På tide med et grønt skatteskifte!

Venstre får terningkast seks for både miljø- og næringspolitikken.

Akademikerne har fått gjort en undersøkelse som viser at 40% av den norske befolkningen ønsker et skatteskifte fra rød til grønn skatt. Blant personer med mastergrad eller høyere svarer hele 54,1 % ja på spørsmålet ” Er du villig til å akseptere kraftig økning av avgifter på miljøskadelig forbruk mot at skatt på inntekt reduseres?”. Kun 23,1 % i denne gruppen svarer nei. Høyt utdannede er mer positive enn befolkningen uten mastergrad. Blant de spurte uten mastergrad er det like fullt flere som svarer ja enn nei (40,6% mot 33,1%) på dette spørsmålet. Høytutdannede ansatte i privat sektor er mer villige enn høytutdannede ansatte i offentlig sektor til å akseptere en kraftig avgiftsøkning på miljøskadelig forbruk. 62,3 % ja i privat mot 54,6 % i offentlig.

Venstre er det eneste partiet som står for en konsekvent slik linje. I alle våre alternative statsbudsjetter har vi brukt økt grønn beskatning for å kutte i den røde skatten (skatt på arbeid). To av de viktigste sakene ved dette stortingsvalget er behovet for å ta steget over i et lavutslippssamfunn og samtidig stimulere til at det skapes flere småbedrifter (les mer om det her). For å få til dette vil Venstre ha et politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatteskifte hvor beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig adferd.

Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt med forbruk og forurensing. Venstres grønne skattepolitikk er derfor både framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet.

For Venstre er ikke skattelette et mål i seg selv, men det er viktig for Venstre at vi ikke har så høy skatt på arbeid at vi ikke stimulerer til økt arbeidsinnsats. Dersom skatten på siste tjente krone (marginalskatt) på arbeid blir for høy, blir det vanskeligere å konkurrere med omverden om å holde på vår høyt utdannede og velkvalifiserte arbeidskraft.

Venstre vil gi mest skattelette til dem som har de minste inntektene. Den enkleste måten å gjøre dette på er å ha et fradrag i bunn av inntekten som kommer alle til gode, men som har størst effekt for dem med lave og moderate inntekter.

Derfor vil Venstre:
– Ha et gjennomgående avgiftssystem på all forurensing og alle miljøgiftige kjemikalier
uten fritak.
– Redusere skatt på arbeid ved å øke bunnfradraget.
– Senke marginalskatten for de med middels inntekt ved å øke innslagspunktet i
toppskatten trinn 1.
– Redusere og på sikt fjerne formueskatten
– Øke fribeløpet.
– Ikke gi næringslivet gratis utslippskvoter av CO2.
– Ha en gjennomgående omlegging av bilavgiftene slik at null- og lavutslippsbiler
premieres på bekostning av biler med høye utslipp.
– Innføre flere miljødifferensierte satser i skatte- og avgiftslovgivningen.
– Øke beløpsgrensene i Boligsparing for Ungdom (BSU)-ordningen.
– Øke beløpsgrensene i individuelle pensjonsspareordninger.
– Øke beløpsgrensene for skattefordel ved kjøp av aksjer i egen bedrift.
– Gjeninnføre aksjerabatt ved formuesberegning slik at private eiere stimuleres til å
investere i små bedrifter.

Reklame

Rapport fra skoledebatter

Liten videoblogg før en skoledebatt på Stokmarknes (som forøvrig gikk veldig bra;))

Venstre er best på kunnskap, næring og miljø!

Lars Sponheim leder det eneste partiet i Norge som kombinerer god kunnskapspolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk.

Før valget har flere uavhenige organisasjoner kåret de beste partiene innenfor forskjellige områdene. NHO har kåret Venstre (sammen med Høyre) til det beste næringspartiet, Naturvernforbundet har kåret Venstre (sammen med SV) til det beste partiet på miljø og Abelia (som organiserer kunnskapsbedriftene) har kåret Venstre til det beste partiet på kunnskap og forskning.

