Tag Archives: frp

Rødgrønn forakt for lokaldemokrati

e8I de siste dagene har vi opplevd et siste snev av rødgrønn desperasjon. Miljøverndepartementet vil nå gripe inn fordi rødgrønne stortingsrepresentanter er misfornøyde med trasévalget til kommunestyret i Tromsø. Historikken er at det har vært en lang debatt om østre eller vestre alternativ. Først ble østre trasé valgt, deretter ble vestre valgt (i 2009), men da reguleringsplanen for vestre trasé ble behandlet i april 2012 valgte et stort flertall av det nye kommunestyret  (27 (V+H+Frp+Krf+SV) mot 16 stemmer (Ap+Sp+Rødt+MDG)) følgende:

  1. Forslag til reguleringsplan 1754 for E8 Sørbotn – Laukslett godkjennes ikke.
  2. Kommunestyret ber Statens vegvesen fremme reguleringsplan for ny trase E8 på strekningen Laukslett – Sørbotn i henhold til østre trase. Dette for å ivareta de trafikale forholdene vedrørende strekningen Fagernes – Lyngseidet og eventuell tunnelløsning i området Nordbotn-Tromsdalen.
  3. Kommunestyret ber Statens vegvesen lage en overordnet og helhetlig utbyggingsplan for E8 i Tromsø kommune. Planen skal inneholde kostnadsoverslag og prioriteringsliste for hver delutbygging, herunder også eventuell tunnelløsning i området Nordbotn – Tromsdalen.

Det er et stort flertall i kommunestyret for østre trasé, og det vil det sannsynligvis være nesten uansett fordi alle de borgerlige partiene og Tromsø SV ønsker det. Disse partiene ser trasévalget i et større perspektiv og hvordan det kan harmonere med langsiktige veiløsninger som Ullsfjordforbindelsen og en eventuell fremtidig Tindtunnell. Derfor virker den statlige overkjøringen ekstra provoserende.

Det største paradokset er likevel hvordan stortingskandidat for Troms SV, Torgeir Knag Fylkesnes, og statssekretær fra SV Ellen Øseth (fra Tromsø), skryter over hvordan de nå overkjører lokaldemokratiet og sitt eget lokalparti. SV viser at de egentlig er like opptatt av sentralstyring som Arbeiderpartiet og mener at avgjørelser tas best i Oslo.

Det verste med denne saken er likevel hvordan Irene Lange Nordahl (Sp), nok en gang har brukt sin stortingsposisjon til å undergrave Tromsø og Troms. Hun har tidligere brukt sin posisjon til å ødelegge RDA-ordningen. Denne gangen er det arbeidet med ny E8 som skal ødelegges. Hvilke positive saker har hun levert for Tromsø i løpet av sine fire år på Stortinget? Hun har stort sett brukt sine kontakter med Sp-topper i regjeringen til å ødelegge for Tromsø og fylket. Nå er det valg om bare 5 dager og jeg håper virkelig at utjevningsmandatet fra Troms går til Irene Dahl (V) enn til Irene Lange Nordahl.

Heldigvis er det flere velgere som er enig med meg her. Som Evy Wilhelmsen fra Ramfjord sa på TV2-nyhetene i går: – Jeg synes ingenting om dette. Et rent Sp-show, jeg håper dere får minst mulig stemmer her i Ramfjorden.

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Ukategorisert

Forskjell på blågrønt og blåblått

bluegreenNorge trenger en ny regjering fra høsten av. Men det er stor forskjell på hvilken regjering vi får. Det er forskjell på blågrønn regjering med et sterkt sentrum og et blåblått styre med bare Høyre og Frp.

Landet trenger på en rekke områder en ny kurs etter 8 år med rødgrønn regjering. Dagens regjering har ingen vilje til å modernisere offentlig sektor, skape et mer fleksibelt og moderne arbeidsliv eller gjennomføre virkelige løft for kunnskap gjennom å satse på skole og forskning. Det er et paradoks at regjeringen Stoltenberg som lovet å fjerne fattigdom med et pennestrøk og ikke skulle gi en krone i skattelette før det skinte av eldreomsorgen, etter 8 år ikke har klart det. Dette på tross av at staten Norge har hatt formidable inntekter, spesielt fra olje og gassnæringen, og statsbudsjettet har økt fra om lag 600 milliarder kr til nå å være på 1065 milliarder kr.

