Fakta om Tromsøbadet på Templarheimen

Det er nå blitt en stor debatt om å flytte Tromsøbadet til sentrum. Sammen med Morten Skandfer har jeg skrevet en lengre artikkel om hvorfor det er en svært lite lur idé.

Samtidig er det kommet en rekke påstander om at beslutningen ikke er forankret og at politikere ikke har hørt på reiselivet. Det er fullstendig feil.

1.Reiselivet var med i styringsgruppen som anbefalte Templarheimen gjennom Visit Tromsø ved daværende daglig leder Anne Berit Figenschau. Idrettsbyen Tromsø har hatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra sentrale aktører i fremtidens idretts-
anlegg som Tromsø kommune, Troms fylkeskommune, Universitetet i Tromsø og Studentsamskipnaden i Tromsø.
I tillegg har Ishavskysten Friluftsråd og Visit Tromsø deltatt i gruppen:
Vibeke Ek Komitéleder Kultur, idrett og oppvekst
Svenn A Nielsen Komitéleder Helse- og omsorg
Eduardo da Silva Komitéleder Byutvikling
Vibeke Skinstad Troms Fylkeskommune
Kathrine Julin Pettersen Universitetet i Tromsø
Bjørn Brækkan Studentsamskipnaden
Ragnhild Sandøy Ishavskysten Friluftsråd
Svein Morten Johansen Tromsø Kommune
Anne Berit Figenschau Visit Tromsø
Idrettsbyen Tromsø har benyttet seg av følgende leverandører av spesialkompetanse i prosjektet:
– 70°N arkitektur as
– PricewaterhouseCoopers Consulting AS

Som prosjektleder Rune Kufaas skriver; Faktum er at det er at Asplan Viak har laget en egnethetsvurdering av 28 ulike lokaliseringer i Tromsø, alle vurdert etter 10-15 ulike kriterier. Templarheimen kom best ut i denne. Derav valget av lokalisering for mange år siden.  Rapporten kan leses her.

2. Det hevdes at saken ikke har vært forankret i kommunestyret. Siden 2012 er det gjort 4 vedtak i kommunestyret om Tromsøbadet på Templarheimen. Sakene har vært ute for offentligheten (og deler ute på høring som jeg kommer tilbake med i punkt 3).Her er forøvrig en oversikt over hvor mange ganger kommunestyret har vedtatt Tromsøbadet på Templarheimen.

Idrettsbyen Tromsø 31.10.2012 (enstemmig vedtak) Tromsø kommune stiller seg bak rapporten Idrettsbyen Tromsø har for anleggsutbygging på Templarheimen (Barents arena) og Grønnåsen (Barents stadion).
2. Rapportens prioriteringer utover Templarheimen og Grønnåsen, vil bli vurdert i arbeidet med ny kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2014-2017.
3. Tromsø kommunes første prioritering innenfor kultur og idrett er etablering av et nytt svømme- og badeanlegg på Templarheimen.

Konseptvalg Folkebad 25.09.2013. (enstemmig vedtak) Analyserapport for nytt folkebad i Tromsø» legges til grunn for den videre planleggingen av nytt svømme- og badeanlegg på Templarheimen

Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 18.06.2014 (enstemmig vedtak hvor Tromsøbadet på Templarheimen er 1 av 6 prioriterte anlegg). 1. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2014 – 2017 vedtas.

Investeringsbeslutning Tromsøbadet 26.08.2015 (vedtatt med 38 mot 5 stemmer). 1. Prosjekt »Tromsøbadet» videreføres i samspillfase med økonomisk ramme på 690 millioner kroner. Beløpet er inklusive klatrehall. Badets ramme er satt til 650 millioner kroner.
2. Det forutsettes at det i samspillfasen arbeides aktivt med optimalisering av prosjektet både med hensyn til et rasjonelt bygg og ytterligere prisreduksjon.

