NRK – fra monopolist til markedsaktør

I dag har jeg endelig levert masteroppgaven. Legger ut det korte resymet av oppgaven (og vedlagt den endelige oppgaven hvis noen mot formodning er interessert). En analyse av hvordan endringer i omgivelsene har påvirket NRK i perioden fra 1980 til 2000 i overgangen fra monopolist til markedsaktør. Oppgaven tar for seg endringer i omgivelsene og endringer i NRKs profil og organisasjon fra et statsvitenskaplig og organisasjonsteoretisk perspektiv. Oppgaven viser at de fleste viktige beslutninger om norsk mediepolitikk fra midten av 1980-tallet var nesten enstemmige i Stortinget, og bar mer preg av pragmatisk sentrumspolitikk enn et ideologisk og liberalistisk politikk.

NRK svarte på konkurransen gjennom endringer i programprofilen og i egen organisasjon. Profilen ble mye bredere gjennom en diversifiseringsstrategi som innebar opprettelsen av flere radio- og fjernsynskanaler. Dette gjorde at NRK kunne levere både underholding for ”folk flest” i en kanal, samtidig som ”kulturelitens” krav til allmennkringkasteren ble oppfylt. Denne strategien har vært en suksess fordi NRK har klart å holde høye seer- og lyttertall selv med mange flere konkurrenter i markedet.

De organisatoriske endringene skjedde fordi organisasjonen søkte en mer rasjonell organisering av sin virksomhet. NRK valgte New Public Management-løsninger fordi de ga resultater, ikke fordi de nødvendigvis var ”tidsriktige”. Å styre NRK gjennom organisering basert på NPM-ideer har gjort NRK til en mer effektiv organisasjon, som igjen har gitt økonomisk handlingsrom til å gjennomføre diversifiseringsstrategien.

masteroppgave Eilertsen – endelig

Reklame

Ja til politisk reklame

Norge har fått dom av den europeiske menneskerettighetsdomstolen, EMD, for brudd på menneskerettighetene ved å forby politisk reklame. Trond Giske har i kjent stil forsøkt å komme seg utennom denne domen ved å endre NRK-plakaten. Nå skal NRK pålegges å dekke valgkampen ved å sikre at alle mindre partier skal ha en viss andel redaksjonell oppmerksomhet. Frp bryr seg ikke om Giske og vil sende reklame uansett.

Trine Skei Grande sier at Venstre er dypt uenige i at forbudet mot politisk reklame opprettholdes, og ønsker i stedet å åpne for regulert politisk reklame som sikrer hensynet til ytringsfriheten. Hvorfor skal det være tillatt med politiske reklame for eksempel på nettet og i aviser, men ikke på TV. Hva er den prinsipielle begrunnelsen for en slik forskjellsbehandlig? Det må da være mye bedre å tillate regulert politisk tv-reklame? F.eks. ved en begrensning på hvor mange minutter hvert parti kan ha i løpet av en viss periode. Hva mener du?

Før vi får politisk TV-reklame kan du kose deg med Unge Venstres «tv-reklame» fra 2007.

AUF nok en gang på kollisjonskurs med Ap

Det er veldig bra at Martin Henriksen går ut i Dagbladet og tar et oppgjør med Karita Bekkemellem for hennes utspill om at hijab er det samme omskjæring. Martin Henriksen har mange sympatiske meninger og er en dyktig politiker. Det er imidlertid interessant å se hvor mange ganger AUF har vært på kollisjonskurs med Arbeiderpartiet det siste halvåret.

1. Tjenestedirektivet, er et grunnleggende godt direktiv for å sikre mobilitet av arbeidskraft i Europa og gi muligheter for øst-europeiske arbeidere. Her var AUF en knallhard kritiker av Ap i regjering, og var motstandere av direktivet.

2. AUF var sammen med SU, Krfu og Unge Venstre knallharde kritikere av regjeringens inhumane innstramninger i flyktninge og asylpolitikken. – Dette er å gå alt for langt, raser Martin Henriksen, leder i AUF.

3. Det siste store tapet kom i forslaget til APs stortingsvalgprogram, hvor AUF var de eneste som tok dissens mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen. All ros til Martin og AUF for å ta dissens i en sånn sak. Men dette er tross alt den viktigste miljøsaken ved dette valget og AUF er på total kollisjonskurs med sitt eget moderparti.

Spørsmålet er bare hvor langt kan dette gå? Dette er saker som på mange områder går inn på kjerneområdene som norsk politisk ungdom er opptatt av.  Men så kan jo AUF si at de kanskje har fått gjennomslag på andre områder? De tre seierene Martin Henriksen ramser opp i APs programforslag, er for å si det forsiktig enten marginale endringer eller saker som ungdom faktisk ikke er opptatt av.

Det er ikke gratis tannhelse fra 18 til 20 (her er det ingen som prinsipielt er motstandere), fortsette å bygge 1000 studentboliger i året (det er vel kun Frp som er mot dette) og en felles valgdag for alle valg, som viser en politisk vilje til å endre noe i samfunnet?

Her er noen av seierne vi i Unge Venstre fikk i Venstres stortingsvalgprogram:

• Ja til EU
• Heroinassistert behandling for de tyngste rusmisbrukerne
• Rød til grønn skatt – Høyere miljøavgifter kombinert med skattelettelser på arbeid.
• Nasjonalparker til havs – varig vern av Lofoten og Vesterålen, samtidig som man tillater yrkesfiske og bærekraftig næringsvirksomhet
• I konsesjoner på sokkelen sette krav om at minst 10 prosent av investeringene i nye 3 olje- og gassfelt på sokkelen skal anvendes til ny fornybar energi.
• Fri fildeling – kombinert med en bredbåndsavgift.
• Heve taket på hvor mye studenter kan tjene i året uten å miste studiestøtte.
• Fjerne formueskatten og arveavgiften
• Mer liberal innvandringspolitikk
• Fjerne dagens åpning i lovverket for bruk av romavlytting av hensyn til grunnleggende personvernhensyn (mindretalldissens)
• Åpne for prøveprosjekt med et lisenssystem for pengespill på internett.

PirateBay i retten?

I dag starter rettsaken mot guttene i PirateBay. På mange måter er dette en litt absurd sak,  siden det først og fremst er politikk og ikke juss. Saken burde vært i Riksdagen, ikke i retten. De siste årene har stadig flere og flere sett at dagens system ikke fungerer. Det er kommet så langt at tidligere toppsjefer i platebransjer nå angrer på kampen mot fildeling. Bl.a. gikk  Per Eirik Johnsen, tidligere EMI, ut i Dagbladet og angret på sin kamp. – Som helhet har ikke musikkbransjen falt i verdi, det er det bare platedelen som har gjort. Platebransjen har ikke klart å bevege seg etter det som er markedet, man gjorde ingenting altfor lenge, og deres modeller passer ikke lenger. Det er ingen som har vunnet noen kamp ved å slåss mot ny teknologi. Hovedsaken er at en hel generasjon allerede bryter opphavsretten, og at det eneste vi kan gjøre er å finne bedre løsninger, sier han.

Venstre vedtok i 2007 en enstemmig landsmøteuttalelse, Slipp kulturen fri, som går inn for fri fildeling. Jeg er helt enig med de som mener at man bør tillate fri fildeling og heller fokusere på hvordan man skal kompensere artister. Det er sjokkerende at ingen andre partier er gått inn for fri fildeling. I Sverige er alle ungdomspartier for fri fildeling. Hva mener du? Er det på tide med fri fildeling? Eller skal samfunnet håpe på at PirateBay-guttene blir dømt?