At landet trenger en ny regjering er noe ikke bare borgerlige politikere er enige om, men som også understrekes av samtlige meningsmålinger i 2013. Et klart flertall av velgerne vil stemme på et av de borgerlige partiene. Men det er ikke det samme hvilken kurs vi får. Selv om de borgerlige partiene er enige på en rekke områder er det også flere områder hvor det er betydelige forskjeller og det er åpenbart at et sterkt Venstre vil bidra til en mer sosial, liberal og grønn profil på en ny regjering.

Venstre har alltid hatt et sterkt sosialt engasjement. Vi har lenge brukt slagordet «mer til de som trenger det mest». For oss handler ikke sosialt engasjement om å dele ut enda mer velferdsgoder til middelklassen. Vi har et oppriktig engasjement for de som faller utenfor det etter hvert så voluminøse velferdssamfunnet. Skal man lykkes i kampen mot barnefattigdom og ruspolitikk er man nødt til å endre systemer og målrette tiltakene på en helt annen måte enn det som gjøres i dag. Politikerne må sette mennesker foran systemet.

Det viktigste politikerne kan og bør gjøre for Norge er å føre en offensiv miljø- og klimapolitikk. En politikk som gjør oss mindre avhengig av fossil energi er ikke bare bra for klimaet, men også for norsk næringsliv. Dagens todeling av økonomien, med en oljeøkonomi som presser opp lønns- og prisnivået gjør landet altfor avhengig av oljeindustrien.

Det er et stort paradoks at Venstre i miljøpolitikken på Stortinget har kommet lengre i fellesforslag med Høyre, Krf og Frp enn den politikken som føres av Stoltenberg-regjeringen. Det er ingen tvil om at en blågrønn regjering vil være en mye bedre regjering for miljøet enn dagens rødgrønne regjering og en blåblå regjering.

På en rekke områder vil en blåblå regjering føre politikken for langt til høyre. Høyre og FrP har rett i at man i større grad må bruke kapasiteten som finnes i det private helsevesenet. Samtidig er det offentlige helsevesenet bærebjelken og sikkerhetsnettet i vårt samfunn. For mye privatisering vil kunne gå utover denne vitale infrastrukturen. Når Berit fra Båtsfjord våkner om natten med hjerteinfarkt trenger hun ikke en rask timebestilling hos Volvat i Oslo, men rask og kvalitetssikker behandling i på sykehus i nærheten av seg.

Venstre mener også at fedrekvote er bra for barn, mor, far, næringsliv og samfunnet. At Høyre og Frp går til valg for fjerne denne retten til norske fedre er en av mange grunner til at velgere som vil ha regjeringsskifte heller bør velge Venstre. Før fedrekvote ble innført i 1993 tok kun to prosent av norske menn ut foreldrepermisjon. I dag tar over 90 prosent av fedrene ut permisjon. Det nyter alle godt av. Barna får gode relasjoner til begge foreldre, pliktene hjemme blir jevnere fordelt, og kvinner får bedre muligheter i arbeidslivet.

I kulturpolitikken er det også åpenbare forskjeller. En av grunnene til Venstre kunne akseptere samarbeid med Frp i Tromsø var at vi fikk klare garantier for at det fortsatt skal føres en offensiv kulturpolitikk. Vi er stolte over to år med blågrønn kulturpolitikk og de mange resultatene som er levert. Et sterkt Venstre i en ny, borgerlig regjering vil sikre mangfold og frihet i kulturlivet!

Nå er det rundt en uke til valget og alt av meningsmålinger tyder på at det blir en ny regjering. Det er bra for Norge. Til syvende og sist er det velgerne som kommer til å avgjøre hvilken type regjering vi får; blåblå eller blågrønn. Et sterkt sentrum, med Venstre i spissen, vil garantere for en ny blågrønn regjering med sterkt sosialt engasjement, moderne miljøpolitikk og en offensiv kulturpolitikk.

2 kommentarer

Filed under Ideologi, Kultur, Sosialpolitikk, Venstre

Fedrekvote er bra

imageFedrekvote er bra for barn, mot, far, næringsliv og samfunnet. At Høyre og Frp går til valg for fjerne denne retten til norske fedre er en av mange grunner til at velgere som vil ha regjeringsskifte heller bør velge Venstre.

