeg legge det opp slik at vi hadde fagdag i den uken vi startet med klassebloggprosjektet. Vi hadde da to timer mandag 3.1, fem timer onsdag 5.1, to timer torsdag 6.1, to timer mandag 10.1 og to timer torsdag 13.1. Altså tilsammen 13 timer til disposisjon. Det var etter min mening en grei tidsramme.
Elevene virket motivert i starten og det virket som om de satte pris på variasjonen i undervisningen. Jeg opplevde at spesielt i starten var det mange som slet med å komme seg inn på wordpress-området. Jeg brukte en del tid på å vise i plenum hvordan man fikk ordnet seg konto, men det var fortsatt en del som slet med det. Jeg løste det ved å hjelpe en og en, samtidig som de andre fikk beskjed om å planlegge sitt gruppearbeid og skrive tekst i Word.
En av gruppene, gruppe F, fant ut at de ville designe sin egen blogg. Det hadde i utgangspunktet vært mitt ideal, men jeg valgte å kjøre en felles blogg for å gjøre det lettere for elevene. Da slapp de å designe bloggen og bruke unødvendig tid på det. Gruppe F startet da arbeidet med sin egen blogg på onsdag. Bloggen deres ble http://genereltombistand.wordpress.com/
Som de selv skrev: Denne bloggen er et forum for faktaopplysninger, nyheter og drøftinger rundt temaet bistand. Vi er 5 elever som går i 3 klasse på Kongsbakken VGS, og vi gleder oss til å kunne lage en blogg som inneholder nyttig informasjon om temaet vi har valgt! =)[10]
En interessant observasjon ved denne gruppebloggen var at de fikk et sterkere eierskap til prosessen enn det de andre elevene gjorde. De arbeidet raskere og bedre. Allerede torsdag 6.1 hadde de fått publisert to innlegg på bloggen sin og begynte å lete etter mer å gjøre. De andre fem gruppene hadde til sammen bare publisert to innlegg på samme tidspunkt. Gruppe F utviklet også et en god kildeliste med bakgrunn i den malen som jeg hadde laget på fellesbloggen.
De andre gruppene kom bedre til etter hvert og fikk til tross for noen tekniske utfordringer publisert flere innlegg. En del av innleggene holdt særdeles høy kvalitet og det var inspirerende som fagperson å se den faglige utviklingen enkelte fikk av å få tid til å fordype seg i et emne. På den andre siden var det enkelte som virket lite motivert og ble kanskje litt “fortapt” uten helt klare rammer (selv om jeg hadde forsøkt å definere så mye jeg kunne).
Da det nærmet seg innleveringsfristen (13.1) begynte det imidlertid å dukke opp flere og flere innlegg. Det er en utfordring for hele skolen at elevene har en tendens til å alltid gjøre ting i siste liten. Kanskje er man ikke flink nok som lærere til å understreke betydningen av strukturert arbeid og det å gjøre ting i god tid? I hvert fall så kan det være en utfordring at for mange elever er vant med å få stadig utsettelser på arbeid som skal gjøres og derfor ikke setter seg ned før rett før innleveringen skal skje, og hvis de da finner ut at det var vanskeligere enn det de trodde er det for enkelt å be om utsettelse.
Da torsdagen kom hadde alle, bortsett fra 3 av 30 elever, levert noe til sine grupper og jeg gjennomførte da presentasjonsrunden. Mens elevene satt i de nye gruppene (gruppe 1, 2, 3, 4 og 5) gikk jeg rundt og hørte på de som jeg var usikre på. Inntrykket var at mange hadde jobbet bra. Da jeg etterpå leste over alle tekstene for å gi en karaktervurdering opplevde jeg at de fleste elevene fikk meget gode og velfortjente karakterer. Det var selvfølgelig synd at ikke alle klarte å levere tekster (de som ikke gjorde det fikk stryk), men det var vanskelig å få kontroll på at alle leverte.