3. Lokalisering av Tromsøbadet på Templarheimen har også vært ute på høring. I februar 2014 ble kommunedelplan for idrett og friluftsliv lagt ut på offentlig høring: http://www.tromso.kommune.no/idrett-og-friluftsplan-som…

Tromsøbadet på Templarheimen var og er en helt sentral del av denne planen (som tilslutt forøvrig ble enstemmig vedtatt i kommunestyret). Her var det full anledning for reiseliv og kommunale enheter å si sine meninger. Som man vil se av høringsinnspillene så kom blant annet «Park og veg» som er en del av en enhet i Tromsø kommune med en rekke faginnspill i prosessen som selvsagt lå ved saken da den ble behandlet i kommunestyret. Hvorfor reiseliv og byutvikling ikke har kommet med høringsinnspill får nesten de svare for. 

Prosessen med å flytte Tromsøbadet til sentrum vil gi en totalkostnad på over 1 milliard. Det er ingen analyser som viser at det vil gi betydelig mer inntekter enn lokalisering på Templarheimen. Antallet hotellgjester som vil droppe å dra på Tromsøbadet fordi man må ta buss i 10 minutter, men som ville ha dradd på badet dersom de bare måtte gå i 10 minutter er ikke så mange. Ihvertfall ikke mange nok til å rettferdiggjøre en ny stor omkamp om et utrolig viktig prosjekt for Tromsø. Eneste konsekvensen vil være betydelig økte kostnader, utsettelse på 5-10 år og i verste fall en stopp for hele prosjektet.Et annet poeng er jo at en lokalisering til sentrum vil fullstendig ødelegge for de som er opptatt av Alfheim svømmehall. Hvis det bygges et anlegg til over 1 milliard kroner 500 meter i luftlinje fra Alfheim svømmehall, så kommer Tromsø kommune aldri til å ha råd/politisk vilje til å bruke 150 millioner kroner ekstra på svømming gjennom oppussing av Alfheim.

Tromsøbadet bygger Tromsø kommune hovedsaklig for at barn og unge skal lære seg å svømme, idretten skal ha et konkurransebasseng, klatrehall og stupetårn, og at eldre og funksjonshemmede skal ha et varmtvannstilbud. Det er ikke for japanske nordlysturister Tromsø kommune bygger Tromsøbadet.

 

Reklame

En hyllest til de folkevalgte

Tromsø kommunestyre 2011-2015

Det er mye jeg elsker med å bo i Norge. Det er flott natur, store ressurser, gode vintrer og et usedvanlig velfungerende samfunn på mange måter. Likevel er det som jeg kanskje setter aller mest pris på er å kunne leve i et demokrati. I de siste ukene har vi sett hundrevis av mennesker miste livet i Ukraina fordi de mer enn alt annet ønsker å leve i et demokrati. Den største synden vi kan gjøre som samfunn er å ta demokratiet for gitt.

Men skal demokratiet fungere er vi helt avhengige av at noen vil stille til valg og ta på seg rollen som folkevalgte. I en kommune som Tromsø er det hvert fjerde år 43 av våre 71 590 innbyggere som blir valgt til å ta små og store avgjørelser på vegne av innbyggerne. For å bli 1 av disse 43 kommunestyrerepresentantene er det mange som har brukt mye tid. De må som regel ha vært tillitsvalgt i partiet i noen år før de får tilliten til å kunne stille høyt nok på en valgliste til å bli valgt inn. Dette betyr flere hundre timer på medlemsmøter, styremøter, velforeninger, nasjonale konferanser osv. Etter at man har fått tillit av partiet må man få tillit av folket. Dette innebærer for de fleste kandidatene utallige timer på stand i Storgata, på postkasseaksjoner, leserbrevskriving, mediearbeid og ikke minst masse politiske diskusjoner med venner, bekjente, arbeidskollegaer eller tilfeldig forbipasserende. Alt dette arbeidet gjøres på idealisme og frivillighet. De norske partiene har mye mer til felles med et vanlig norsk idrettslag eller en velforening enn mektige valgmaskineri som skildres i diverse tv-serier som House of Cards.

Som kommunestyrerepresentant mottar man en mindre godtgjørelse. Alle medlemmer av kommunestyret som ikke er ordfører, varaordfører, gruppeleder eller komitéleder gis fast godtgjørelse til dekning av utgifter som vervet medfører på kr 30 000,- pr år og kr 2000,- pr. møte. To ganger hver måned får kommunestyrerepresentantene sendt ut rundt 1000 sider med sakspapir som de må lese før gruppemøter, komitémøter og det avsluttes med 7 timers kommunestyremøte siste onsdagen i måneden. Til sammen bruker Tromsø kommune rundt 1,7 millioner kr i året på godtgjørelser til representantene i kommunens høyeste organ, kommunestyret (dog har både ordfører, gruppeledere og komitéledere noe frikjøp). Til sammenligning har kommunestyret som sin viktigste oppgave å fordele de rundt 4,6 milliardene som Tromsø kommune har i årlige driftsutgifter.