Før fedrekvote ble innført i 1993 tok kun to prosent av norske menn ut foreldrepermisjon. I dag tar over 90 prosent av fedrene ut permisjon.  Det nyter alle godt av. Barna får gode relasjoner til begge foreldre, pliktene hjemme blir jevnere fordelt, og kvinner får bedre muligheter i arbeidslivet.

Den viktigste bærebjelken i vårt velferdssamfunn er at Norge har blant verdens høyeste andel av kvinner i arbeidslivet. Men dette er ikke noe som har kommet av seg selv. For at begge foreldre skal delta i arbeidslivet krever det at begge foreldre tar ansvar for hjem og barn. Det er også et selvstendig poeng at man ikke er for lenge utenfor arbeidslivet. All forskning viser at jo lengre tid en person er utenfor arbeidslivet, jo lengre blir veien inn igjen.

Det blir hevdet at dagens ordning er en tvangsordning som ikke er fleksibel. På mange områder har Norge en av verdens mest fleksible ordninger. Av 59 uker (med 80% dekningsgrad) så er 17 uker forbeholdt mor (3 av disse er ukene før fødselen) og 14 uker forbeholdt far. 28 uker står familien helt fritt til å disponere hvordan de vil selv. Familien står også helt fritt til å bestemme om de vil ta ut en dag eller to i uken over en lengre periode eller ikke. De 14 ukene som er forbeholdt far innebærer ikke at far MÅ bruke denne rettigheten. Fedrekvoten er altså ikke statlig tvang, men et incentiv og en mulighet for at far også skal kunne være hjemme med barnet.

Den reelle utfordringen for barnefamilier er at NAV-systemet er så ubegripelig rigid og formalistisk at det å gjøre endringer i permisjonen oppleves som usedvanlig byråkratisk og vanskelig. I nettbanken kan man gjøre omtrent alt man vil ved enkle tastetrykk, mens når man forholder seg til NAV er det søknadsskjemaer som sendes frem og tilbake i posten og som etter noen ukers saksbehandling ender opp med et formelt vedtak. Denne prosedyren må man igjennom for hver lille endring.

9.september er det stortingsvalg. Jeg håper virkelig at vi får et nytt stortingsflertall og en ny regjering som er villig til å modernisere offentlig sektor. Men samtidig er det ikke alt som bør kastes på bålet. Venstre vil, som eneste parti på borgerlig side, beholde fedrekvoten og ha en tredeling av permisjonen. Det er en av mange gode grunner til å stemme på Venstre. 9.september skal jeg også starte med å ta ut min fedrekvote. Jeg gleder meg både til stortingsvalg og pappaperm.

13 kommentarer

Filed under Ukategorisert

Send dem på metodekurs!

I Dagbladet kan man lese om at fra høsten må ungdomsskoleelever fra 8. klasse og oppover levere legeerklæring for å få strøket fraværet. I for seg er saken idiotisk nok og vil føre til mye mer byråkrati for at 13-åringer som er borte fra skolen på grunn av forkjølelse nå må gå til fastlegen for bekreftelse. Men det var ikke det jeg hang meg mest opp i. Jeg hang meg opp i uttalelsen fra Hadia Tajik som sier: Det er dokumentert en klar sammenheng mellom høyt fravær i ungdomsskolen og høyere frafall på videregående. Også kunnskapsminister, Kristin Halvorsen forsvarer innstrammingen med at: det er sterk sammenheng mellom fravær og frafall

Dette er en typisk metodefeil, som de kunne unngått dersom de hadde tatt seg bryet med å ta et grunnkurs i kvantitativ metode. Det er riktig at det er en sammenheng mellom fravær og frafall, men jeg er meget usikker på om det er en kausal mekanisme. Det er langt fra sikkert at det er fraværet som fører til frafallet. Det er mest sannsynlig at både fraværet og frafallet er resultatet av andre årsaker som ligger bak. Det er en sammenheng mellom antall lyktestolper pr. innbygger i en kommune og antall stemmer for Arbeiderpartiet, det betyr ikke at en Høyre-ordfører kan begynne å rive lyktestolper for å unngå at Ap skal gjøre et godt valg. Det er ingen kausal mekanisme. Med dette forslaget frykter jeg at de rødgrønne er i ferd med å gå i en metodisk felle, og nå holder på med å rive lyktestolper. Det kunne vært unngått dersom de hadde tatt et metodekurs i kvantitativ metode.