4.3 Evaluering
4.3.1 Elevens evaluering
Jeg valgte å la elevene selv evaluere klasseblogg-prosjektet. Ut i fra et metodisk perspektiv har jeg stor tro på anonym evaluering i stedet for i plenum, av den enkle grunn at det er lettere å være ærlig når man evaluerer anonymt. Spesielt når den personen som skal evalueres, eller viss undervisningsopplegg skal evalueres, også har et karakteransvar ovenfor de som skal evaluere. Det asymetriske maktforholdet mellom elev og lærer kan hindre at elevene er ærlige ovenfor læreren sin.
Jeg valgte også å ha en kvalitativ evalueringsform. Utvalget er såpass lite at en kvantitativ tilnærming ville hatt for mye begrensninger til å gi verdifull data. Jeg kunne kanskje kombinert en kvalitativ metode med en kvantitativ metode, men gjennom litt mer åpne spørsmål ville jeg kunne få elevenes egne refleksjoner rundt arbeidsmetoden og klasseblogg som pedagogisk virkemiddel for en god læringssituasjon.
De tre spørsmålene elevene fikk var:
- Hva synes du om å arbeide med klasseblogg?
- Hva kunne vært bedre med opplegget?
- Skulle du ønske at klasseblogg ble brukt mer eller mindre i faget og/eller i andre fag?
Jeg fikk 25 svar fra elevene. 2 var negative til klasseblogg. 5 var nøytrale og så positive og negative sider. 18 var fra stort sett positive til svært positive. Men de inneholdt også en del interessante refleksjoner og meninger.
| Negative | 8 prosent |
| Nøytrale | 20 prosent |
| Positive | 72 prosent |
De negative elevene
8 prosent, det vil si to elever var kritiske i evalueringen. Den ene eleven skriver at “klasseblogg var kjedelig og individuelt”. Eleven mener også at det hadde vært bedre å ikke ha hatt klasseblogg, og hvis man skulle hatt det så burde elevene få velge tema selv. Eleven ønsker å ha mindre eller aldri ha klasseblogg igjen. Den andre eleven skriver at “jeg likte ikke å jobbe med klasseblogg fordi jeg ikke er glad i å måtte publisere arbeidet mitt for andre. Blogg er også en ukjent sjanger for meg, så det var vanskelig å vite hvordan oppgaven skulle skrives.” Denne eleven ønsket også klarere oppgaver og ville ikke arbeide med klasseblogg igjen.
De nøytrale elevene
20 prosent, det vil si fem elever, var det som jeg vil definere som nøytrale. De skrev stort sett at det å arbeide med bloggen var greit, bra eller OK. De synes at det var en grei avveksling fra den vanlige undervisningen og det var positivt med variasjon. De var positive til lærerens veiledning underveis, men kunne gjerne hatt klarere oppgaver, men satte stor pris på muligheten til å kunne fordype seg i et tema.
En interessant ting med disse elevene var at en del av dem var positive til bloggen som konsept, men veldig skeptisk til at bloggen ble publisert. En elev skriver: “Det burde kanskje ikke vært pålagt for elever å publisere artikler offentlig. Ellers synes jeg arbeidsmåten og tekstlengden var bra”. En annen elev skriver: “Jeg likte ikke at teksten vi skrev måtte publiseres på nettet. Opplegget var bra, men kanskje bloggen kunne ha vært lukket slik at det bare var de i klassen som kunne se det. Blogg burde brukes mindre. Vi kunne alltids lære å lage blogg og innlegg, men ikke publisere det”.
De positive elevene
72 prosent av elevene, altså 18 elever, var positive til blogg. En elev skriver: “Det var veldig bra. Fint verktøy. Greit å kunne lese hva man har skrevet og andre har skrevet. Men mener at den kun skal være åpen for de i klassen. Jeg vil ikke ha det på meg at jeg har lagt ut noe på nettet med mitt navn når det er i en opplæringsfase, og jeg ikke er 100% sikker på at det jeg har skrevet er helt rett.” Til tross for dette ønsker eleven å bruke klasseblogg mer i faget og i andre fag.