Det er et viktig arbeid organisasjonene gjør for å gi en uavhengig vurdering av de forskjellige partienes politikk. På enkeltområder er det partier som konkurrer med Venstre, men det er ingen andre partier som når opp mot helheten. Skal vi løse vår tids største utfordring, klimakrisen, trenger vi en offensiv klimapolitikk. Det krever også at vi har en politikk som satser på kunnskap i skolen og forskning i bedrifter. Helheten er Venstres største styrke i denne valgkampen og den beste grunnen til at du bør stemme Venstre 14. september.

På vei over i en grønn markedsøkonomi

Jeg prøver noe nytt. Har laget et utkast til et leserinnlegg, men har først lyst på innspill og idéer til forbedringer. Fyr løs med konstruktiv kritikk!!!

Kommunestyret i Tromsø gjorde på onsdag et historisk vedtak og tok et første steg på vei over i en grønn markedsøkonomi. Fra 1.1.2013 skal det innføres vegprising i Tromsø. Det blir dyrere å kjøre bil, men betydelig billigere og bedre å reise miljøvennlig. De som bruker transportsystemet vil også merke at det blir slutt på hullete veier, som vi dessverre har altfor mange av i kommunen vår. Det vil bli bygget flere titalls kilometer med nye gang- og sykkelveier og frekvensen på byens busser vil gå opp.

Med redusert bilbruk vil det også bli mindre svevestøv, som vi vet er en plage for mange innbyggere. De som bor nært høytrafikkerte områder vil også merke mindre støy og færre biler vil også føre til at foreldre kan være litt mindre urolig for barn som leker i nærområdet eller er på vei til skolen.

Med overgang til en grønn økonomi vil næringslivet merke endringer, men slutresultatet vil sannsynligvis bli bedre for morgendagens bedrifter i Tromsø-regionen. I seg selv vil overgangen og flere titalls statlige belønningsmillioner som investeres i den nye grønne infrastrukturen bidra til flere hundre grønne arbeidsplasser hos entreprenøren som bygger nye gang- og sykkelveier, lapper huller i veibanen og bygger opp nye kollektivfelt og bussholdeplasser.

For videre vekst og utvikling er vi også avhengige av at nye kunnskapsbedrifter og flere hoder finner byen attraktiv. TromsøLiving-prosjektet som omhandlet attraktivitet til Tromsø-regionen viste at 75% av de spurte var misfornøyd med gang- og sykkelveiene og 45% var misfornøyd med kollektivtilbudet. På samme måte som det er viktig med et rikt kulturtilbud og et variert opplevelsestilbud, er det viktig med et attraktivt transportsystem for bedrifter og enkeltpersoner som ønsker å skape verdier. Det som kjennetegner kunnskapsbedrifter er at de har høy mobilitet og muligheter til å flytte hvor som helst i verden. Her konkurrer ikke Tromsø hovedsaklig mot Nordreise, Finnsnes eller Harstad, men ofte mot byer som Trondheim, Bergen, København eller Tokyo for den saks skyld.

Å ta steget fra dagens samfunn basert på fossil energi over til et lavutslippssamfunn fundert på en grønn markedsøkonomi er Venstres viktigste ærend i norsk politikk. Derfor har vi lokalt kjempet gjennom den nye transportreformen basert på en klimastrategi. På nasjonalt nivå vil Venstre gjennomføre store løft. Vi ønsker et skatteskifte fra rød til grønn skatt. Vi vil øke grønne skatter og avgifter, men bruke alle inntektene på å senke den røde skatten på arbeid. Det vil si at de som ønsker å leve miljøvennlig tjener på Venstres politikk.

Venstre vil også gjennomføre tidenes satsning på jernbane og har som målsetning at det bare skal ta 4 timer med tog mellom Oslo-Bergen og Trondheim-Oslo. Det betyr at de veistrekningene (kyststamveien på Vestlandet og E6 i Nord-Norge) som ikke har et jernbanealternativ er de veistrekningene som prioriteres.

Fremtidens energiløsninger kan ikke være fossile. Nord-Norge har et av verdens største potensiale for fornybar energi. Der den rødgrønne regjeringen somler og ikke har fått bygd en eneste vindmølle i løpet av sin regjeringstid (!), vil Venstre ha en storsatsning på fornybar energi. Eksport av ren og bærekraftig energi har potensiale til å skape flere tusen grønne arbeidsplasser i Nord-Norge.