2 kommentarer

Filed under Skole

Dialog er viktig!!

Plakat for dialogmøtet i Tromsø

I går var jeg med å arrangere et dialogmøte i Tromsø. Temaet var moskéen i Tromsø. På mange måter ble møtet en suksess og som avisen Nordlys skriver: «Hele» Tromsø ville diskutere Islam og mulig moské. Det kom over 500 mennesker på et politisk møte i Tromsø. Det hadde jeg aldri trodd. Hvis noen har lurt på hva som er kjernen i det liberale demokratiet så fikk vi en manifestasjon av grunnfjellet i demokratiet i går. Vi klarte å arrangere et møte som «alle» følte eierskap til. Og ikke minst hvor alle klarte å være ærlig på hva de mente. Det var ikke en tale til menigheten, men et reelt debattmøte hvor alle kom til ordet. Det er dette som er demokrati. Vi er enige om å være uenig, men et minste felles multiplum er at vi møtes i fredlige omgivelser for å fritt ytre våre meninger og bekymringer.

Etter at Nordlys de siste ukene har kjørt en større artikkelserie om Islam i Tromsø. Som folkevalgt følte både jeg og min kollega i Tromsø Venstres kommunestyregruppe, Marie Fangel, behov for byen til å diskutere temaet rundt moské i Tromsø på en skikkelig måte. Jeg tok derfor kontakt med min gode venn, Abid Raja, som har arrangert en rekke dialogmøter i Oslo i regi av tenketanken Minotenk. Han tente med en gang på idéen og vi ble enige om at Minotenk tok initiativ til dialogmøtet. Abid kjente noen sentrale debattanter som Per-Willy Amundsen (Frp) og Senaid Koblicia i Islamsk Råd og jeg tipset han om lokale debattanter som Eduardo Da Silva (Ap), Nordlys-redaktør, Hans Kristian Amundsen og leder for Alnor-moskéen, Sandra Moe.  Takket være medieoppmerksomhet, facebook-event, plakater og jungeltelegrafen fikk vi spredd informasjon om møte. Alle de frivillige som hengte opp plakater og invitere folk på facebook skal ha stor ros for deres arbeid!

Jeg må innrømme at jeg var litt nervøs før møtet. Hva om det bare kommer en 50-60 stk? Altså ca 1/6 av salen. Det kunne fort bli litt flaut. 50 stk er et meget godt besøkt politisk arrangement i Tromsø. Da jeg kl.1630 merket at folk begynte å sige på, skjønte jeg at vi var i ferd med å få til noe stort. Kl.17 var storsalen (ca 450 stk) full og Kulturhuset måtte åpne galleriet! Paneldeltakerne gjorde en flott innsats, men det som imponerte meg mest var salen. Vi unngikk de vanlige møteplagerne (de snakker i enetaler i 10 minutt om en eller annen konspirasjonsteori). De snakket, men fikk bare et minutt. Det gav rom for et utrolig mangfold av stemmer. Alt fra 17-årig skoleelev fra Kongsbakken, eldre muslimske herrer, politikere, en 14-årig muslimsk jente og ikke minst en hverdagsrasist. Spesielt det siste var viktig. Reell dialog krever at alle stemmer, også de som man er totalt uenige med, kommer til ordet. Det som var flott med dialogmøtet var at et utrolig mangfold av tromsøværinger følte eierskap til dialogen og ville bidra til å diskutere et vanskelig tema for byen. Det skal Tromsø som by være vanvittig stolt over. Jeg ble spurt etter møtet: Hvem vant debatten? Mitt svar er enkelt. Tromsø som by vant debatten. Dialogen var målet og jeg tror de aller fleste gikk ut av møtet klar for å bidra til å fortsette å gjøre Tromsø til den rause, tolerante og liberale byen som vi er så stolt over.

PS: Et av kravene fra mange i salen var at Alnor skulle fortelle om hvem som skal finansiere moskéen. I dag har vi fått vite at det er Hamad Al Gamas. Nok en seier for åpenhet og dialog.

