Tag Archives: Krf

Forskjell på blågrønt og blåblått

bluegreenNorge trenger en ny regjering fra høsten av. Men det er stor forskjell på hvilken regjering vi får. Det er forskjell på blågrønn regjering med et sterkt sentrum og et blåblått styre med bare Høyre og Frp.

Landet trenger på en rekke områder en ny kurs etter 8 år med rødgrønn regjering. Dagens regjering har ingen vilje til å modernisere offentlig sektor, skape et mer fleksibelt og moderne arbeidsliv eller gjennomføre virkelige løft for kunnskap gjennom å satse på skole og forskning. Det er et paradoks at regjeringen Stoltenberg som lovet å fjerne fattigdom med et pennestrøk og ikke skulle gi en krone i skattelette før det skinte av eldreomsorgen, etter 8 år ikke har klart det. Dette på tross av at staten Norge har hatt formidable inntekter, spesielt fra olje og gassnæringen, og statsbudsjettet har økt fra om lag 600 milliarder kr til nå å være på 1065 milliarder kr.

At landet trenger en ny regjering er noe ikke bare borgerlige politikere er enige om, men som også understrekes av samtlige meningsmålinger i 2013. Et klart flertall av velgerne vil stemme på et av de borgerlige partiene. Men det er ikke det samme hvilken kurs vi får. Selv om de borgerlige partiene er enige på en rekke områder er det også flere områder hvor det er betydelige forskjeller og det er åpenbart at et sterkt Venstre vil bidra til en mer sosial, liberal og grønn profil på en ny regjering.

Venstre har alltid hatt et sterkt sosialt engasjement. Vi har lenge brukt slagordet «mer til de som trenger det mest». For oss handler ikke sosialt engasjement om å dele ut enda mer velferdsgoder til middelklassen. Vi har et oppriktig engasjement for de som faller utenfor det etter hvert så voluminøse velferdssamfunnet. Skal man lykkes i kampen mot barnefattigdom og ruspolitikk er man nødt til å endre systemer og målrette tiltakene på en helt annen måte enn det som gjøres i dag. Politikerne må sette mennesker foran systemet.

Det viktigste politikerne kan og bør gjøre for Norge er å føre en offensiv miljø- og klimapolitikk. En politikk som gjør oss mindre avhengig av fossil energi er ikke bare bra for klimaet, men også for norsk næringsliv. Dagens todeling av økonomien, med en oljeøkonomi som presser opp lønns- og prisnivået gjør landet altfor avhengig av oljeindustrien.

Det er et stort paradoks at Venstre i miljøpolitikken på Stortinget har kommet lengre i fellesforslag med Høyre, Krf og Frp enn den politikken som føres av Stoltenberg-regjeringen. Det er ingen tvil om at en blågrønn regjering vil være en mye bedre regjering for miljøet enn dagens rødgrønne regjering og en blåblå regjering.

På en rekke områder vil en blåblå regjering føre politikken for langt til høyre. Høyre og FrP har rett i at man i større grad må bruke kapasiteten som finnes i det private helsevesenet. Samtidig er det offentlige helsevesenet bærebjelken og sikkerhetsnettet i vårt samfunn. For mye privatisering vil kunne gå utover denne vitale infrastrukturen. Når Berit fra Båtsfjord våkner om natten med hjerteinfarkt trenger hun ikke en rask timebestilling hos Volvat i Oslo, men rask og kvalitetssikker behandling i på sykehus i nærheten av seg.

Venstre mener også at fedrekvote er bra for barn, mor, far, næringsliv og samfunnet. At Høyre og Frp går til valg for fjerne denne retten til norske fedre er en av mange grunner til at velgere som vil ha regjeringsskifte heller bør velge Venstre. Før fedrekvote ble innført i 1993 tok kun to prosent av norske menn ut foreldrepermisjon. I dag tar over 90 prosent av fedrene ut permisjon. Det nyter alle godt av. Barna får gode relasjoner til begge foreldre, pliktene hjemme blir jevnere fordelt, og kvinner får bedre muligheter i arbeidslivet.

