Derfor feirer jeg 8.mars

Mobilisering av kvinnene bidro til å vinne 2.verdenskrig. Et likestilt samfunn er viktig ikke bare for kvinners frihet, men også for samfunnsøkonomien og velferden

Jeg er ikke en av de som har vært og gått i tog i dag. Med respekt å melde så er det en fullstendig avkobling at 8.marskomiteen mener at den største kvinnekampen i Norge anno 2015, er den relativt forsiktige (men fornuftige) endringene som stortingsflertallet vil gjøre i arbeidsmiljøloven. Når det er sagt, så mener jeg absolutt at kvinnedagen som dag er en svært viktig dag, og at likestilling aldri kan tas for gitt. Jeg må også være såpass ærlig å si at det å være pappa til ei lita jente har preget en del av mine refleksjoner rundt likestilling. Fra min tid i ungdomspolitikken var ikke likestillingsspørsmålet det jeg brukte mest tid på, kanskje fordi jeg som mange andre hadde inntrykket av at Norge var et godt og likestilt land? Grunnleggende sett er dette rett. Samtidig er det nok viktig å forstå at dette ikke har kommet av seg selv. Selvbestemt abort og pappapermisjon er ikke bare teoretiske rettigheter og prinsipper, men praktisk politikk som endrer våre liv og som bidrar til mer likestilte familieliv og mer frihet for den enkelte kvinne. Det er flere århundre med kvinnekamp som gjør at min datter (og i hvert fall de fleste skandinaviske jenter) i utgangspunktet har like muligheter som guttene som hun går i barnehage med.

Jeg tror virkelig ikke at min datter tar skade av å gå i rosa kjole eller se på prinsessene i «Frost», ei at hun tar skade av å ta på seg snekkerbuksa og «skremme» omgivelsene med sin skumle tohodete drage. Reell likestilling handler om å gi barnet frihet til å være den personen den selv ønsker å være, uten å bli satt i bås på noen som helst måte. Samtidig må jeg være såpass ærlig å si at selv i likestilte Norge ser jeg at min datter nok vil måte noen utfordringer som ikke hennes mannlige lekekamerater i barnehagen vil måte. Jenter opplever i større grad enn gutter et stort og kryssende forventningspress. Jenter skal være flink på skolen, pleie stor sosial omgangskrets, trene flere ganger i uken, være fullstendig oppdatert på siste mote, lage deilige retter fra bunn og hele tiden ha ryddig rom/hjem. Det er kanskje ikke rart at det er alarmerende høye tall av unge jenter som melder om psykiske problemer? Som far kan jeg selvsagt ikke rydde opp i alt av samfunnets forventninger (selv om jeg er politiker), men jeg kan i hvert fall prøve å bidra med mitt til å si til både min datter og kone at de er mer enn gode nok som de er.

Omgivelsenes forventinger til jenter spiller også inn på flere områder. Det er nok utvilsomt tøffere for unge jenter å velge lederjobber og karriere enn menn. Selvsagt ikke formelt, men kanskje i større grad forventes det at når man får familie så skal kvinnen være hjemme og mannen søke karriere. Da jeg i 2013 ønsket å ta mer foreldrepermisjon enn det som var fedrekvoten, måtte jeg søke NAV om å få lov til å flytte over et par uker av mors «rettigheter». Jeg er ikke i tvil om at det fortsatt i norsk arbeidsliv skjer en del skjult diskriminering hvor kvinner i fertil alder ikke blir innstilt som nummer en til jobben fordi arbeidsgiveren tror/vet at det er familieøkning på vei. Noen glasstak er kanskje sprengt, men det er flere glasstak som bør sprenges. Tallene fra VG i dag viser at det på mange områder fortsatt er mye arbeid som trengs i norsk likestillingspolitikk.