Legg igjen en kommentar

Filed under Innvandring, Integrering

Frp på bomtur

Frp vil ha bedre veier, men vil ikke ha bompenger. Det er nesten et umulig dilemma.

Frp er helt på bomtur med sin politikk om å være prinsipiell motstander av bompenger. I dag kan man lese at Siv Jensen bli advart av sine partifeller om å stå på hardt på partiets prinsipielle motstand mot bompenger. I forhold til dagens forhold vil en gjennomføring av Frps bompengepolitikk i realiteten være å skyve regningen for ny veibygging, samt drift og vedlikehold av veinettet fra bilistene til kollektivpassasjerene, syklistene og fotgjengerne (resten av skattebetalerne). Ikke bare er det dårlig miljøpolitikk, men det er fryktelig urettferdig og dårlig samfunnsøkonomi. Det er samfunnsøkonomisk fornuftig at brukere er med å finansiere tjenester (there is no such thing as free lunch). I dag finansieres ca. halvparten av veiutbyggingen av bilistene, den andre halvdelen finansieres over skatteseddelen.

Et annet element som man heller ikke kan forbigås i stillhet er at det å fjerne bompengefinansiering vil ha en fryktelig dårlig omfordelingseffekt. Skattebetalere i Nord-Norge vil få ansvar for å finansiere fire felts motorveier på det sentrale Østlandet. I tillegg er det dessverre slik at det er de med dårligst råd i samfunnet som oftest reiser kollektiv, sykler eller går til fots. Deres skattepenger skal nå tydeligvis være med å finansiere nye veier for de som har råd til å kjøpe bil. Etter min mening blir dette helt feil.

For å illustrere de reelle politiske utfordringene i lokaldemokratiet kan jeg bruke situasjonen i Tromsø som eksempel (jeg vet at stortingspolitikere for Frp ikke vil forholde seg til realiteter, men det er faktisk i lokalsamfunn folk lever livet sitt). Jeg tror alle er enige om at veistandaren er under en hver kritikk, som f.eks her i Ersfjordbotn. Det er dårlig næringspolitikk og dårlig miljøpolitikk. Tromsø kommune har imidlertid 0,- til vedlikehold av veibanen. Hva skal man gjøre? For å løse dette bør man bruke mer på en bedre og billigere kollektivtrafikk, samtidig som man må ha et titalls millioner for å drive med vedlikehold, reasfaltering o.l. Etter min mening er det fire alternativer for å få finansiert dette:

A: Ikke gjøre noe. Det er alltid et alternativ…. Sansynligvis er det dette som lokale Frp-politikere må gjøre fremover og håpe på et mirakel fra oven (les regjeringen)

B: Kutte i andre velferdstjenester (primært skole og helse). Det er åpenbart et insparingspotensiale der, men er usikker på om all innsparing skal/bør brukes på veg jmf. min argumentasjon i begynnelsen av blogginnlegget.

C: Øke eiendomsskatten. Ap har allerede økt den med 47 prosent i 2010 og det er ikke akkurat populært eller rettferdig (jmf. innledning).

D: Øke brukerbetaling enten gjennom å øke drivstoffavgiften eller en form for bompengesystem.

Personlig vil jeg nok gå for en kombinasjon som legger mest fokus på D, men også inneholder litt B. Frp mangler total troverdighet fordi de er i mot alle alternativene. Det er Frp-politikere som roper høyest om dårlige veier, men landsmøtet har nå kneblet muligheten for alle lokale Frp-politikere til å gjøre noe med problemene lokalt. Jeg er spent på hvordan mine kollegaer i Tromsø Frp vil forholde seg til den dårlige veistandaren i Tromsø?

6 kommentarer

Filed under Økonomi, Næringsliv, Samferdsel

10 gode grunner til å velge Venstre fremfor Høyre

Lars Sponheim er også en god grunn til å velge Venstre fremfor Erna og Høyre.

Lars Sponheim er også en god grunn til å velge Venstre fremfor Erna og Høyre.

Det er mange gode grunner til å velge Høyre. I likhet med Venstre er de opptatt av enkeltmenneskets frihet, og vil kjempe for verdiskapning i fremtiden. Men det finnes langt flere grunner til å velge Venstre fremfor Høyre. Her kommer 10 av dem.

