Category Archives: Tromsø kommune

Fakta om Tromsøbadet på Templarheimen

tromsobadetDet er nå blitt en stor debatt om å flytte Tromsøbadet til sentrum. Sammen med Morten Skandfer har jeg skrevet en lengre artikkel om hvorfor det er en svært lite lur idé.

Samtidig er det kommet en rekke påstander om at beslutningen ikke er forankret og at politikere ikke har hørt på reiselivet. Det er fullstendig feil.

1.Reiselivet var med i styringsgruppen som anbefalte Templarheimen gjennom Visit Tromsø ved daværende daglig leder Anne Berit Figenschau. Idrettsbyen Tromsø har hatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra sentrale aktører i fremtidens idretts-
anlegg som Tromsø kommune, Troms fylkeskommune, Universitetet i Tromsø og Studentsamskipnaden i Tromsø.
I tillegg har Ishavskysten Friluftsråd og Visit Tromsø deltatt i gruppen:
Vibeke Ek Komitéleder Kultur, idrett og oppvekst
Svenn A Nielsen Komitéleder Helse- og omsorg
Eduardo da Silva Komitéleder Byutvikling
Vibeke Skinstad Troms Fylkeskommune
Kathrine Julin Pettersen Universitetet i Tromsø
Bjørn Brækkan Studentsamskipnaden
Ragnhild Sandøy Ishavskysten Friluftsråd
Svein Morten Johansen Tromsø Kommune
Anne Berit Figenschau Visit Tromsø
Idrettsbyen Tromsø har benyttet seg av følgende leverandører av spesialkompetanse i prosjektet:
– 70°N arkitektur as
– PricewaterhouseCoopers Consulting AS

Som prosjektleder Rune Kufaas skriver; Faktum er at det er at Asplan Viak har laget en egnethetsvurdering av 28 ulike lokaliseringer i Tromsø, alle vurdert etter 10-15 ulike kriterier. Templarheimen kom best ut i denne. Derav valget av lokalisering for mange år siden.  Rapporten kan leses her.

2. Det hevdes at saken ikke har vært forankret i kommunestyret. Siden 2012 er det gjort 4 vedtak i kommunestyret om Tromsøbadet på Templarheimen. Sakene har vært ute for offentligheten (og deler ute på høring som jeg kommer tilbake med i punkt 3).Her er forøvrig en oversikt over hvor mange ganger kommunestyret har vedtatt Tromsøbadet på Templarheimen.

Idrettsbyen Tromsø 31.10.2012 (enstemmig vedtak) Tromsø kommune stiller seg bak rapporten Idrettsbyen Tromsø har for anleggsutbygging på Templarheimen (Barents arena) og Grønnåsen (Barents stadion).
2. Rapportens prioriteringer utover Templarheimen og Grønnåsen, vil bli vurdert i arbeidet med ny kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2014-2017.
3. Tromsø kommunes første prioritering innenfor kultur og idrett er etablering av et nytt svømme- og badeanlegg på Templarheimen.

Konseptvalg Folkebad 25.09.2013. (enstemmig vedtak) Analyserapport for nytt folkebad i Tromsø» legges til grunn for den videre planleggingen av nytt svømme- og badeanlegg på Templarheimen

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 18.06.2014 (enstemmig vedtak hvor Tromsøbadet på Templarheimen er 1 av 6 prioriterte anlegg). 1. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2014 – 2017 vedtas.

Investeringsbeslutning Tromsøbadet 26.08.2015 (vedtatt med 38 mot 5 stemmer). 1. Prosjekt »Tromsøbadet» videreføres i samspillfase med økonomisk ramme på 690 millioner kroner. Beløpet er inklusive klatrehall. Badets ramme er satt til 650 millioner kroner.
2. Det forutsettes at det i samspillfasen arbeides aktivt med optimalisering av prosjektet både med hensyn til et rasjonelt bygg og ytterligere prisreduksjon.