I kulturpolitikken er det også åpenbare forskjeller. En av grunnene til Venstre kunne akseptere samarbeid med Frp i Tromsø var at vi fikk klare garantier for at det fortsatt skal føres en offensiv kulturpolitikk. Vi er stolte over to år med blågrønn kulturpolitikk og de mange resultatene som er levert. Et sterkt Venstre i en ny, borgerlig regjering vil sikre mangfold og frihet i kulturlivet!

Nå er det rundt en uke til valget og alt av meningsmålinger tyder på at det blir en ny regjering. Det er bra for Norge. Til syvende og sist er det velgerne som kommer til å avgjøre hvilken type regjering vi får; blåblå eller blågrønn. Et sterkt sentrum, med Venstre i spissen, vil garantere for en ny blågrønn regjering med sterkt sosialt engasjement, moderne miljøpolitikk og en offensiv kulturpolitikk.

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Ideologi, Kultur, Sosialpolitikk, Venstre

Fedrekvote er bra

imageFedrekvote er bra for barn, mot, far, næringsliv og samfunnet. At Høyre og Frp går til valg for fjerne denne retten til norske fedre er en av mange grunner til at velgere som vil ha regjeringsskifte heller bør velge Venstre.

Før fedrekvote ble innført i 1993 tok kun to prosent av norske menn ut foreldrepermisjon. I dag tar over 90 prosent av fedrene ut permisjon.  Det nyter alle godt av. Barna får gode relasjoner til begge foreldre, pliktene hjemme blir jevnere fordelt, og kvinner får bedre muligheter i arbeidslivet.

Den viktigste bærebjelken i vårt velferdssamfunn er at Norge har blant verdens høyeste andel av kvinner i arbeidslivet. Men dette er ikke noe som har kommet av seg selv. For at begge foreldre skal delta i arbeidslivet krever det at begge foreldre tar ansvar for hjem og barn. Det er også et selvstendig poeng at man ikke er for lenge utenfor arbeidslivet. All forskning viser at jo lengre tid en person er utenfor arbeidslivet, jo lengre blir veien inn igjen.

Det blir hevdet at dagens ordning er en tvangsordning som ikke er fleksibel. På mange områder har Norge en av verdens mest fleksible ordninger. Av 59 uker (med 80% dekningsgrad) så er 17 uker forbeholdt mor (3 av disse er ukene før fødselen) og 14 uker forbeholdt far. 28 uker står familien helt fritt til å disponere hvordan de vil selv. Familien står også helt fritt til å bestemme om de vil ta ut en dag eller to i uken over en lengre periode eller ikke. De 14 ukene som er forbeholdt far innebærer ikke at far MÅ bruke denne rettigheten. Fedrekvoten er altså ikke statlig tvang, men et incentiv og en mulighet for at far også skal kunne være hjemme med barnet.

Den reelle utfordringen for barnefamilier er at NAV-systemet er så ubegripelig rigid og formalistisk at det å gjøre endringer i permisjonen oppleves som usedvanlig byråkratisk og vanskelig. I nettbanken kan man gjøre omtrent alt man vil ved enkle tastetrykk, mens når man forholder seg til NAV er det søknadsskjemaer som sendes frem og tilbake i posten og som etter noen ukers saksbehandling ender opp med et formelt vedtak. Denne prosedyren må man igjennom for hver lille endring.

9.september er det stortingsvalg. Jeg håper virkelig at vi får et nytt stortingsflertall og en ny regjering som er villig til å modernisere offentlig sektor. Men samtidig er det ikke alt som bør kastes på bålet. Venstre vil, som eneste parti på borgerlig side, beholde fedrekvoten og ha en tredeling av permisjonen. Det er en av mange gode grunner til å stemme på Venstre. 9.september skal jeg også starte med å ta ut min fedrekvote. Jeg gleder meg både til stortingsvalg og pappaperm.

13 kommentarer

Filed under Ukategorisert

Sentrums rolle i norsk politikk

Sentrumspartiene er en fellesbetegnelse på Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Både Sp og Krf er dannet som utbrytere av Venstre, og det forklarer hvorfor det er en del historiske fellestrekk mellom disse partiene. Partiene har historisk stått på linje i målsaka (for nynorsk), for periferi i sentrum-pereferikonflikten og for blandingsøkonomi.