I en debatt om hvorvidt regjeringen burde prioritere å gi gratis frukt og grønt til ungdomsskoleelver eller om midlene skal prioriteres til etter- og videreutdanning av lærere har enkeltpolitikere kommet med en lur populistisk idé; Hva med å kutte middagen under kommunestyremøtet som varer fra kl 12 til kl.19 og bruke de innsparte midlene på frukt og grønt? På et driftsbudsjett på 4600 millioner er det blant den lille 1,7 millionen (0,03% av totalbudsjettet) som brukes på det overordnete styringsorganet som man skal kutte. Det blir til og med hevdet at nå må man se på kommunestyrerepresentantenes «privilegier». Hvis man skulle regne på timelønnen som en normal kommunestyrerepresentant legger ned i løpet av et politisk liv er det på et så lavt nivå at ingen med sine fulle fem ville ha gått inn i politikken.  I hvert fall ikke for å nyte noen store «privilegier».

Jeg tror ikke at spørsmålet om gratis middag fra sentralkjøkkenet på Mortensnes er det som får folk til å gå inn i politikken. Men jeg reagerer på den småligheten og den devalueringen av politiske arbeid som ligger bak forslaget. De fleste i samfunnet skryter av fotballtreneren, kulturarbeideren og andre organisasjonsmennesker som legger ned utallige timer i frivillig arbeid. Det er dem vel fortjent. Men det samme gjelder faktisk for våre kommunestyrerepresentanter som hver eneste måned bruker av sine kvelder og helger på å lese sakspapirer, skrive leserinnlegg, debattinnlegg på facebook og diskutere som filla fyker om hvordan vi skal ha det i samfunnet vårt. Mange av dem må også tåle en stor porsjon kjeft, med rette eller urette, for alle beslutninger som «dokker politikera» har bestemt.

I stedet for å kjeppes om å fremstille våre folkevalgte som godt voksne, privilegerte mennesker som mesker seg med frynsegoder, burde vi kanskje heller prise oss lykkelige for at vi har engasjerte politikere og politiske partier som hele tiden jobber for oss innbyggere og sikrer at vi har et levende folkestyre i kommunen og i landet vårt.

Jonas Stein (V), folkevalgt i Tromsø kommune siden 2007

Tromsø kommune trenger modernisering

Tromsø kommune trenger modernisering

Senhøsten er alltid en tid hvor det går mot behandling av de politiske budsjetter, samtidig forbereder innbyggerne seg på julefeiring. Tromsøs befolkning kan ende opp med en bitter førjulsgave. De rødgrønne partiene vil etter alle solemerker legge frem et budsjett som gir innbyggerne en økning på 70 prosent i eiendomsskatten.

I finanskrisetider har private bedrifter kuttet både 10 og 15 prosent i sine budsjetter. Tromsø kommune har på sin side et driftsbudsjett på ca 2300 millioner. De rødgrønnes økning i eiendomsskatten er i rene tall på ca. 52 millioner, altså bare 1,9 prosent av det totale budsjettet. Med andre ord en kostnad som de aller fleste bedrifter ville kunne kuttet uten at det ville gitt store problemer.

Så hvorfor skjer ikke dette i Tromsø kommune? Flere kommentatorer bl.a NA24s Are Slettan har påpekt fagforeningens altfor store makt i Tromsø kommune. Det er fullstendig legitimt at fagforeninger kjemper for de ansattes interesser, men det blir feil hvis det kun er de ansattes interesser som skal styre den politiske utviklingen av kommunen vår.