3. Lokalisering av Tromsøbadet på Templarheimen har også vært ute på høring. I februar 2014 ble kommunedelplan for idrett og friluftsliv lagt ut på offentlig høring: http://www.tromso.kommune.no/idrett-og-friluftsplan-som…

Tromsøbadet på Templarheimen var og er en helt sentral del av denne planen (som tilslutt forøvrig ble enstemmig vedtatt i kommunestyret). Her var det full anledning for reiseliv og kommunale enheter å si sine meninger. Som man vil se av høringsinnspillene så kom blant annet «Park og veg» som er en del av en enhet i Tromsø kommune med en rekke faginnspill i prosessen som selvsagt lå ved saken da den ble behandlet i kommunestyret. Hvorfor reiseliv og byutvikling ikke har kommet med høringsinnspill får nesten de svare for. 

Prosessen med å flytte Tromsøbadet til sentrum vil gi en totalkostnad på over 1 milliard. Det er ingen analyser som viser at det vil gi betydelig mer inntekter enn lokalisering på Templarheimen. Antallet hotellgjester som vil droppe å dra på Tromsøbadet fordi man må ta buss i 10 minutter, men som ville ha dradd på badet dersom de bare måtte gå i 10 minutter er ikke så mange. Ihvertfall ikke mange nok til å rettferdiggjøre en ny stor omkamp om et utrolig viktig prosjekt for Tromsø. Eneste konsekvensen vil være betydelig økte kostnader, utsettelse på 5-10 år og i verste fall en stopp for hele prosjektet.Et annet poeng er jo at en lokalisering til sentrum vil fullstendig ødelegge for de som er opptatt av Alfheim svømmehall. Hvis det bygges et anlegg til over 1 milliard kroner 500 meter i luftlinje fra Alfheim svømmehall, så kommer Tromsø kommune aldri til å ha råd/politisk vilje til å bruke 150 millioner kroner ekstra på svømming gjennom oppussing av Alfheim.

Tromsøbadet bygger Tromsø kommune hovedsaklig for at barn og unge skal lære seg å svømme, idretten skal ha et konkurransebasseng, klatrehall og stupetårn, og at eldre og funksjonshemmede skal ha et varmtvannstilbud. Det er ikke for japanske nordlysturister Tromsø kommune bygger Tromsøbadet.

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Tromsø, Tromsø kommune

Er det størrelsen det kommer an på?

Tromsø kommunes budsjettdokument 2015-18

Tromsø kommunes budsjettdokument 2015-18

I media virker det som om budsjett og politikk kun måles i størrelse, burde det virkelig være slik? I går var jeg med å legge fram det siste budsjettforslaget fra den borgerlige alliansen i Tromsø kommune i denne kommunestyreperioden. Etter at byrådet hadde lagt fram sitt forslag, som inneholder veldig mye god politikk, var et av de første spørsmålene fra NRK; Hvilken byråd er taperen i dette budsjettet? Inneforstått hvilken byrådsavdeling har fått minst penger? Jeg må innrømme at jeg ble svært stuss over  spørsmålsstillingen, og fikk ikke summet meg til å svare på det i plenum. Premisset for spørsmålsstillingen er at dersom en avdeling får mindre penger, så har man «tapt». Det må kun være i offentlig sektor at et slikt premiss blir akseptert.

For det første er det ikke slik at mer penger automatisk gir bedre kvalitet. Det er vel ingen land i verden som bruker så mye penger pr. innbygger på skole som det gjøres i Norge, samtidig er Norge langt fra å ha de beste resultatetene. Likevel handler alt fokus om «input», altså hvor mye penger som bevilges til sektoren, ikke om «output», det som samfunnet får igjen for de pengene som bevilges. Det er svært synd at all politisk fokus har vært på bevilgninger til sektorer, ikke om vi får «nok» igjen for de ressursene som bevilges. Et av de beste eksemplene på dette var debatten om kulturpolitikk mellom Hadia Tajik (Ap) og Thorild Widvey (H). Tajik var utelukkende opptatt av hvor stor andel av statsbudsjettet som gikk til kultur, og mente at selv om kulturbudsjettet var økt med flere milliarder var det ikke nok fordi andel var blitt mindre. Kultur er jo et område hvor det er helt åpenbart at dette ikke er perfekt kausalitet mellom ressurser som legges inn, og resultatet som kommer ut i andre enden. Det er overhode ikke budsjettet til en film, musiker eller kunstutstilling som avgjør hvor godt resultatet er (selv om ressurser selvfølgelig spiller en rolle). Jeg har sett hundrevis av filmer som har vært mye bedre enn enkelte blockbustere fra Hollywood, selv om de kanskje har hatt 90 prosent lavere budsjett. I privat sektor vil alltid bunnlinja være et mål på «output». Det har vi selvfølgelig ikke i offentlig sektor, men da må vi som ledere være flinkere til å finne andre metoder til å måle resultatene.

