Bekjennelse fra en kulturinteressert småbarnsfar

Småbarn i fokus

I oktober 2011 ble jeg valgt til kulturbyråd i Tromsø. Å få lov til å jobbe med politikk på et område som jeg alltid har vært svært opptatt av, og i tillegg å bli invitert på konserter, kunstutstillinger, teaterstykker osv. som en del av jobben, er utvilsomt en god kombinasjon. Etter 11 dager som byråd møtte jeg kvinnen i mitt liv. Denne kvinnen er ikke bare vakker, snill og intelligent, hun er også kulturinteressert. Et av de første stevnemøtene vi hadde var på konsert med Nordnorsk Opera- og Symfoniorkester (en annen stor bonus ved kulturarrangementer er at man alltid får ha med seg følge).

I desember 2012 ble vi foreldre til ei lita jente. Der jeg før hadde kunne bruke tid på å gå på kulturarrangementer, høre på nye album eller lese nye bøker, ble tiden brukt på trilletur, bleieskift, barseltreff, leking og forsøk på å ta igjen det permanente søvnunderskuddet.

Jeg elsker å være pappa, men på tross av en snill kone og flink familie som stiller opp for oss så må jeg bare erkjenne at antall kulturbesøk gått betydelig ned. Det er også blitt mye mer tilfeldig hva jeg faktisk får med meg av ny kvalitetskultur. Det er en situasjon mange småbarnsforeldre kan kjenne seg igjen i. Jeg har ikke vært på kino siden TIFF 2014, men jeg har bokstavelig talt sett ALT som går på NRK Super, og har brukt hundrevis av timer på Postmann Pat, Brannmann Sam og ikke minst den russiske kvalitetsserien Masha og Mishka (det nærmeste man kommer Bolshoiteateret i barne-TV-verden).

Derfor vil jeg benytte denne anledningen til å sende en stor takk til alle Tromsøs festivaler på vegne av alle oss kulturinteresserte småbarnsforeldre. Ansatte og frivillige på festivalene tar seg tid til å gå igjennom flere tusen filmer, konserter, album, bøker, utstillinger, teatermanuskript bare for å finne akkurat de godbitene som vi burde få med oss. Ikke bare det. For at vi småbarnsforeldre skal spare tid på reise, så henter de alle disse fantastiske kunstnerne til Tromsø fra Moskva, Chicago, Tokyo, Paris og Sydney. Hvis vi småbarnsforeldre først kommer oss på reise, ender det nok oftere med chartertur til Kreta enn kulturstorbyweekend i for eksempel New York.

Nordlysfestivalen er en av disse festivalene som vi kulturinteresserte småbarnsforeldre skal prise oss lykkelige for at vi har i Tromsø. Nok en gang fylles byen med fantastiske kulturaktører fra hele verden som vi burde få med oss. Jeg kan ikke love at jeg får med meg alle konsertene på Nordlysfestivalen. Men jeg og min kone skal forsøke å få med oss i hvert fall 2-3 konserter, og vi kan jo trøste oss med at om bare noen år er lille frøken gammel nok til å begynne på Kulturmiks på Kulturskolen. Så da kan våre fremtidige kulturopplevelser bli betydelige flere, og inkludere hele familien.

Reklame

Bibliotek for fremtiden

Hovedbiblioteket i Tromsø

26.mars skal kommunestyret i Tromsø behandle byrådets forslag til ny bibliotekplan. Med denne planen legger vi grunnlaget for et bibliotek for fremtiden.

Konseptet bibliotek er en grunnstein i vårt demokrati, systemet er tuftet på tillit mellom myndighetene og innbyggerne. Bibliotek handler om å gjøre kunnskap og kultur tilgjengelig og gratis for alle innbyggere, uavhengig av hvilke økonomiske- og individuelle ressurser som innbyggeren har.

Basert på disse kjerneverdiene har bibliotekene endret seg enormt de siste tiårene. «Hysj-kulturen» er borte. I dag er biblioteket en møteplass, og det er i store deler av biblioteket akseptabelt å snakke med normal «innestemme». Det foregår en mengde arrangementer og aktiviteter i bibliotekene våre i tråd med formålsparagrafen i ny biblioteklov. Det er slutt på den tiden hvor man bare lånte bøker. Samtidig er samfunnet fortsatt i endring og framtidas bibliotek må dekke nye behov og være innstilt på å ta i bruk ny teknologi. Utlån av e-bøker som vi har innført i Troms i samarbeid med fylkesbiblioteket og kommunene, er et godt eksempel på dette.

I Tromsø kommune er vi heldig og kan legge fram en bibliotekplan tuftet på mye godt arbeid som er gjort før vår tid. Politikerne som på 90-tallet tok initiativ til det nye rådhuset og gjorde det mulig å bruke gamle Fokus kino til bibliotek, har bidratt til at vi i dag har en av landets mest profilerte biblioteksbygg og et ikon for Tromsø. Samtidig forplikter dette oss til å fylle hovedbiblioteket og våre filialer med førsteklasses innhold og økt tilgjengelighet. Det nye hovedbiblioteket har vært i drift i snart ni år og ble av Dagbladets lesere i 2008 kåret til landets beste bibliotek. Slikt forplikter.

