Hushovd for Telenor?

Thor Hushovd i grønn trøye. Om noen år kjører han kanskje for et norsk lag i Tour de France?

Tour de France er nettopp over. Over 14 millioner tilskuere har fulgt det tre ukers dramaet langs veiene, flere hundre millioner har fulgt med via tv-skjermen. Også i Norge har de siste års sykkel-bølge fortsatt. Selv om det ikke ble grønn trøye på Thor Hushovd har han gjort en fantastisk innsats og skapt mye spenning for norske TV-seere. Også årets Tour-debutant, Edvald Boasson Hagen, har imponert stort. Den voksende norske sykkelinteressen og spesielt interessen for Tour de France har fått meg til å gjøre noen refleksjoner, og situasjonen i Norge minner en del om situasjonen i Danmark på 1990-tallet.

Jeg tilbrakte mesteparten av mine sommere på 80- og 90-tallet hos min familie i Danmark. Da ble jeg og min bror gjort kjent med Tour de France-syndromet. I en sommer uten store sportsarrangement var danskene glødende opptatt av sykkelrittet i Frankrike. I Danmark skrev selv aviser som Politiken (en klassisk seriøs sosialdemokratisk avis) sider opp og sider ned om Tour de France. De hadde tilogmed flere sider med bare statistikk og tabeller om touren (til stor glede for et statistikk-nerd som meg selv). Når vi kom hjem til Norge var det i riksavisene bare en liten faksimilie om blodslitet i Frankrike. Jeg og min bror ble takket være de årlige ukene i danmark skikkelig fascinert av Tour de France og brukte sikkert altfor mye tid foran tv-skjermen istedetfor å være ute i det danske sommerværet.

Selv om interessen for sykkel var høy i Danmark tok den nye høyder da ørnen fra Herning, Bjarne Riis, vant rittet i 1996. Denne videoen sier litt om danskenes utrolige Bjarne-feber. Situasjonen i Danmark minner litt om situasjonen som nå er i Norge. Takket være meget gode tv-sendinger fra henholdsvis TV2 i Danmark og Tv2 i Norge (det er interessant å legge merke til at det var i de kommersielle fjernskanalene som lykkes med og prioriterte å lage gode sendinger fra den gjennomkommersialiserte sykkelsporten), har det vokst frem en stor sykkelinteresse i begge land. Selv om det er mye større prestasjon av Bjarne Riis å vinne den gule trøyen, så står det enorm respekt av Hushovds to grønne trøyer og mange seiere på enkeltetappene. I denne situasjonen var det ikke så rart at det første danske sykkellaget Team home – Jack & Jones som i dag heter Team Saxo Bank, ble startet i 1998. Da Bjarne Riis kom med på laget i 2000 så tok det virkelig av. Team Saxo Bank er blitt et av de store lagene og de var heller ikke langt unna sammenlagtseier for Andy Schleck i år. Danskene har adoptert laget og danske aviser var i år full av reportasjer om Bjarne Riis og hans elev Andy Schleck.

Alle sykkellagene blir kjøpt av enkeltsponsorer som følger et nasjonalt ikon. Da Vinokurov gjorde det bra, gikk det statlige kasakstanske oljeselskapet Astana inn og ble hovedsponsor for det gamle storlaget ONCE (som forøvrig er det spanske blindelotteriet). Det britiske laget Team Sky har som eksplisitt mål å skape den første britiske vinner av Tour de France innen 2014, og det gjorde det sikkert lettere å starte opp laget med Bradley Wiggins ombord, mannen som ble nummer 4 i 2009, men hadde en skuffende tour i år. Til neste år startes det opp et sykkellag fra Luxembourg som satser på brødrene Schleck som sine stjerner.