Det andre er at det nesten er tabu for politikere å prioritere innenfor eget område. I dette budsjettforslaget har jeg innenfor min avdeling kuttet 7,2 millioner og plusset på med 3,8 millioner (til blant annet frivilligmillion, næringssatsing, digitalisering). Dessverre er det litt for ofte en tankegang om at fordi man gjorde noe for 10 år siden (og kanskje var helt riktig da), så skal man bare fortsette å gjøre det samme. I starten av 2013 var det stor ståhei fordi vi kuttet tilskudd (på 300 000,-) til en kristen ungdomsklubb. Dette gjorde vi fordi det allerede var en ungdomsklubb i bydelen, og at Kroken hadde utviklet seg betydelig siden etableringen av ungdomsklubben på 90-tallet som et alternativ til den beryktete «Kroken-rampen». Dette var selvsagt trist for de som jobbet der, men i ettertid har det nok ikke vært et så stort savn. Opposisjonen som var høy og mørk da denne saken pågikk, har i ettertid heller ikke lagt inn midler til dette .

Et tredje område hvor «kutt» faktisk kan være et gode er når det effektiviseres. Jeg er svært glad i offentlig sektor, og ønsker at vi skal ha en god og bred offentlig sektor i Norge, men det betyr ikke at jeg tror at det ikke finnes forbedringspotensiale i dagens offentlige sektor. Det er kun i offentlig sektor at man kan bli fremstilt som «budsjettaper» fordi man ønsker å levere mer tjenester for mindre penger. Tenk hvis konkurransen mellom banksjefene skulle være hvem som hadde flest kunderådgivere? Og at man skulle måle kvalitet mellom bankene på hvem som hadde flest rådgivere pr.kunde? Slik er det dessverre i offentlig sektor. Vi har heldigvis noen gode eksempler på det motsatte. Jeg er så heldig å ha svært dyktige ledere og mellomledere i min avdeling. På Servicetorget i Tromsø kommune har vi det siste året spart 3 millioner kroner, samtidig som det leveres svært gode tjenester til brukerne. Dyktige ledere i Tromsø kommune har fått dette til på en god og smidig måte. I dette budsjettforslaget legges det også inn en årlig besparelse på 500 000,- ved etableringen av et interkommunalt landbrukskontor mellom Balsfjord, Tromsø, Karlsøy og Storfjord kommune. Dette ble vedtatt mot opposisjonens stemmer i Tromsø kommune, på tross av at det gir bedre kvalitet på tjenestene og gir innsparinger. En refleksjon jeg har gjort meg etter over 3 år som byråd er hvor lite politikere og media egentlig er av effektivisering, og hvordan alle forslag om effektivisering blir sett på med skepsis. I alle organisasjoner ligger det en naturlig skepsis mot å endre på ting, så den viktigste jobben som vi har som ledere i kommunen (både politiske og administrative ledere) er å fremme endringvilje, innovasjon og nytenkning i hele organisasjonen, og berømme gode forslag til hvordan vi kan levere bedre tjenester til innbyggerne. Innovasjon er ikke bare noe som kan skje på Rådhuset.

Så tilbake til hovedspørsmålet; er det størrelsen det kommer an på? Selvsagt er ressurser viktig, samtidig vil det være fordummende i det offentlige ordskiftet å utelukkende fokusere på ressursene som legges inn. Det viktigste er hvilke tjenester innbyggerne og brukerne får igjen for de pengene som fellesskapet bruker. Kanskje burde mediene fokusere på hvordan samfunnet får igjen mest for de pengene som brukes?

2 kommentarer

Filed under Tromsø kommune