Helt siden Gerhardsen-regjeringen mistet flertallet (med SF) i 1965 har veien til makt i norsk politikk gått gjennom sentrum. Enten gjennom flertallsregjeringer (Borten, Willoch eller Stoltenberg II) hvor et eller flere sentrumspartier har vært en del av en koalisjonsregjering eller sentrumsregjeringer (bestående av sentrumspartier som Korvald og Bondevik) eller mindretallsregjeringer (Brattli, Brundtland, Willoch og Stoltenberg I) som har vært avhengig av støtte fra sentrum i sak til sak og i budsjettsaker.

Dette har ført til at sentrumspartiene har hatt stor politisk innflytelse på spesielle saksområder. Krf har hatt stor innflytelse på norsk alkoholpolitikk (avgifter og Vinmonopol), familiepolitikk (kontantstøtte) og i bistandspolitikk. Mens Sp har hatt mye innflytelse på norsk distriktspolitikk (kommunestruktur og overføringer) og i landbrukspolitikk (subisider). Venstre var små på 70, 80 og 90-tallet, men har hatt innflytelse på f.eks. rammevilkår for småbedrifter (fjerning av delingsmodell) og under Bondevik II-regjeringen hadde Venstre 3 statsråder med bare to storingsrepresentanter.

Sentrumspartiene har ofte hadd en modererende (eller konserverende) rolle i norsk politikk. Høyre har f.eks. alltid måtte søkt mot sentrum. Derfor ble velferdsstaten videreutviklet og ikke redusert på 60-tallet under den borgerlige regjeringen. Liberaliseringen på 80-tallet gikk ikke så hurtig fram som f.eks. Willoch ønsket.

Inntil i 2005 har sentrumspartiene samarbeidet med sentrum eller med Høyre for regjeringsdannelse. At Senterpartiet valgte å samarbeide med sosialistisk side i det rødgrønne regjeringsprosjektet har etter mange mening svekket sentrums rolle i norsk politikk. Dette «tvinger» sentrumspartiene til å velge side. Før valget i 2013 har Venstre nå signalisert at partiet ønsker en en ny grønn, liberal og borgerlig regjering.

Et sentrum?

Det er all grunn til å spørre seg om det finnes et politisk prosjekt i sentrum av norsk politikk? Etter min mening er det svært tvilsomt. Den eneste klare fellessaken er at alle partiene er for nynorsk. Uansett hva du mener om nynorsk er det ikke nok til å bygge et større politisk prosjekt. I tillegg kan det nevnes at alle tre partiene ønsker en mer offensiv miljøpolitikk.

Grunnen er nok at både Venstre og Senterpartiet har utviklet seg. Venstre i en mer liberal retning både i verdispørsmål og i økonomisk politikk. Senterpartiet har nok blitt «rødere» og mer strukturkonservativ. I en rekke saker som kommunestruktur, EU-spørsmål, handelspolitikk, stat/kirke, rovdyrpolitikk er helt uenig. Krf har også en del uenigheter med spesielt Venstre i en del verdispørsmål.

Mot 2013?

Et av de store spørsmålene i norsk politikk er hvilken vei sentrum vil velge i 2013. Gjennomsnittet av de siste meningsmålene viser at Høyre og Frp trenger Venstre og/eller Krf for å danne flertall. Venstre har allerede signalisert at partiet ønsker en ny regjering og det er all grunn til å tro at Krf ønsker det samme. Det er naturlig at opposisjonspartiene til en flertallsregjering som snart har holdt sammen i 8 år forsøker å danne et alternativ, selv om det er politiske utfordringer mellom sentrum og Frp (bistand, miljø, asyl og innvandring).

Det interessante vil være hvilke politiske gjennomslag og politiske posisjoner sentrumspartiene vil kreve for å støtte en slik regjering? Venstre har signalisert en del i sin landsmøteuttalelse og det samme vil nok Krf også gjøre. Dersom den rødgrønne regjeringen mister flertallet er det også krefter i Senterpartiet (representert ved Ola Borten Moe og Senterungdommen) som nok vil ønske et styrket sentrum som politisk kraft.