Et godt eksempel på dette er saken vi behandlet i kommunestyret i august. Enhetslederen på Mortensnes felleskjøkken var blitt bedt om å spare 200 000 kroner. Hun kontaktet en lokal bedrift og fant da ut at kommunen ville spare 200 000 kroner om man satte utkjøring av mat til de eldre ut på anbud. Rådmannen la saken fram til politisk behandling men det fulgte også med et sint brev fra Fagforbundets leder. Det hele endte med at Rødt, SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte mot å legge dette ut på anbud. Det er logisk at et budbilfirma som kjører døgnet rundt bruker både biler og sjåfører på en mer effektiv måte enn kommunalt ansatte med innleide biler som bare kjører ut mat på dagtid. Men dette illustrer hvordan de rødgrønne setter særinteresser foran utviklingen av hele kommunen.

Et annet eksempel på dårlig økonomistyring i Tromsø kommune er driften av de forskjellige foretakene. Det kommunale avfallselskapet ReMiks taper penger på sin næringsvirksomhet, mens private selskaper tjener penger på det. Det er for Venstre ulogisk hvorfor Tromsø kommune skal ha et selskap som operer i et privat marked, og som i tillegg taper penger.

Kommunale barnehager er også i ferd med å bli et stort tapssluk for Tromsø kommune (ja, sektoren er underfinansiert av regjeringen), men med et sykefravær i kommunale barnehager på nesten 20 prosent, så er det ikke så rart at private barnehager driver for 12 prosent lavere tilskudd og i tillegg tjener penger. Nettopp barnehagesektoren viser hvor viktig det er med privat initiativ og selskaper for å få gjennomført store velferdsløft. Det hadde vært umulig med et barnehageløft om man ikke hadde hatt de private barnehagene, og det er ingen med hånden på hjertet som kan si at unger har det dårligere i private barnehager enn i offentlige barnehager.

I mange andre byer har man latt en blanding av private og offentlige selskaper drive flere kommunale oppgaver. Dette har vist seg å gi lavere kostnader og i mange tilfeller høyere kvalitet på tjenestene og større brukertilfredshet. Det er kanskje ingen tilfeldighet at det er Tromsø og det rødgrønne ”utstillingsvinduet” Trondheim som nå sliter med store økonomiske underskudd og som begge øker eiendomsskatten, til tross for at Arbeiderpartiet i begge byer lovet før valget i 2007 at de ikke skulle øke eiendomsskatten.

Venstre kommer til å legge fram et eget budsjettforslag til kommunestyrets behandling hvor vi reverserer Rådmannens forslag til økning i eiendomsskatten. Det kan ikke være slik at politikere gir innbyggerne regningen fordi man ikke klarer å styre økonomien. Vi vil også foreslå flere moderniseringsgrep for å kutte kostnader i administrasjon og overforbruk andre steder i kommunen. Samtidig er det viktig å gi folk gode helsetilbud, en skole som fokuserer på kunnskap, en offensiv miljøpolitikk og et lavere skattenivå for kommunens små- og mellomstore bedrifter. Det er lov å tenke både økonomi og velferd samtidig.

Innlegget er publisert i Bladet Tromsø og skapt litt opmerksomhet.

Bilder fra valgkampen

Her er noen bilder fra valgkampen. Litt fra Venstre-stand i Storgata i Tromsø og litt fra skoledebatt i Narvik:

Meg på stand i Tromsø

Fylkesleder i Troms UV, Elin Sandvik, forklarer hvorfor DU bør stemme Venstre

Stortingskandidat, Roar Sollied, holder appell

AUF-leder MArtin Henriksen og undertegnede på vei tilbake til Tromsø etter skoledebatt i Narvik.

Hva bør skje med Kulturhuset?

Dagens store nyhet i Tromsø er at styret i Kulturhuset KF trekker seg med umidelbar virkning. Det er ufattelig trist at en ny skandale rammer et kommunalt selskap, bare en måned etter at Visit Tromsø gikk konkurs. Det har blåst rundt Kulturhuset i det siste. Og etter at ordfører Arild Hausberg gikk kraftig ut mot Kulturhussjef Nora Kiil i et intervju med Nordlys, føler ikke styret at de har den tillitten de trenger.

– Vi kjenner oss ikke igjen i Hausberg sitt utspill om at vi klager. Vi har fulgt opp økonomiske pålegg og kulturvedtekter. vi føler at vi har gjort en god jobb, sier Olsen.