Hvis jeg hadde en gutt ville jeg ha vært svært glad for at han var født i Norge. Jeg er enda gladere for at min datter er født i Norge. Hennes muligheter og utgangspunkt er ufattelig mye bedre enn det hennes medsøstre har det bare litt lengre syd i Europa. Kommer vi utenfor Europa er dessverre bildet mye, mye verre. Fjorårets fredspris til Malala og hennes kamp for jenters rett til utdanning er bare et av mange eksempler på at det i dag på kloden må kjempes kamper som norske kvinner vant for flere hundre år siden. Fremveksten av den totalitære og særs kvinnefiendlige ideologien som fremmes av terrorgrupper som Islamsk Stat (IS) og Boko Haram er andre eksempler på hvor de viktigste globale kvinnekampene står i dag. Disse gruppene har også dessverre sine støttespillere i vårt land, og solidariteten med verdens kvinner er en av mange grunner til å bekjempe deres forkvaklete menneskesyn.

At det fortsatt er store globale utfordringer, kan aldri være en grunn til å ikke gjøre noe lokalt, selv i et godt og relativt likestilt land som Norge. Jeg vil gjøre min jobb som politiker for et likestilt samfunn, men aller mest vil jeg gjør min jobb som pappa for at min datter skal ha alle muligheter til å gjøre det hun vil i sitt liv, uavhengig av sitt kjønn. Gratulere med dagen alle jenter og kvinner!

Reklame

20 år med frihet i hele Europa

En ung Nicolas Sarkozy er med på å rive ned Berlinmuren. I dag er han som Frankrikes president med på å feire 20-års jubileumet.

I dag er det 20 år siden Berlinmuren mellom de frie demokratiene i Vest-Europa og de kommunistiske diktaturene i Øst-Europa ble revet. De undertrykte innbyggerne slet seg fri fra overvåkning, planøkonomi og fattigdom. Friheten var kommet til Europa.

I dag er de aller fleste landene i Øst-Europa liberale demokratier med en velfungerende markedsøkonomi som, til tross for det siste årets finanskrise, har bidradd til en eventyrlig økonomisk vekst i snart to tiår. Innbyggerne i Riga, Krakow, Budapest osv. kan i dag nyte grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet, bevegelsesfrihet og privat eiendomsrett.

Det var likevel ikke en selvfølge at murens fall skulle bidra til en slik suksesshistorie. Under EU-debatten i 1994 var norsk nei-side bekymret for hvordan de nye landene skulle bli utnyttet av ”rikmannsklubben” EU. Ikke siden Neville Chamberlains ”peace in our time” fra 1938 har noen i etterpåklokskapens lys tatt så grunnleggende feil om europeisk politikk.

På 1990-tallet startet EU prosessen sammen med flere øst-europeiske land for at de skulle få demokrati, grunnleggende menneskerettigheter og økonomisk frihet, som dermed ville gjøre dem klar for medlemskap i det store europeiske fredsprosjektet, EU. I 2004 ble EU utvidet med 10 nye medlemsland. I 2007 ble også Romania og Bulgaria medlemmer. Østutvidelsene viser at EU hele tiden har bevart grunntanken om fred i Europa som grunnpilar for samarbeidet.

Verdens rikeste land, Norge, har imidlertid valgt å holde seg utenfor samarbeidet. Der 27 europeiske land samarbeider for å vise solidaritet med hverandre, sikre fred, demokrati, menneskerettigheter og velstand, har Norge valgt å holde seg utenfor. EØS-avtalen sikrer fri markedstilgang, og sammen med den norske oljesmurte økonomien har Norge råd til å stå utenfor samarbeidet om å finne felles løsninger på felles problemer. Norge er en del av Europa, og det er på tide at vi også blir en del av den europeisk politiske arena hvor stadig mer beslutninger fattes og hvor medlemslandene hver dag viser solidaritet i praksis.

For meg handler EU-spørsmålet om den overordnete europeiske idéen. Idéen om individets ukrenkelighet kombinert med den sunne patriotismen, i motsetning til den selvgode og egoistiske nasjonalismen samt andre kollektivistiske ideologier, som i århundre har bidradd til å gjøre det europeiske kontinent til et slakterhus. For mer er det vanskelig å ikke være enig med den kjente britiske spaltisten, Roger Cohen som skriver: ” Samlingen av 500 millioner europeere i 27 land er en seier for forsoning over hevnen, for rasjonalitet over emosjonene, for handel over tanks, for byråkrati over blod. Ingen større gave er blitt skjenket til et kontinent som mistet ti-talls millioner av mennesker mellom 1914 og 1945.”