En annen elev skrev at “klasseblogg var et friskt pust i den daglige undervisningen. Det var flott å kunne diskutere og samarbeide i grupper og arbeide seg gjennom stoffet sammen”. En elev som likte opplegget sa at “Det var fint at en annen gruppe laget en egen blogg, men letter hvis alt hadde vært samlet på et sted”. Denne eleven var også positiv til mer klasseblogg: “Det kunne gjerne blitt brukt mer. Det er fint med variasjon fra vanlig undervisning. Kunne godt ha blitt brukt i andre fag også, så lenge det ikke tar helt av”.
Enkelte elver var enda mer positive. En elev skriver at “det var en bra alternativ måte å variere undervisningen på. Jeg vil gjerne ha mer klasseblogg. I andre fag også J”. En annen elev sier at “klasseblogg var et lærerikt og et godt alternativt opplegg for læring i skolen. Det var også nytt og spennende, noe som gjorde det interessant. Jeg synes at det er viktig å variere litt i hva man gjør, og klasseblogg er absolutt et godt alternativ.” En tredje elev skrev: “Det var en morsom og annerledes måte å jobbe på. Jeg likte at man får større frihet i forhold til layout, bilder osv. I tillegg fungerte det bra med grupper hvor vi skrev individuelle innlegg”. Jeg vil gjerne ha mer blogging. Også i andre fag. Det føles friere og man kan være mer kreativ”.
Selv om et stort flertall av elevene var positiv, så hadde de også noen ting som de var kritiske til. En elev som var positiv til opplegget mente at det kunne være dumt om man var misfornøyd med oppgaven at alle kan lese den og se hvem som har skrevet den. Så det var ikke noe vedkommende ville gjøre mer av. En elev mente det var greit å jobbe med klasseblogg i en to ukers-periode, men opplegget kunne kanskje ha vart en måned. En siste elev synes det fungerte fint, men mente at det kanskje ble vanskelig å lære noe av de andre elvene siden det var såpass store nivåforskjeller internt i klassen.
4.3.2 Min evaluering
For det første var det en interessant utfordring for min egen del. Jeg hadde store forventninger til prosjektet og jobbet mye for å få det til. Jeg brukte blant annet enn del av juleferien min på å forberede klassebloggen og legge opp den digitale infrastrukturen. Det var åpenbart en del utfordringer der. Jeg tror blant annet at jeg burde ha brukt mer tid på å få absolutt alle detaljene på plass før jeg startet og at jeg kanskje overvurderte elevenes digitale kompetanse. Heldigvis hadde vi såpass god tid at vi ikke lot oss stresse av noen små startproblemer.
En ting som overrasket meg i elevens evaluering var at såpass mange var kritiske til at bloggen var åpen. Jeg må innrømme at dette ikke var en problemstilling jeg hadde tenkt på før jeg startet klassebloggprosjektet. På den ene siden er det ganske logisk at elevenes arbeid burde være lukket. Det ville vært urimelig å forvente at for eksempel elevenes noveller i norsk skulle vært offentlig tilgjengelig på en digital plattform. I hvert fall ikke når det var obligatorisk for elevene å gjøre det. Kanskje kunne man ha hatt arbeider hengende på en “veggplakat” eller lignende, men er enig med elevene i at den digitale verden er annerledes enn det fysiske klasserommet som begrenser seg til elevene som går på samme skole. Når elevenes navn er på bloggen, så etterlater de seg jo digitale spor som vil være tilgjengelig gjennom søkemotorer som Google og Yahoo.
På den andre siden så etterlater de samme elevene ukritisk ut en rekke digitale spor hver eneste dag. Dette skjer gjennom oppdateringer på Facebook og Twitter. Bilder legges ut på de samme sosiale mediene uten at det virker som om det plager dem så mye. I tillegg kan man jo spørre om hva skaden er av å ha publisert et faglig innlegg om et fagtema på en seriøs politisk blogg? Vil det skade eleven på noen som helst måte? Man kan også tenke seg at gjennom å vite at innlegget er noe som skal offentliggjøres og man får karakter (personlig, ligger ikke på bloggen) så fører det til at eleven skjerper seg og bruker ekstra innsats. Det er som sagt en sak med to sider og jeg er ikke sikker på om jeg har en klar konklusjon. Jeg tror kanskje at jeg ville ha gjort den neste bloggen lukket dersom jeg skulle brukt klasseblogg som pedagogisk virkemiddel igjen.