Jeg har selv vært ute i Nordlys og kritisert Hausberg for dette utspillet. Det er viktig at man som eier (Tromsø kommune eier verdier for flere milliarder kroner) alltid opptrer så profesjonelt som mulig. Ingen privat bedrift kunne overlevd med en eier som gikk til frontalangrep på sin daglig leder og sitt styre på den måten Hausberg gjorde det. Konsekvensen ser vi nå. Tromsø har mistet et meget kompetent styre og Hausberg har fått seg nok ei svær ripe i lakken.

Men hva bør skje fremover? Jeg har noen tanker rundt hva som bør skje, men er veldig åpen for innspill og idéer. Her er noen av mine tanker:

1. Det må et nytt styre, men det viktigste er at det ikke er nok en kamerat-ansettelse i Ap. Nå styres Tromsø Parkering, Tromsø Symfoniorkester, Tromsø Havn og Visit Tromsø (ihvertfall det som er igjen av det) av Ap-politikere. Det finnes dyktige folk i Ap, men jeg tror langtifra at alle gode styreldere er Ap-folk. Nå trenger man først og fremst folk som er kompetente, frittalende og som vil være med på ryddejobben i Kulturhuset.

2. Forvaltning av eiendomsmassen må skilles fra driften. Daglig leder på Kulturhuset bør fokusere på kulturopplevelser, ikke eiendomsdrift. Rådhuset ligger vegg i vegg, og de som forvalter eiendomsmassen på Rådhuset og biblioteket (enheten Eiendom) kunne lett forvaltet Kulturhuset.

3. Vi trener nye leietagere. Nord-norsk symfoniorkester bør inn som leietager. Det går rykter om at symfoniorkesteret vil inn å styre bygget. Det bør ikke skje. En by som Tromsø trenger en kulturell storstue. Det er det Kulturhuset KF (eller aller helst AS) bør være. At man i tillegg har leietagere som er med på å gi merverdi til Kulturhuset er bare positivt.

4. Er det plass til studentene? Dette er også et viktig spørsmål som bør vurderes. Studentene er interessert i å flytte fra Driv. Kan det være at de får en del av Kulturhuset, være en god løsning? Der igjen er det viktig at studentdelen eventuelt blir en del av Kulturhuset og kanskje har en del, men ikke hele huset.

5. Gjennomgåelse av alle kontrakter. Jeg vil virkelig berømme Mister T. som har fått den gamle Teaterkaféen til å bli en meget god og velfungerende café Sånn. Likevel bør Kulturhuset gå igjennom kontraktene der og se hvordan tjener det eierens interesser.

6. Gjennomgang av kommunens inntekter/utgifter med Kulturhuset. Vi vet at kommunen bruker 6,75 mill på Kulturhuset hvert år. Samtidig bør vi også se på de inntektene vi får gjennom bl.a. 70% av deres momskompensasjon for å få et helhetlig bilde. Hvis kommunen tar på seg forvaltning av eiendomsmassen blir regnestykket mye enklere og vi kan se på hvor mye vi faktisk bruker på å opprettholde en kulturell storstue i Tromsø.

Hva tenker du? Har du noen kommentar/innspill til hvordan vi som by kan gjøre Kulturhuset bedre? Jeg er åpen for alle innspill og lover å ta med alle gode innspill videre til kommunestyret når vi skal diskutere Kulturhusets fremtid!

Fjelltur i Nord-Norge

Nord-Norge på sitt beste er en fantastisk landsdel. Det er utvilsomt et stort potensiale for reiseliv og opplevelsesturisme, men først og fremst er det herlig for oss som bor her. I går dro jeg litt tidlig fra jobben og dro ut på Skamtinden utenfor Tromsø sammen med søstra mi (Maja) og kjæresten hennes, Audun. Her er noen bilder fra turen.

Hva bør skje med Visit Tromsø?

Hovedfokuset i Tromsø-politikken de siste ukene har vært Visit Tromsø skandalen. 2,5 millioner var ikke bokførte og selskapet hadde mistet egenkapitalen i 2006 og drevet med store underskudd. Som medlem i kommunestyret, som eier 62% av Visit Tromsø, har jeg vært uviten om dette.