1. Høyre vil åpne for oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Det vil absolutt ikke Venstre. Som eneste parti stiller vi ultimatum mot oljevirksomhet i disse områdene, først og fremst fordi miljøpolitikk står høyt på dagsorden hos Venstre, men også fordi tre gode vekstnæringer (fisk, turisme og fornybar energi) er bedre enn én dårlig (petroleum). Områdene utenfor Lofoten og Vesterålen er dessuten svært sårbare, og huser verdens siste store torskebestand. Venstre vil derfor unngå oljekatastrofer og verne disse områdene.

2. Høyre er motstandere av sprøyterom. Venstre er tilhengere av sprøyterom, og var det første partiet som begynte å kjempe denne kampen. Siden den gang har Norges eneste sprøyterom sørget for trygghet og færre overdoser, samtidig som avstanden mellom brukerne og behandlingsapparatet har blitt mindre slik at mange har kommet inn i et behandlingsløp. Venstre vil åpne sprøyterom også i andre byer, bl.a. Bergen.

3. Høyre vil ikke gjøre regelverket rundt LAR mindre rigid. Dermed må unge heroinavhengige som trenger erstatningsmedisin vente i flere år før de får denne ofte livsnødvendige medisinen. Venstre vil i likhet med Helsedirektoratet fjerne LAR-aldersgrensen og heller innføre helt individuelle vurderinger. Først da får vi et fleksibelt system som yter hjelp til alle som trenger det.

4. Høyre vil ikke hindre at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov. Venstre vil legge ned veto mot direktivet, som uten et slikt veto vil sørge for lagring av data om borgernes elektroniske kommunikasjon (internett, e-post, sms og telefon). Dette er en stor trussel mot personvernet, og vil føre oss inn i noe som vanskelig kan kalles noe annet enn et overvåkingssamfunn.

5. I Høyres program er det ingen tallfestede mål om kutt i CO2-utslipp, verken for kommende stortingsperiode eller lenger inn i fremtiden. Dermed er det umulig å vite hvor ambisiøs Høyres klimapolitikk egentlig er, og ikke minst hvor ambisiøse Høyre vil være dersom de deltar på vinterens klimaforhandlinger i København, som skal stake ut verdens kurs i møte med klimaproblemene. Venstre har som eneste parti programfestet at vi vil oppfylle forpliktelsene etter Kyoto-avtalen innenlands. Dette er viktig for å utvikle ny tekonolgi og fornybar energi her hjemme som senere kan eksporteres til utlandet, samtidig som vi må gå frem med et godt eksempel og få med oss andre land når vi skal forhandle frem ny klimapolitikk internasjonalt.

6. Høyre vil bruke u-hjelp som pressmiddel mot fattige land for å få på plass returneringsavtaler for asylsøkere. For Høyre er det tydeligvis viktigere at u-hjelpen hjelper Høyres asylpolitikk enn at den hjelper menneskene den er ment for. Venstre er motstandere av dette, og vil kombinere u-hjelp med handel for å bekjempe internasjonal fattigdom.

7. Høyre vil bevare nettolønnsordningen for sjømenn. Venstre vil fjerne denne, fordi dette er en ordning som i praksis subsidierer redere (med om lag 2 milliarder). Venstres skattelettelser retter seg mot personer med lave og normale inntekter samt næringslivet.

8. Høyre vil avvilke juryordningen. Venstre er partiet som i sin tid sørget for denne ordningen, som sikrer lekfolks uavhengige vurdering av skyldspørsmålet i straffesaker. Venstre vil derfor beholde juryordningen.

9. Høyre vil samarbeide med FrP i regjering. Dette gjør at det er vanskelig å vite hva slags politikk Høyre vil føre. Blir det ansvarlig og miljøvennlig politikk i samarbeid med Venstre, eller blir det politikk preget av kompromisser med et uansvarlig og høyrepopulistisk fløyparti? Venstre vil verken sitte i eller støtte en regjering med FrP. Les mer om dette i morgen, da vi gir deg 10 gode grunner til å velge Venstre fremfor FrP.

10. Høyre er konservative, Venstre er liberale. Les mer om hva det vil si å være liberal her.

Innlegget er skrevet av Haakon Riekeles, sentralstyremedlem i Unge Venstre

10 kommentarer

Filed under Ideologi