Nordmenn har høy kjøpekraft og er enormt sportsinteresserte, kombinert med en del store internasjonale selskaper og meget gode norske syklister så tror jeg det ligger til rette for at vi om noen år vil se et norsk lag i Tour de France. Eller ihvertfall et lag hvor en norsk sponsor er tungt inne på sponsorsiden. Det er litt spesielt at oljeselskap som Astana er inne på sponsorsiden, så det vil overraske meg litt om Statoil går inn. En industrikjempe som Aker har nok ikke så stor interesse av sykling, men om Kurt Asle Arvesen hadde vært i Thors posisjon skulle det ikke forundre meg om sportsinteresserte Kjell Inge Røkke ville vært med på sponsorsiden. Mange av sykkellagene (som Rabobank, Team Saxo Bank, gamle Crédit Agricole og Banesto) er banker og den gule trøya har vært sponset av banken Crédit Lyonnais siden 1987. Derfor skulle det ikke forundre meg om Dnb Nor ikke gikk inn i sykkelsporten. De har tidligere vært tungt inne blant vinteridrettene, men jeg tror nok at banken er for liten internasjonalt til at sykling blir så interessant for DnB.

Veldig mange sykkellag har vært sponset av teleselskap, og jeg tror at Telenor fort kan finne på å gå inn som sponsor for et norsk sykkellag.  Selskapet er verdens 6. største mobiltelefonoperatør med over 172 millioner kunder på det globale markedet. Telenor har også utvilsomt finansielle muskler til å sponse et sykkellag, ikke minst hvis laget har en norsk profil. I fremtiden skal man absolutt ikke se bort i fra at Thor Hushov eller Edvald Boasson Hagen sykler for Team Telenor. Tror du det er liv laget for et norsk proffsykkellag?

Reklame

Fjelltur i Nord-Norge

Nord-Norge på sitt beste er en fantastisk landsdel. Det er utvilsomt et stort potensiale for reiseliv og opplevelsesturisme, men først og fremst er det herlig for oss som bor her. I går dro jeg litt tidlig fra jobben og dro ut på Skamtinden utenfor Tromsø sammen med søstra mi (Maja) og kjæresten hennes, Audun. Her er noen bilder fra turen.

Ingen forbrødring i kveld

Dette innlegget stod i Bladet Tromsø på lørdag. Etter oppfordring fra sportsredaktøren i Bladet Tromsø. Synd at TIL bare klarte uavgjort……

Tidligere denne uken har den politiske ledelsen i Tromsø og Bodø hatt ”forbrødringsmøter”. Denne forbrødringen gjelder imidlertid ikke i kveld kl.18 på Alfheim. Da er Tromsø og Bodø bitre fiender i en kamp som bare et lag kan vinne. Helt siden jeg var liten har jeg vært oppflasket til å hate Bodø/Glimt. Kanskje ikke så rart med både en far og farfar som har spilt for TIL, og som hele tiden har vært trofaste og engasjerte TIL-hengere. For å si det slik: Familieselskap i familien Eilertsen etter et tap mot Bodø/Glimt minnet mer om gravøl enn om selskap.

Kveldens kamp er en kamp som i hvert fall TIL må vinne hvis vi skal henge med i toppen. Klarer vi det, kan dette bli en stor sesong for oss som elsker den rød-hvite drakta. Ikke bare er det mange viktige seriekamper som skal spilles, men jeg gleder meg vanvittig til å igjen se Europa-cup på Alfheim. Jeg husker hvor stort det var i 1997 med den legendariske Chelsea-kampen. Ikke bare fordi det var stort å slå Chelsea, men også på grunn av en uforglemmelig opplevelse utenfor SAS-hotellet, hvor jeg frøs fingrene av meg mens jeg og min bror samlet autografer fra verdensstjernene fra London.

2005 var et annet gullår for oss fotballgærne tromsøværinger. Et titalls spennende kamper med lag fra Danmark, Tyrkia, Kroatia og Italia som gjestet Nordens Paris. Det endte med at jeg reiste sammen med min bror, min far og en del av faderns fotballkompiser til den siste bortekampen mot Basel. Å sitte som tromsøværing i Sveits og se Gutan rundspille sveitserne var en utrolig opplevelse. At det endte 4-3 etter å ha ledet 3-1, var selvfølgelig surt. Men selve reisen var et av mange uforglemmelig øyeblikk som TIL har gitt meg.

Tromsøs viktigste merkevare (i hvert fall hvis man skal se på antall nasjonale medieoppslag) er utvilsomt TIL og TIL-spillerne. Gjennom et godt fotballag gir Gutan oss nok en grunn til å være stolt over byen vår og landsdelen vår. Det er et ordtak som heter ”facts don’t lie” og når det står 4-2 på Ullevål, så er Tromsø bedre enn Oslo. Det er vel heller få ting som er bedre enn å sende tekstmeldinger til venner i Bergen når TIL leder 4-1 til pause på Brann stadion (dog det skal sies at jeg var litt nervøs når Brann reduserte til 4-2).