Bibliotekene i Tromsø har mange dedikerte og dyktige ansatte. Fremtidens bibliotek er avhengige av at de får anledning til å holde sin kunnskap ved like. Planen tar til orde for å prioritere dette arbeidet.

Ett av de viktigste grepene som tas i den nye planen, er at vi fra høsten 2014 skal åpne hovedbiblioteket, Kroken bibliotek og Tromsdalen bibliotek fra kl. 08 til kl. 22 hver eneste dag hele året rundt. Dette skal vi få til ved å kombinere ny teknologi med bibliotekets grunntanke; tillit. Ny teknologi gjør det mulig å bruke innbyggernes lånekort som nøkkel for å låse seg inn på biblioteket utenom den bemannede åpningstiden. Vi vil bygge på det gode tillitsforholdet som finnes i dag, og vi tror vi skal klare å skape en felles åpen arena, hvor brukerne tar ansvar og sørger for at fellesskapets verdier blir tatt vare på. Det er lett å bli begeistret for en fri tilgjengelig møteplass fylt med masse god kultur. Selv om vi allerede har en av landets beste åpningstider, vil den samlede åpningstiden økes med 153% hver uke. Fra rundt 115 timer åpent til 294 timer. Har du behov for kompetansen til de ansatte, vil de være like mye på jobb som i dag, mens tidlig på morgenen og seint på kvelden er tilbudet ubetjent. Ordningen krever investering i nytt selvbetjenings- og overvåkningsutstyr, mens driftsutgiftene er små.

I februar 2014 var ansatte ved bibliotekene og politisk ledelse på studiereise i København hvor en ordning med selvbetjente bibliotek ble opprettet for flere år siden. Det som overrasket oss mest var hvor lite kontroversielt dette var. Våre danske kollegaer tok det nesten som en selvfølge at bibliotekene skulle være åpne så lenge som mulig. Biblioteksbyggene tilhører tross alt kommunens innbyggere. Vi reiste til København som nysgjerrige og kom hjem som entusiaster.

Tromsø kommune er mer enn bare Tromsø by, og det er viktig at vi kan gi et godt bibliotektilbud til alle. Vi har to distriktsfilialer som drives i samarbeid med skolene på Brensholmen og i Lakselvbukt. Vi vil beholde disse og vi ønsker i planperioden å gjøre dem bedre tilgjengelige for befolkningen om kvelden.

Bokbussen til biblioteket som sprer leselyst og leseglede er en 1995-modell. Den betjener i dag kommunens ytterområder, og i samarbeid med fylkeskommunen, skolene i Karlsøy kommune og Malangseidet i Balsfjord. Nå får vi endelig mulighet til å bytte den ut i en bedre og mer moderne bokbuss som kan betjene barn og voksne som ikke har lett tilgang til bibliotektjenester. Kvaløya er ei øy med like mange innbyggere som mange byer i Nord-Norge. Vi er svært glade for at bibliotekplanen også varsler en utredning av bibliotek på Kvaløya.

Biblioteket er en viktig bærer av vårt demokrati, vår kultur og vår kunnskap. Et godt bibliotek gjør Tromsø til en bedre by å bo i. Den tidligere danske kulturminister Elsebeth Gerner Nielsen ble spurt om det er områder av kulturlivet som fortjener mer oppmerksomhet i offentligheten: «– Bibliotekerne! Det er den vigtigste kulturinstitution overhovedet. Fordi alle mennesker kommer her. Og det synes jeg er så dejligt. I en helt almindelig provinsby kan man på biblioteket møde hele verden – unge og ældre med vidt forskellige kulturer og social baggrund, som alle er der for at blive klogere på et eller andet. Også på hinanden».

Velkommen til fremtiden – velkommen til biblioteket!

Paul Henrik Kielland, biblioteksjef

Jonas Stein, byråd for næring, kultur og idrett

Hva bør skje med Kulturhuset?

Dagens store nyhet i Tromsø er at styret i Kulturhuset KF trekker seg med umidelbar virkning. Det er ufattelig trist at en ny skandale rammer et kommunalt selskap, bare en måned etter at Visit Tromsø gikk konkurs. Det har blåst rundt Kulturhuset i det siste. Og etter at ordfører Arild Hausberg gikk kraftig ut mot Kulturhussjef Nora Kiil i et intervju med Nordlys, føler ikke styret at de har den tillitten de trenger.

– Vi kjenner oss ikke igjen i Hausberg sitt utspill om at vi klager. Vi har fulgt opp økonomiske pålegg og kulturvedtekter. vi føler at vi har gjort en god jobb, sier Olsen.

Jeg har selv vært ute i Nordlys og kritisert Hausberg for dette utspillet. Det er viktig at man som eier (Tromsø kommune eier verdier for flere milliarder kroner) alltid opptrer så profesjonelt som mulig. Ingen privat bedrift kunne overlevd med en eier som gikk til frontalangrep på sin daglig leder og sitt styre på den måten Hausberg gjorde det. Konsekvensen ser vi nå. Tromsø har mistet et meget kompetent styre og Hausberg har fått seg nok ei svær ripe i lakken.