Jeg valgte bevisst at elevene skulle få individuell karakter på bloggen. Grunnen til dette er at jeg ville at alle skulle ha incentiv til å gjøre en skikkelig innsats og ikke gjemme seg bort i en gruppe. Jeg ville vite hvem som hadde skrevet det enkelte innlegg (det kunne de gjøre i samarbeid med andre på gruppen eller alene). Jeg forsøkte også å observere hvordan gruppen arbeidet sammen og hvordan de gav respons til hverandre. Jeg fulgte også de vurderingskriteriene jeg hadde lagt ut på forhånd og som elevene hadde fått. Fordelen med dette er at elevene vet hva som kreves og hvilke kriterier jeg bruker i vurderingen. Jeg opplevde at elevene synes vurderingene var rettferdige og at de gav en grei vurdering. Jeg hadde også sagt at karakteren på bloggen ble en liten del av det samlede vurderingsgrunnlaget. Rett og slett fordi at en prøvesituasjon eller innlevering av et større arbeid gir en bedre mulighet til å vurde de samlede kompetansemålene som ligger i faget.
Et annet element som må vurderes i forhold til bruk av klasseblogg som pedagogisk virkemiddel er tidsbruken. Vi brukte vel 13 timer på dette. Det viser at det er et særdeles tidkrevende arbeid som kanskje derfor ikke passer i alle fag. I for eksempel samfunnsfag (3 timer) og eldre historie (2 timer) så tror jeg at klasseblogg kunne ha vært pedagogisk kjempeinteressant, men dessverre er tidsrammen såpass liten at det av effektivitetshensyn ikke kan forsvares. I andre fag som norsk, fremmedspråk, sosiologi og nyere historie tror jeg det absolutt kan brukes. Men da må man være effektiv i resten av undervisningen. På videregående er det ofte relativt store arbeidsbyrder som man må igjennom i løpet av et skoleår. Da må nesten faglæren prioritere de kompetansemålene som nasjonale myndigheter krever at skal gjennomgåes.
Jeg registrer at mange av elevene har trukket fram at de var positive til klasseblogg fordi de var positive til variasjonen i undervisningen. Jeg kan kanskje selv ofte ende opp med å “forlese” for klassen eller drive klassisk tavleundervisning. Tilbakemeldingene fra anonyme elevundersøkelser (av mine elever) er at elevene liker den formen for undervisning. Likevel har mange i etterkant trukket fram det positive i variasjonen. Etter hvert som jeg har fått mer erfaring som lærer så har jeg registrert at nettopp denne variasjonen er utrolig viktig for elevenes læringsprosess. Man unngår at læring bare skjer mekanisk etter en metode. Eleven lærer seg forskjellige studieteknikker for å å konstruere kunnskap. I den anledning er Piagets tanker om at elevene selv konstruerer kunnskap et relevant teoretisk begrep.
På mange måter er en del av de mest positive elementene ved klasseblogg at det skaper et klart brudd med den ordinære og kanskje litt teoritunge undervisningen. Politikk og menneskerettigheter er tross alt et programfag for 3.klassinger i videregående skole og har en rekke tunge teoretiske og politiske begreper og analyser. For elevene var klasseblogg en måte å selv konstruere sin egen kunnskap basert på de teoretiske kunnskapene de hadde skaffet seg gjennom læreboken og tidligere undervisning i faget. Det kan også nevnes at jeg noen måneder senere brukte en del tid på å lage et rollespill som konstruerte en politisk debatt hvor elevene skulle representere forskjellige politiske partier og på den måten selv forstå de viktigste skillelinjene i norsk politikk. Der igjen så var elevene veldig positive til variasjonselementet i undervisningen. På samme måte som de satte mer pris på den klassiske undervisningen etter å ha hatt klasseblogg og senere rollespill. Balansen mellom det teoritunge og det kreative var nøkkelen til å skape et godt læringsmiljø og tilslutt veldig gode læringsresultater (gruppen gjorde det meget godt på eksamen).