Men TIL gir Tromsø mer enn spennende og engasjerende fotballkamper. Det gir positive ringvirkninger for utviklingen av byen. Tromsø Idrettslag er en mellomstor bedrift i Tromsø med et budsjett på snart 100 millioner. Gjennom mediebilder fra fotballkampene gir det også våre bedrifter et fint utstillingsvindu. Dette får meg til å tenke på en historie som en venn av meg fortalte. Han var blitt oppringt av Salten Kraft som ville gi han et tilbud som åpenbart var billigere enn Troms Krafts priser. Min venn spurte da: Dere tar vel samfunnsansvar og sponser idretten?. Selgeren kunne da bekrefte at de gav noen millioner hvert år til Bodø/Glimt. Min venn repliserte: Og hvor mye gir dere til TIL? Selgeren måtte da innrømme at de ikke gav noe til TIL. Man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at det ikke ble noe salg for selgeren fra Bodø.

Å jobbe med politikk innebærer mye arbeid med å delta på møter, lese sakspapirer og ikke minst møte innbyggere. Da har det for min del vært viktig med en lidenskap som gir et ”pusterom” i hverdagen. For meg har TIL alltid vært et slikt pusterom. Da jeg studerte i Frankrike og i London var det fast søndagsrituale å høre på NRK P1s fotballsendinger. Jeg tror jeg skremte noen franskmenn da jeg ropte ut tidenes jubelbrøl etter at Arne Vidar Moen hadde reddet plassen i 2003. I dag prøver jeg alltid å skyve på møter som kræsjer med TIL-kamper og tar alltid et tidligere fly for å rekke hjem til Tromsø hvis det er kamp.

I kveld er jeg dessverre er jeg nødt til å være på et møte i Oslo. Jeg har lånt ut sesongkortet mitt til en kompis, men klokken 18 benker jeg meg foran skjermen på Andy’s Pub i Oslo. Og jeg kan love dere at sammen med tromsøværinger i eksil skal vi gjøre Tigerstaden utrygg hvis TIL vinner i kveld. Heia TIL!

På ski i påska

Har brukt påsken til å «gjenopptage» en av mine store gleder i barndommen; skiturer. Noe av det norskeste av det norske, men det er vel nesten ingenting som slår en skitur i påskesola på fjellet? Da spesielt Tromsø, hvor man kan kombinere bypåske med fjellet.

I går gikk jeg litt opp Tromsdalen. I dag stod manndomsprøven Snarbyeidet-Tromsdalen på menyen. En tur på 39 km over 3 fjellpass. En samlet høydeforskjell på 7-800 meter. Ufattelig slitsomt, men utrolig herlig når jeg kom frem. Her følger noen bilder fra turene:

Ballgutt med assist

Fra en obskur kamp i et obskurt land. Men fortsatt veldig morsomt.

Go Gunners!!

Er for tiden på ferie i London sammen med Boye, gensek i UV. I dag var en stor dag, vi fikk guidet tur på Emirates Stadium med Kenny Sansom. Emirates er virkelig en helt fantastisk stadion od det var morsomt å komme inn bak kulissene. Både i garderoben til Arsenal (se bildet av den nye Arsenal-spilleren;)), men ikke minst å komme ut på gressmatta var en flott opplevelse. Sansom var forøvrig en glimrende guide.

Gratulere med VM-medalje

Anette Sagen fra Vefsn vant i dag bronsjemedale i skihopp for kvinner. Ikke bare er det hyggelig at ei jente fra Nord-Norge vinner en VM-medalje, men det er enda hyggligere at det endelig ble arrangert VM i skihopp for kvinner. Det skulle bare mangle i år 2009. Det er en viktig del av likestilling at man skyter ned gamle mannsbastioner som f.eks. nikkersadelen i Norges Skiforbund.

Det hadde selvsagt vært enda hyggligere med norsk gullmedalje, men i dag er selve arrangementet det viktigste.