Venstre vil starte veien over til en grønn markedsøkonomi. Vi vet at vi må legge om samfunnet for å løse den globale klimakrisen, men det behøver ikke å bli et dårligere samfunn. Fordelene med et lavutslippssamfunn blir stadig klarere og klarere. Vi har muligheter for å skape gode og attraktive samfunn med betydelig mindre forurensning. Venstre er i hvert fall helt klare på at det er bedre å leve i et fornybart lavutslippssamfunn.

Jonas Stein Eilertsen (V), komitéleder for miljø, energi og transport.

Til kamp for Eva

På fredag reiser jeg til Paris for å bidra i den siste innspurten av valgkampanjen til Eva Joly. Sammen med to jenter fra Europeisk Ungdom skal jeg prøve å gjøre min innsats for å få den første norske statsborgeren valgt inn i Europaparlamentet (hun har dobbelt statsborgerskap). Det hadde vært fantastisk morsomt om hun kom inn i Europaparlamentet.

Joly har en enorm status i Frankrike for den jobben som hun gjorde som korrupsjonsjeger. Det er interessant at hun nå, for å kjempe mot skatteparadiser og en forbedre EUs klimapolitikk, ikke velger en nasjonalforsamling (enten i Frankrike eller i Norge). Hun velger heller ikke internasjonale organisasjoner, men EU. Det er i Europaparlamentet makten ligger og mulighetene til å gjøre en forskjell for de sakene hun tror på.

Joly stiller på listen til Europe Ecologie i Paris, på andreplass etter Daniel Cohn-Bendit, som var leder for studentopprøret i 1968, men i dag er en ihuga Europaføderalist. Det er bare 13 plasser fra valgkretsen Ile-de-France, men Europe Ecologie hadde 14% på siste måling og da var Eva Joly inne i Europaparlamentet. Jeg er ikke enig med Europe Ecologie i alt (spesielt i økonomisk politikk hvor jeg er litt mer tilhenger av markedsøkonomi). Men de har en viktig stemme i miljøpolitikken (hvor EU er god i dag, men kan bli enda bedre) og ikke minst er de ihuga EU-tilhengere. Det viktigste er likevel at Eva er ei grepa dame som vet hva hun vil. Hun vil gjøre en knaillbra jobb i Europaparlamentet.

Oppdatering: Her er et bilde fra valgkampaksjon på Montmatre og i dag skriver Dagbladet.no at Eva Joly kan bli historisk. La oss håpe det!!

Anbudsutsetting virker

I dag har jeg opplevd en stor og viktig seier, som viser at det nytter å engasjere seg. Bussprisene i Tromsø blir halvert for ungdom fra 1.8.2009. Og det blir 100 kr billigere for månedskort for voksne. Dette er utrolig bra for miljøet, fremkommelighet, byutvikling og et godt næringsliv.

Bakgrunnen er mitt arbeid som leder av transportkomitéen i Tromsø. Først fikk jeg gjennom et forslag i kommunestyret om at Tromsø kommune ønsker å få ansvar for kollektivtrafikk og for å få anbudsutsatte bussene. Med dette vedtaket i hånden var det lett å jobbe videre opp mot Troms fylkeskommune, som av en eller annen merkelig grunn er ansvarlig for kollektivtrafikken i Tromsø. Fylkesrådet (bestående av Ap og SV) ville ikke anbudsutsette kollektivtrafikken, men takket være god jobbing opp mot spesielt Sp, men også god innsats av Roar Sollied (V) og Kent Gudmundsen (H), ble det vedtatt av Troms fylkesting at kollektivtransporten i Tromsø skulle ut på anbud. Så skal det sies i ettertid at den nye fylkesråden, Kari-Anne Opsal (Ap) og hennes administrasjon, har gjort en god jobb med å følge opp fylkestingets vedtak.

Nå viser det seg at man ved hjelp av anbudet nå får betydelige prisreduksjoner for kollektivbrukerne. Dette viser også at anbud kan være en meget velegnet måte for å få ned kostnadene på offentlige tilbud. I Tromsø kommune skal vi nå se på betydelige nedskjæringer, fordi man ikke har kontroll på kostnadene. Her tror jeg anbud kan være en nøkkel både innenfor hjemmetjenesten, sykehjem og kanksje burde kommunen selge noen av våre barnehager til private. I dag er det slik at private barnehager med 85% tilskudd tjener penger, mens de offentlige barnehagene med 100% tilskudd taper masse penger. Ingen barn har det bedre eller dårligere av å gå i en privat barnehage.