Et annet spørsmål er om sentrumspartiene vil klare sperregrensen (og dermed få utjevningsmandater som fort betyr 4-5 ekstra representanter). Alle tre partiene har på enkeltmålinger vært under sperregrensen på 4,0%. Krf og Sp har en utfordring med at befolkningen urbaniseres og at det kommer nye velgergrupper hvor disse partiene står svakere. Venstres utfordring er at partiet sliter med «utro» velgere og i motsetning til Sp og Krf har et mindre antall kjernevelgere. Krf har f.eks hele 35 000 medlemmer.

Uansett hvordan valget går i 2013 er det stor sannsynelighet for at et eller flere sentrumspartier, som så ofte før, vil sitte med nøkkelen til hvilken regjering vi får.

15 kommentarer

Filed under Ukategorisert

10 gode grunner til å velge Venstre fremfor Krf

korsDet er noen gode grunner til å velge KrF. De vil øke bistandsbudsjettet, og har også ganske god klimapolitikk. Men det finnes langt flere grunner til å velge Venstre fremfor KrF. Her kommer 10 av dem.

1. KrF er motstandere av vår felles ekteskapslov, og vil reversere denne. Her er Venstre på en helt annen planet enn KrF. Vi mener det er grunnleggende at homofile og heterofile har de samme rettighetene.

2. KrF vil forby abort. Venstre mener dette dette vanskelige spørsmålet ikke bør besvares og bestemmes politisk, men av hver enkelt menneske. Venstre mener derfor at kvinner skal kunne bestemme over egen kropp ved at abort fortsatt skal være tillatt inntil 12. uke i svangerskapet.

3. KrF er tilhengere av blasfemiparagrafen. Venstre er sterke forkjempere for ytringsfriheten.

4. KrF er mot kommunesammenslåing. Venstre vil ha en kommunereform for å sikre sterke kommuner som kan gi mer desentralisering av makt og tilby mer forebygging og velferdstjenester i folks hjemkommune.

5. KrF vil ikke la homofile adoptere. Dette skal visstnok være av hensyn til barna. Venstre ser at det er tusenvis av homofile mennesker med masse ansvarlighet og kjærlighet som ønsker å adoptere barn. Ettersom adoptivforeldre må gjennom et nåløye etter en lang søknadsprosess – der hensynet til barna alltid veier tyngst – fører Venstres politikk på dette området til at hensynet til flere barn blir ivaretatt. Samtidig får flere oppleve gleden av å være foreldre.

6. KrF er motstandere av medikamentbruk i rusbehandlingen. Venstre erkjenner at ikke alle rusavhengige kan bli friske uten medikamenter som demmer opp for sterke abstinenser. Selv om ikke-medikamentell behandling skal være det primære, mener Venstre at medikamenter må kunne brukes der det trengs. Hvis ikke vil enda flere rusavhengige stå uten hjelp, noe som vil få katastrofale konsekvenser.

7. KrF er sterke motstandere av sprøyterom. Sprøyterommet i Oslo har sørget for trygghet og færre overdoser, samtidig som avstanden mellom brukerne og behandlingsapparatet har blitt mindre slik at mange har kommet inn i et behandlingsløp. Venstre var det første partiet som ble forkjempere for sprøyterom, og vil tilby dette også i andre byer, bl.a. Bergen.

8. KrF blander religion og politikk. Venstre mener at religion er en privatsak.

9. KrF er sterke tilhengere av kristen formålsparagraf i skolen. Venstre mener skolen skal være livssynsnøytral. Skolen skal ikke favorisere religioner. Igjen: Religion er en privatsak.

10. KrF er kristenkonservative. Venstre er liberale. Les mer om hva det vil si å være liberal her.

3 kommentarer

Filed under Ideologi, Liberale verdier

V+H+Krf tar over etter Jens!

Lars Sponheim og Venstre tar over etter Jens etter valget

Lars Sponheim og Venstre tar over etter Jens etter valget

Mye av debatten i sommer har handlet om Ap-folk som prøver å skremme velgerne til å stemme rødgrønt. Senest på de rødgråe partiledernes pressekonferanse hvor det eneste de gjorde var å advare mot Frp i regjering og servere gammelt nytt. Som Stein Kåre Kristiansen i TV2 skriver: Ingen nye tanker. Ingen nye forslag. For meg hørtes pressekonferansen med de rødgrønne lederne i dag mest av alt ut som et sammenhengende, selvtilfreds gjesp. Det blir det ikke mange nye velgere av.