Statlig leggetid kl.2??

John Stuart Mill brukte sitt politiske virke til å kjempe for liberale holdninger og mot moralismen.

Sosialistregjeringen vil nå innføre statlig leggetid kl.2. Masse gode grunner til å være i mot, noe blant annet Venstres nestleder Ola Elvestuen sier i Dagbladet. For det første er dette noe hver enkelt kommune burde kunne bestemme selv, og staten griper nå unødvendig inn i lokal selvråderett. For det andre er det bør folk ta ansvar for sine egne liv. Uansett om man har drukket alkohol eller ikke, er det forbudt å bruke vold mot andre mennesker. Det er ikke noe som heter «fylla har skylla». For det tredje mener jeg at folk bør få frihet til å bestemme over sine egne liv. Mennesker er avhengige av frihet for å kunne skape nye idéer, nye tanker og ikke minst leve det gode liv. Jeg siterer gjerne den gode liberaleren, John Stuart Mill (som forøvrig brukte mye av sitt politiske virke til å kjempe for liberale holdninger og mot moralismen representert ved pietistene):

«Without liberty there will be no scope for spontaneity, originality, genius for mental energy, for moral courage. Society will be crushed by the weight of ”collective mediocrity»

Jeg har full respekt for at folk ikke vil være på byen til kl.3, men hvorfor skal de nekte meg å ta en pils hvis jeg vil gjøre det?

Gratulere med dagen, Europa!

Dette innlegget står også i Nordlys i dag: I dag feirer vi Europa. Noen dager senere vil tusenvis av norske barn og voksne komme ute på gatene for å feire Norge. Norge er en nasjon med etablerte grenser og en forfatning basert på borgernes ukrenkelige rettigheter.  Europa er et mye mer abstrakt begrep for de fleste. Veldig få vil gå ut for å feire dagen. Man vil neppe observere store mengder av feststemte mennesker som er ute for å feire dagen. Likevel er det viktig dag for fred og frihet i Europa

Fra 1814 til 1950 går det en linje. Troen på frihet og vern av borgernes integritet. Troen på fredelig sameksistens og på sosialt fremskritt.  Mellom 1814 og 2009 har Norge opplevd radikale politiske og sosiale forandringer. Grunnloven av 1814 ble etter hvert modifisert og nye prinsipper ble etablert. Ikke minst fikk Stortinget, våre øverste folkevalgte, avgjørende innflytelse ved vedtakelse av nasjonal politikk. Da Sverdrup uttalte de historiske ord ”all makt i denne salen” uttrykte han at statens institusjoner må være forankret og legitimert i de brede masser. I Norge er den absolutt øverste instans de stemmeberettigede borgere.

Den 9. mai 1950 leste den daværende fransk utenriksminister Robert Schuman (han som er avbildet i bloggen) en forholdsvis kort erklæring til verdens presse. Det han kom med, og som senere ble en del av Europas og verdens historie under navnet ”Schuman-erklæring” var en gjennomtenkt og klar politisk vilje til å skape noe nytt i verdens historie. Ikke et riket basert på militær makt. Men en politisk konstruksjon basert på en enorm vilje til å forene europeerne og til å videreutvikle de europeiske demokratier.

Essensen i Schumans erklæring er at veien til varig fred går gjennom samarbeid og solidaritet. Frankrike og Tyskland – to bærebjelker i den europeiske sivilisasjonen – må vise gjennom konkrete handlinger veien fremover. De smelteverk som ble brukt til krigsindustrien, under kontroll av kortsiktige og kyniske politikere må i stedet brukes til å fremme utvikling og velferd. Han foreslå en overnasjonal institusjon for å forvalte disse ressurser. Dette ble starten på det europeiske kull- og stålfelleskap, som var den første byggestein i det som i dag heter den europeiske union.