Kollektivprisene viser at det er på tide å tenke nytt, og da er anbud en viktig del av løsningen. Det bør alle politikerne i Tromsø ha bak øret når man skal behandle revidert budsjett.

Mitt innlegg på Venstres LM

Har nettopp holdt innlegg på Venstres landsmøte. Her er innlegget mitt:

Kjære landsmøte

Finanskrisen er alvorlig, men dessverre har den overskygget to kriser i verden som krever enda mer politisk handlekraft og visjoner: klimakrisen og fattigdomskrisen.

Den ubehagelige sannheten er at løsningen for den ene krisen kan forverre den andre krisen. For utvikling trenger fattige land mer og billig energi, for å løse klimakrisen må vi bruke mindre energi og energien må bli dyrere. Da er det i hvert fall vår fordømte plikt i verdens rikeste land til å legge om til en massiv storsatsning på fornybar energi og utvikle teknologi som reduserer CO2-utslipp.

Det viktigste som skjer i 2009, er (tro det eller ei) ikke stortingsvalget i Norge, det er faktisk heller ikke Europaparlamentsvalget. Men det København-møtet i desember. Verden må ha en Kyoto II! Jeg er glad for at det er Barack Obama og ikke Bush som forhandler på vegne av  USA, likevel er det ingen tvil om klimaets beste venn i København kommer til å være den Europeiske Union. Vi som er delegater på dette landsmøtet må være klar på at overnasjonalitet er helt avgjørende for å løse klimakrisen. Vi må si ja til de virkemidlene som trengs for å løse klimakrisen, og den ubehaglige sannheten (i hvert fall for enkelte her) er at EU er at av de viktigste virkemidlene.

Men uavhengig av København, har vi et stort ansvar med vårt stortingsvalgprogram, vår stortingspolitikere og med våre lokale folkevalgte, Venstre må være det fremste partiet som går i bresjen for de gode klimaløsningene, men vi må også være partiet som tør å fortelle noen ubehagelige sannheter. F.eks. det må bli dyrere å kjøre bil i våre storbyer.

Da regjeringen som en del av klimaforliket i fjor sommer satte opp bensinprisen opp med 10 øre, ble det ramaskrik og Frp gikk frem 6-8 prosent. Jeg er rystet! Det utgjør 100 kr. i året for en vanlig norsk familie. Nå har vi en rimelig udugelig regjering og midlene skulle vært øremerket gode miljøtiltak som bedre kollektivtrafikk, mer støtte til fornybar energi eller subsidier av varmepumper. Det likevel skremmende.

Problemet er at selv her er vi nesten ikke tøffe nok. Når man endelig gjennomfører en del radikale klimatiltak som rushtidsavgift eller Venstres skifte fra rød til grønn skatt vil det bli mye ståhei i begynnelsen, men etter hvert vil de aller fleste trives bedre i lavutslippssamfunnet. Jeg tror faktisk det kan bli litt som røykeloven. Det var mye ståhei, men kjenner du noen som i dag vil fjerne røykeloven? Røykeloven er en liberal frihetsreform og det samme må Venstres klimatiltak være.

For å avslutte skal jeg gjøre noe jeg aldri har gjort før på et landsmøte. Jeg skal avslutte med et dikt. Inger Hagerup var jo radikal og miljøpolitikken må vi også være radikale:

Det haster, det haster idag!
Vær utålmodig, menneske!
Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv.
Det gjelder vår jord.

Husk å skru av lyset

I morgen er det Earth Hour aksjon over hele verden. Byer, bedrifter, organisasjoner , kjendiser og enkeltmennesker over hele verden skal slukke lyset i én time – Earth Hour – for å vise sitt engasjement for klimaet. Målet er en milliard deltakere verden over. Earth Hour er en internasjonal begivenhet støttet av WWF. Den går ut på å markere klimaproblematikken ved å få virksomheter, myndigheter, organisasjoner og privatpersoner til å slå av elektrisk lys samt annet elektrisk utstyr i én time for å minske strømforbruket og CO2-utslippene.