Men hva bør skje fremover? Jeg har noen tanker rundt hva som bør skje, men er veldig åpen for innspill og idéer. Her er noen av mine tanker:

1. Det må et nytt styre, men det viktigste er at det ikke er nok en kamerat-ansettelse i Ap. Nå styres Tromsø Parkering, Tromsø Symfoniorkester, Tromsø Havn og Visit Tromsø (ihvertfall det som er igjen av det) av Ap-politikere. Det finnes dyktige folk i Ap, men jeg tror langtifra at alle gode styreldere er Ap-folk. Nå trenger man først og fremst folk som er kompetente, frittalende og som vil være med på ryddejobben i Kulturhuset.

2. Forvaltning av eiendomsmassen må skilles fra driften. Daglig leder på Kulturhuset bør fokusere på kulturopplevelser, ikke eiendomsdrift. Rådhuset ligger vegg i vegg, og de som forvalter eiendomsmassen på Rådhuset og biblioteket (enheten Eiendom) kunne lett forvaltet Kulturhuset.

3. Vi trener nye leietagere. Nord-norsk symfoniorkester bør inn som leietager. Det går rykter om at symfoniorkesteret vil inn å styre bygget. Det bør ikke skje. En by som Tromsø trenger en kulturell storstue. Det er det Kulturhuset KF (eller aller helst AS) bør være. At man i tillegg har leietagere som er med på å gi merverdi til Kulturhuset er bare positivt.

4. Er det plass til studentene? Dette er også et viktig spørsmål som bør vurderes. Studentene er interessert i å flytte fra Driv. Kan det være at de får en del av Kulturhuset, være en god løsning? Der igjen er det viktig at studentdelen eventuelt blir en del av Kulturhuset og kanskje har en del, men ikke hele huset.

5. Gjennomgåelse av alle kontrakter. Jeg vil virkelig berømme Mister T. som har fått den gamle Teaterkaféen til å bli en meget god og velfungerende café Sånn. Likevel bør Kulturhuset gå igjennom kontraktene der og se hvordan tjener det eierens interesser.

6. Gjennomgang av kommunens inntekter/utgifter med Kulturhuset. Vi vet at kommunen bruker 6,75 mill på Kulturhuset hvert år. Samtidig bør vi også se på de inntektene vi får gjennom bl.a. 70% av deres momskompensasjon for å få et helhetlig bilde. Hvis kommunen tar på seg forvaltning av eiendomsmassen blir regnestykket mye enklere og vi kan se på hvor mye vi faktisk bruker på å opprettholde en kulturell storstue i Tromsø.

Hva tenker du? Har du noen kommentar/innspill til hvordan vi som by kan gjøre Kulturhuset bedre? Jeg er åpen for alle innspill og lover å ta med alle gode innspill videre til kommunestyret når vi skal diskutere Kulturhusets fremtid!

Tidenes dans – men med litt ettertanke

Folk sier ofte: They don’t make them like these anymore. Det har sjeldent vært mer sant enn i dette tilfellet. Denne dansen fra Never Gonna Give You Up med 80-talls helten Rick Astley er helt priceless. Det morsomste er nesten introen som er så 80-talls som det går ann.

Det er likevel noe interessant med denne låta. Den er blitt en stor hit på YouTube med over 150 millioner treff. Jan Omdahl i db.no skriver i dag om en av låtskriverne, Pete Waterman, som bare har tjent 11 pund på 154 millioner treff.  Dette er en av paradoksene med fildelings-debatten. Jeg mener oppriktig at det er veldig problematisk dersom man ikke klarer å sikre artister og opphavsmenn (og kvinner) noen inntekter. Nå er kanskje ikke Waterman med en halv milliard på bok det beste eksemplet, men det er utvilsomt en utfordring.

På den andre siden er antipiratens korstog mot fildeling en enorm trussel mot ytringsfrihet, personvern osv. Det er heller ikke en vei å gå. Dessuten tviler jeg på at så mange ville hørt om Rick Astley i 2009 som man nå gjør. Han var en «has-been» og nå er i ferd med å bli en kult-helt på nettet.

Jeg har tidligere tatt til ordet for en modifisert Spotify-modell med tvangslisensordninger som sikrer at all musikken kommer på Spotify. Nå er det mange som stiller spørsmål ved om Spotifys forretningsmodell iogmed at lisensen til opphavsmennene er for høye i forhold til inntjening. Her kommer vi tilbake til Rick Astley og Pete Waterman. Det er flott at folk tjener penger på musikk, men må det bety at den store forskjell for en artist er om han eller hun har 1 milliard eller 10 milliarder på bok. På samme måte som at det er helt greit at fotballspillere tjener mindre når færre folk er interessert i å betale dyre billetter og høye sponsorsummer, må det være helt greit at artister tjener mindre enn det de gjør i dag når gårdagens forretningsmodell ikke lengre fungerer.

Hva mener du? Er dette riktig vei å gå? Eller er det fir fildeling? Eller trenger man streng håndhevelse av dagens lovverk?