En ting som overrasket meg litt med klassebloggen var elevenes respons. Jeg hadde faktisk trodd at alle skulle være positive. Det er riktignok bra at 72 prosent var positive til klasseblogg, men overraskende at 28 prosent var negative eller nøytrale. Gjennom klassebloggen, som er tilgjengelig for alle, kan elevene komme i ubalanse og dermed søke etter likevekt. Imsen (2005:234) beskriver likevektsprinsippet, eller ekvilibrasjon, som en medfødt, selvregulerende prosess som settes i gang når barnet står ovenfor ”noe det ikke får til å stemme”. Jeg tror at det ukjente med klasseblogg som konsept førte til at mange elever ble usikre på seg selv og hvordan deres innsats ble oppfattet av medelevene. Her er det den samme utfordringen som gjaldt i forhold til offentlig eller ikke-offentlig tilgjengelighet på bloggen.
For min egen del har det gjort det rimelig klart at neste gang jeg bruker klasseblogg, så burde det være ikke-offentlig og så gjøre en lignende evaluering. Samtidig så er nok også en av grunnene til at noen av elevene var negative at de rett og slett ikke er spesielt glad i forandringer i undervisningsopplegget. Det kan være veldig behagelig å motta passivt kunnskap fra læreren eller bare lese om det i boka. Klasseblogg krever mye egeninnsats og mye individuell frihet innenfor noen rammer. Det kan kanskje oppleves som veldig utfordrende for enkelte elever som bedre liker å bli fortalt hva som skal læres og hvordan det skal presenteres i en prøvesituasjon.
4.4 Forbedringspotensiale
Etter å ha gjennomført prosjektet så jeg en noen steder hvor det var forbedringspotensiale. Jeg burde nok på et tidligere tidspunkt krevd mer av elevene. Mange slet med tekniske utfordringer og det ble lett til at noen «snek seg unna». De produserte lite de første timene. Kanskje burde jeg ha hatt et krav om et utkast i løpet av en uke eller noe sånt. For de som arbeidet de leverte fra dag én.
Et annet sted hvor jeg så forbedringspotensiale var på valg av tema. Jeg kunne kanskje ha snevret elevene enda mer inn på et bestemt område for å gjøre det enklere for dem. Samtidig har det en viss egenverdi at de fant sine egne temaer selv.
4.5 Konklusjon
Kan klasseblogg brukes som digitalt verktøy for å sikre god faglig utvikling? Etter min mening er det åpenbart at svaret er ja. Jeg opplevde at klasseblogg fungerte godt som digitalt verktøy fordi det lå forventninger om et sluttprodukt. Elevene visste at de skulle produsere noe og de visste at de kom til å få karakter på dette sluttproduktet.
Elevene var stort sett positive til klasseblogg. Utfordringen, spesielt på en studiespesialiserende skole, er å få alle elevene til å være med på litt «kreative» undervisningsmetoder. Jeg har stor forståelse for at mange elever har store ambisjoner og er skeptiske til gruppearbeid fordi de er redde for at det skal trekke ned karakterene. Mestringsfølelsen som ligger i den ordinære og klassiske læringsmetoden blir utfordret av det ukjente. Det var derfor viktig for meg å understreke at karakteren på klassebloggen bare var en liten del av det samlede vurderingsgrunnlaget. Da ble det slik at mange elever satte pris på variasjonen i undervisningen. Klasseblogg ble et lite «pusterom» fra et ellers teoritungt fag som politikk og menneskerettigheter.
Jeg opplevde også at mange av elevene utviklet sin egen digitale kompetanse. Det var langt i fra alle som hadde erfaring med å skrive blogg eller tekster på internett. Selv om det ikke er kjempevanskelig, så var det god erfaring for dem å oppleve at de mestret det også.
Hvis jeg skulle ha gjort det igjen, ville jeg nok ha måtte ta en helhetsvurdering på om bloggen skulle blitt publisert.
4.6 Kilder
Litteratur
- Imsen, Gunn (2005), Elevens verden, Oslo, Universitetsforlaget
Nettkilder
Jonas Stein 