Det virker som adm.dir i A/S Norge, Jens Stoltenberg, har tatt mottoet til Ludvig den 15. hoff: Après nous le déluge (etter oss kommer syndefloden). Deres valgkamp handler om å advare folk mot hvor grusomt Norge kommer til å bli hvis det kommer en ny regjering og sier at det blir Frp-politikk som kommer til å dominere. Dette er selvsagt feil, ganske enkelt fordi Frp ikke kommer til å ha et flertall bak sin politikk på Stortinget. Venstre og Krf er krystallklare på at det er uaktuelt å støtte en Frp-regjering. Det må også et politisk jordskjelv til for at Høyre+Frp får flertall. Det nytter ikke om 25% ønsker din politikk, hvis 75% er mot den. I miljøpolitikken er Frp totalt ute og kjører. Det er en grunn til at NU kårer Siv Jensen til årets miljøversting. Frps syn på det flerkulturelle Norge er så langt unna det anstendige borgerlige sentrum som man kan komme.

Men landet trenger absolutt en ny regjering. Vi trenger en sulten regjering som vil gjøre noe for å nå lavutslippsamfunnet, vil bygge kunnskapsøkonomien og som faktisk er glad i små- og mellomstore bedrifter. Dette kan kun skje med en anstendig borgerlig regjering bestående av Venstre, Høyre og Krf.

Så hva skjer etter 14.september? De rødgrønne mister sansynligvis flertallet. Jens Stoltenberg kan prøve å fortsette å styre, men vil bli kastet på statsbudsjettet. Hvis Jens kaster kortene og han ber kongen om å be Siv Jensen om å danne regjering, vil Frp-regjeringen falle med en gang, fordi den vil ha et parlamentarisk grunnlag mot seg (SV+Sp+Ap+Krf+V). Da er det V+H+Krf sin tur. Disse partiene har gjort store forlik med Ap & co og vil kunne komme med enighet med Frp i skattepolitikk og rammevilkår for bedriftene. Selv om Frp ikke vil støtte en regjering de ikke er en del av, hvem tror at Siv Jensen vil kaste en borgerlig regjering for å få inn sin erklærte hovedfiende, Jens Stoltenberg? Det sikreste for en ny regjering og ikke minst anstendig og god liberal og borgerlig politikk er å stemme på Venstre eller de to andre borgerlige partiene. Jeg avslutter denne bloggposten med noen gullkorn fra Dagsavisens kommentator, Hege Ulstein:

Lars Sponheim er noe av det festligste norsk politikk har å by på. Når han er i form, er han noe så sjeldent som en standupkomiker med IQ. I går oppsummerte han Venstres siste fire år. En journalistkollega innrømmet glatt at han hadde betalt inngangspenger for å høre på dersom Venstre hadde krevd det. Selv satt jeg der og ønsket at noen kunne finne opp en snakkende Lars-Sponheim-dukke til å ha på kjøkkenhylla hjemme.

Ikke nok med det. Stoltenberg er så visjonsløs og pinglete at man ikke hører hva han sier. «Jeg var ute og kjørte traktor i går da Stoltenberg var på radioen. Ja, jeg måtte jo skru ned turtallet for i det hele tatt å høre hva han sa. Tenk det, han klarer ikke å overdøve en traktor engang!»Det klarer Sponheim, for å si det sånn.

Kampen om valgkampen utkjempes denne uka. Ap og Frp vil gjerne være hovedmotstandere. Det gir dem oppmerksomhet og det virker mobiliserende for begge partiers velgere. Sponheim og de andre sentrumspartiene frykter at denne konflikten skal dominere. Derfor må de minne velgerne på at det er sentrumspartiene som er på vippen, også etter valget. Paradokset er at Sponheims analyse er den riktigste – men det er Jensens og Stoltenbergs oppkonstruerte konflikt som kommer til å dominere valgkampen.

Forøvrig takk til SV-kandidaten Snorre Valen som takket være sine tåpelige twitter-meldinger inspirerte meg til å skrive denne posten.

10 kommentarer

Filed under valg09, Venstre