I 2009 oppfordres vi alle til å slukke lyset en time lørdag 28. mars klokken 20.30. Aksjonen er støttet av FNs generalsekretær, Ban Ki-Moon, og nesten 3000 byer har sagt ja til å være med.

Jeg har selv frontet saken i Tromsø. Det blir også en fin markering i Tromsø sentrum i morgen (selv om jeg er på UV-skolen trinn 3 på Lillestrøm). Men kommer selvsagt til å skru av lyset i morgen. Det er ikke denne aksjonen som redder klimaet, men det er viktig med bevisstgjøring. Sjekk forøvrig ut denne kule youtube-videoen.

Framtidens byer

I dag skal kommunestyret i Tromsø behandle vårt lokale handlingsprogrma til Framtidens byer. Framtidens byer er et godt initiativ fra regjeringen hvor de 13 største byområdene i Norge møtes for å se hvordan man kan drive best mulig lokal miljøpolitikk. Storbyen (jeg inkluderer Tromsø her) har mange av de klimagassutslippene som man kan gjøre noe med.

Det er ingen grunn til at vi skal bruke elektrisitet eller oljefyring istedetfor fjernvarme til oppvarming i Tromsø. Det er ingen grunn til at det skal være tilnærmet gratis å kjøre bil overalt i storbyer, og at kollektivtrafikken bare blir dyrere og dyrere. Ikke minst så er det viktig at vi kan lære noe av andre byer. Å tro at man kan sitte alene og finne på alle de gode idéene er ikke spesielt realistisk. Men with a little help from my friends så tror jeg vi kan få en mye bedre miljøpolitikk.

Dette viser også hvordan storbyen blir en stadig viktigere aktør i verden. Nasjonalstaten havner i en limbo mellom store byer og regioner på den ene siden og overnasjonale organisasjoner som EU, WTO, IMF og FN på den andre siden. Dette er utvilsomt en spennende trend. Ikke minst i forhold til utviklingen av regional næringspolitikk og utvikling.

Jeg vil gjerne gi ros til administrasjonen i Tromsø kommune som har tatt syvmilssteg i miljøpolitikk fra den tiden jeg kom inn i kommunestyret. Forslaget til handlingsprogram for Framtidens byer er veldig bra! Derfor kommer alle parti i Tromsø (bortsett fra Frp som av prinsipp er mot miljøpolitikk i Tromsø) til å stemme for dette programmet. Det gjør meg optimistisk på vegne av miljøbyen Tromsø.

Nok en smell for AUF

I dag kan man lese i Harstad Tidene om AUF-leder, Martin Henriksen, som ble avfeid av damene på Troms APs årskonferanse. Jeg har tidligere blogget om alle tapene til AUF i AP og registrer at Martin gikk på en ny smell i Harstad. Her er utdrag artikkelen:

Damene vendte det døve øret til Martin Henriksen. En etter en uttrykte de et langt mer positivt syn på olje i nord – men ikke uten betingelser:
– Oljen kan gi Nord-Norge det løftet landsdelen trenger, men vi må politisk være mye tøffere når vi stiller krav om ringvirkninger, sa Barbro Hætta-Jacobsen.
– Sameksistens mellom olje og fisk er mulig. Vi må nå ta politiske grep slik at vi kan få mer ut av oljevirksomheten enn til nå, sa fylkesråd Kari-Anne Opsal.
– Nord-Norge mangler kompetansearbeidsplasser for dem mellom 20 og 40. Leverandørinsindustrien gir muligheter, sa fylkesrådsleder Pia Svendsgaard.
– Ringvirkningene vil være avgjørende for ønsket om mer boring i nord. Vi må ta politiske beslutninger som sikrer dette, sa stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen.

Jeg er redd at dette er holdningen til det store flertallet i Arbeiderpartiet. Olje og gass er viktigere enn fiskerinæring og bærekraft. Det er bare å innse at AUF går på nok en smell i moderpartiet. Jeg forstår ikke at de gidder å engasjere seg når det er så stor avstand til moderpartiet. Hvorfor tror du at de at gidder?