Vi ble først orientert av ordføreren i kommunestyremøtet 17.juni. Da reddet vi selskapet med å gi dem støtte på 750 000,- fra overskuddet til Tromsø Parkering KF. Jeg var i tvil da, men ble forsikret av ordfører Hausberg om at nå var alt på bordet. To dager senere ble det klart at millionregninger var blitt borte. Formannskapet hadde ikke noe annet valg enn å slå selskapet konkurs 25.juni. Da foreslo Ap å opprette et nytt selskap etter generalforsamlingen. Venstre stemte i mot og forslaget ble ikke vedtatt. Nå kommer saken opp i morgendagens formannskapsmøte.

Jeg tenker i utgangspunktet at byen trenger et turistkontor og informasjonssted, men begynner å bli mer og mer usikker på om Tromsø kommune bør være eieren. Tromsø kommune bør ihvertfall ikke eie et selskap som Visit Tromsø utviklet seg. Anne Berit Figenschau, som i april ble ansatt som ryddejente i Visit Tromsø, har uttalt at offentlige tilskudd ble en sovepute. Jeg er enig med henne, og er skeptisk til at det er Tromsø kommune som skal ha ansvar for å drive markedsføring av lokale bedrifter. Det er kanskje noe de burde klare selv? Det eneste man kan vurdere er at Tromsø kommune skal eie turistkontor. Det akn være gode argumenter for det, men er skeptisk til kommunalt eierskap. Kanskje kommunen heller burde gi et tilskudd til et selskap eid av næringsaktørene selv? Eller kanskje turistinformasjon rett og slett ikke er en offentlig oppgave?

Hva mener du? Har du noen gode råd til Tromsø Venstres kommunestyregruppe?

Ingen forbrødring i kveld

Dette innlegget stod i Bladet Tromsø på lørdag. Etter oppfordring fra sportsredaktøren i Bladet Tromsø. Synd at TIL bare klarte uavgjort……

Tidligere denne uken har den politiske ledelsen i Tromsø og Bodø hatt ”forbrødringsmøter”. Denne forbrødringen gjelder imidlertid ikke i kveld kl.18 på Alfheim. Da er Tromsø og Bodø bitre fiender i en kamp som bare et lag kan vinne. Helt siden jeg var liten har jeg vært oppflasket til å hate Bodø/Glimt. Kanskje ikke så rart med både en far og farfar som har spilt for TIL, og som hele tiden har vært trofaste og engasjerte TIL-hengere. For å si det slik: Familieselskap i familien Eilertsen etter et tap mot Bodø/Glimt minnet mer om gravøl enn om selskap.

Kveldens kamp er en kamp som i hvert fall TIL må vinne hvis vi skal henge med i toppen. Klarer vi det, kan dette bli en stor sesong for oss som elsker den rød-hvite drakta. Ikke bare er det mange viktige seriekamper som skal spilles, men jeg gleder meg vanvittig til å igjen se Europa-cup på Alfheim. Jeg husker hvor stort det var i 1997 med den legendariske Chelsea-kampen. Ikke bare fordi det var stort å slå Chelsea, men også på grunn av en uforglemmelig opplevelse utenfor SAS-hotellet, hvor jeg frøs fingrene av meg mens jeg og min bror samlet autografer fra verdensstjernene fra London.

2005 var et annet gullår for oss fotballgærne tromsøværinger. Et titalls spennende kamper med lag fra Danmark, Tyrkia, Kroatia og Italia som gjestet Nordens Paris. Det endte med at jeg reiste sammen med min bror, min far og en del av faderns fotballkompiser til den siste bortekampen mot Basel. Å sitte som tromsøværing i Sveits og se Gutan rundspille sveitserne var en utrolig opplevelse. At det endte 4-3 etter å ha ledet 3-1, var selvfølgelig surt. Men selve reisen var et av mange uforglemmelig øyeblikk som TIL har gitt meg.

Tromsøs viktigste merkevare (i hvert fall hvis man skal se på antall nasjonale medieoppslag) er utvilsomt TIL og TIL-spillerne. Gjennom et godt fotballag gir Gutan oss nok en grunn til å være stolt over byen vår og landsdelen vår. Det er et ordtak som heter ”facts don’t lie” og når det står 4-2 på Ullevål, så er Tromsø bedre enn Oslo. Det er vel heller få ting som er bedre enn å sende tekstmeldinger til venner i Bergen når TIL leder 4-1 til pause på Brann stadion (dog det skal sies at jeg var litt nervøs når Brann reduserte til 4-2).