Han tilføyde: ”Europa vil ikke bli til med det første”. Konstruksjon av den politiske Europa må skje møyesomlig og være forankret i de eksisterende demokratiske institusjoner.

Schuman var selv et levende bevis på de meningsløse og kunstige barrierene i Europa. En tysktalende franskmann, født i Luxembourg og utdannet i Tyskland. Mer i de fleste opplevde han de tragiske resultater av kynisk utnyttelse av nasjonale motsetninger. En uredd politiker som avdekket korrupsjon i den franske stålindustrien. En varm forsvarer av borgernes integritet og av demokratiet. En dyp religiøs mann som ikke nølte i å slutte seg til den franske motstandsbevegelsen i 1942 og slåss mot de tyske okkupanter.

En debatt om den europeiske ide må skje i åpenhet. Kritiske stemmer må lyttes til. Men ideen om fred og toleranse, om verdiskaping for menneskenes beste og om fredelig utvikling av våre demokratiske institusjoner lever: 1814, 1950 2009. I dette tidsrommet har mye skjedd. De nærmeste årene vil kanskje kreve at nye politikere kommer frem og lansere dristige tanker.
At ideer følges opp av handling. Å bygge et felleskap av ideer, å ta felles ansvar for å forvalte felles verdier og en sterk vilje til å ha fokus på menneskenes hverdag og velstand. For Europa består av mennesker. …

Mye gjenstår. Den store samtale om Europa vil fortsette. Drømmen om en Europa basert på demokratiske verdier, på solidaritet og godt forankret i vår felles kulturarv realiseres og blir mer og mer virkelighet og mindre og mindre drøm. Vi drister oss til å si: Gratulere med dagen Europa!

Eduardo da Silva (Ap), styremedlem Europabevegelsen i Troms
Jonas Stein Eilertsen (V), styremedlem Europabevegelsen i Troms
Magnus Mæland (H), styremedlem Europabevegelsen i Troms

Steinar Lem på villspor

Jeg har sympati med Steinar Lem som er kreftsyk. Det er derimot trist at han bruker sin siste tid på å kjempe mot stråmenn. I dag hevder han i Dagbladet at norsk kultur er truet av muslimer. Det er ingen fare for snikislamisering i Norge. Det er trist at Lem hevder usannheter som: Oslo får snart et flertall med ikke-vestlig bakgrunn, med stø kurs vil det samme kunne skje med hele landet i løpet av dette århundret. De fleste ikke-vestlige vil ha muslimsk bakgrunn. Konsekvensene vil bli dramatiske

Den største innflyttingen til Oslo skjer fra resten av landet, ikke fra Pakistan. Det er ingen demografiske trender som viser til at det blir flertall av muslimer. SSBs tall viser at innvandrere kan være mellom 21 til 31 prosent av befolkningen i 2060. SSB viser imidlertid det innvandrere som min mor (hun er dansk) som sammen med svensker og polakker vil være flertallet av denne innvandrergruppen. Lems påstander holder rett og slett ikke mål!

Innvandring er grunnleggende positivt for vårt samfunn. Vi vil trenge mye mer innvandring dersom vi skal møte morgendagens utfordringer i helsektoren uten å øke skattetrykket. Det var bl.a. grunnen til at Victor Norman advarte mot at dagens velferdssystem trengte reformer og enten høyere skatt, mindre velfer eller mer innvandring. Tall fra SSB viser at 75% av nordmenn mener at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge og like mange mener at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i det norske arbeidsliv!

Rapporter fra IMDI viser også at integreringen i Norge faktisk går rimelig bra. F.eks kan man lese: Deltagelsen i høyere utdanning blant innvandrere, og særlig blant etterkommere, har nemlig økt mye de senere årene, og i dag er deltagelsen blant etterkommerne høyere enn gjennomsnittet blant unge i Norge.33

Steinar Lem er på villspor. Innvandring er bra Norge og integreringen går bra! Jeg vil tilslutt anbefale folk å sjekk innom Civita og deres publikasjon Migrasjon og Frihet, hvor min gode venn, Erlend Sand, har bidradd. Thomas Hylland Eriksen svarer også godt på Lems innlegg i Dagbladet.