Men TIL gir Tromsø mer enn spennende og engasjerende fotballkamper. Det gir positive ringvirkninger for utviklingen av byen. Tromsø Idrettslag er en mellomstor bedrift i Tromsø med et budsjett på snart 100 millioner. Gjennom mediebilder fra fotballkampene gir det også våre bedrifter et fint utstillingsvindu. Dette får meg til å tenke på en historie som en venn av meg fortalte. Han var blitt oppringt av Salten Kraft som ville gi han et tilbud som åpenbart var billigere enn Troms Krafts priser. Min venn spurte da: Dere tar vel samfunnsansvar og sponser idretten?. Selgeren kunne da bekrefte at de gav noen millioner hvert år til Bodø/Glimt. Min venn repliserte: Og hvor mye gir dere til TIL? Selgeren måtte da innrømme at de ikke gav noe til TIL. Man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at det ikke ble noe salg for selgeren fra Bodø.

Å jobbe med politikk innebærer mye arbeid med å delta på møter, lese sakspapirer og ikke minst møte innbyggere. Da har det for min del vært viktig med en lidenskap som gir et ”pusterom” i hverdagen. For meg har TIL alltid vært et slikt pusterom. Da jeg studerte i Frankrike og i London var det fast søndagsrituale å høre på NRK P1s fotballsendinger. Jeg tror jeg skremte noen franskmenn da jeg ropte ut tidenes jubelbrøl etter at Arne Vidar Moen hadde reddet plassen i 2003. I dag prøver jeg alltid å skyve på møter som kræsjer med TIL-kamper og tar alltid et tidligere fly for å rekke hjem til Tromsø hvis det er kamp.

I kveld er jeg dessverre er jeg nødt til å være på et møte i Oslo. Jeg har lånt ut sesongkortet mitt til en kompis, men klokken 18 benker jeg meg foran skjermen på Andy’s Pub i Oslo. Og jeg kan love dere at sammen med tromsøværinger i eksil skal vi gjøre Tigerstaden utrygg hvis TIL vinner i kveld. Heia TIL!

Fjern 1.mai som offisiell fridag

I morgen er det tradisjon tro arbeiderens internasjonale kampdag, 1.mai. En dag hvor alle, uavhengig om vi er arbeidere eller ikke SKAL ha fri. Iogmed at alle er glad i å ha fri, er det heller ingen som klager over det. Jeg mener det er på tide å fjerne 1.mai som offisiell fridag. Dette mener jeg ikke fordi jeg har noen problemer med at LO og sosialistene går i morgen går i tog mot alt som er vondt og vanskelig i verden, men fordi man i et godt liberalt samfunn burde få mer frihet over sin egen hverdag.

I dag har vi altfor mange fridager som langt fra alle i samfunnet har noe forhold til. Andre eksempler enn 1.mai, er Kirsti Himmelfartsdag og 2. pinsedag. Det er hyggelig med fri, men det er ikke sikkert at det er disse datoene som passer best for den enkelte. Min muslimske venn, Abid, vil kanskje heller ha en fridag for å feire Id enn for å «feire» Kirsti Himmelfartsdag. Noen ville kanskje heller slått sammen noen av disse enkeltfridagene og tatt seg ei uke ekstra ferie.

Unge Venstre har derfor foreslått at man skal innføre en røddags-konto for alle religiøse fridager og 1.mai. Da kan hver enkelt ta seg fri på de dagene som passer best for den enkelte. Hva mener du? Bør man innføre en røddags-konto?

På ski i påska

Har brukt påsken til å «gjenopptage» en av mine store gleder i barndommen; skiturer. Noe av det norskeste av det norske, men det er vel nesten ingenting som slår en skitur i påskesola på fjellet? Da spesielt Tromsø, hvor man kan kombinere bypåske med fjellet.

I går gikk jeg litt opp Tromsdalen. I dag stod manndomsprøven Snarbyeidet-Tromsdalen på menyen. En tur på 39 km over 3 fjellpass. En samlet høydeforskjell på 7-800 meter. Ufattelig slitsomt, men utrolig herlig når jeg kom frem. Her følger noen bilder fra turene: