Terroristens EU-hat

Dette bildet er hentet fra manifestet og viser hvordan ABB ser på EU som en trojansk hest som ødelegger Europa.

Et av de slående tingene med Anders Behring Breiviks forferdelige manifest er hans ekstreme hat mot EU og den Europeiske Union. Bortsett fra i Aage Borchrevinks glimrende kronikk om Hatet mot Vesten er dette noe som har gått hus forbi i debatten. I hans såkalte manifest skriver han side opp og side ned om sitt hat mot EU. Skulle man fulgt den samme logikken som enkelte gjør ift. terroristens tidligere medlemskap i Frp, så burde Nei til EU også blitt beskyldt for å være ansvarlig for terroristens radikalisering. Personlig holder jeg ingen politikere, ingen partier, ansvarlig for terroristen som tok livet av 77 mennesker i Oslo og på Utøya. Jeg holder heller ikke Internett ansvarlig. Ikke dataspill, ikke actionfilmer. Jeg holder ingen andre ansvarlig enn gjerningsmannen selv.

Likevel kan det for offentlighetens skyld være interessant å se på noe av det ekstreme hatet mot EU som gjennomsyrer store deler av manifestet. I deler av manifesten blir EU omtalt som EUSSR, en merkelig og ulogisk (som mye annet) kobling til EU som kulturmarxister og elitestyre (EU-kommisjonen kalles for politbyrå). Terroristen skriver om 10 grunner til EU må ødelegges:

1. EU skaper ustabilitet og kriminalitet – Her er det hatet mot EUs fire friheter som er kjernen. Schengen-traktaten som fjerner grenser mellom nasjonalstaten og sikrer bevegelsesfrihet. Mye av den samme retorikken finner man igjen fra norske Schengen-motstandere.

2. EU svekker det kulturelle forsvaret – Her beskylder ABB EU-elitenene for å forråde Europas kulturelle arv. I hans groteske ordelag blir EU-elitene sett på som klasse A-forrædere som svikter nasjonalstatenes kulturelle arv.

3. EU-byråkratiet – Dette er en annen klassiker i norsk nei til EU-retorikk. Skremmselsbilder av byråkratiske kolossen i Brüssel som skal ødelegge det nasjonale folkestyret. Jeg sier heller som Jens Stoltenberg: «Å være byråkrat er en hedersbetegnelse». Mye av Vestens framgang og utvikling er takket være vårt gode byråkrati og embedsverk.

4.  EUs sentralisering og reguleringer – I en slags brunliberalistisk symbiose forsøker han seg på å sitere Hayek (en av mange store tenkere som blir grovt misbrukt) for å forklare hvorfor internasjonale reguleringer er skadelige. Dette er selvfølgelig helt feil. I en global markedsøkonomi trenger man globale reguleringer. Men som mange andre som hater global kapitalisme, blir alt av reguleringer sett på som redskaper for multinasjonale selskaper.

5. Mangel på maktfordeling. 6. Mangel på åpenhet. 7. EU hindrer ytringsfrihet. 8. EU hører ikke på innbyggerne. 9. EU hindrer forhold mellom de styrende og de som blir styrt. 10. EU sprer løgner og korrupsjon.

Jeg orker ikke å gjennomgå alt som ligger i de overnevnte overskriftene, men det er mye vissvass og Brüssel-fiendlige holdninger som man dessverre hører mange andre steder, også i den norske EU-debatten. Aage Borchgrevink beskriver dette som «Når det gjelder hatet mot byen, er det i Breiviks tilfelle (som hos Timothy McVeigh) oversatt til hatet mot overstatlige institusjoner som EU og Europarådets menneskerettighetsdomstol, som er en «rasistisk og folkemorderisk institusjon». Det er på det overnasjonale nivået globale kapitalkrefter støtter opp om konspirasjonen mellom den «kulturmarxistiske» eliten og den aggressive muslimske minoriteten.»

Borchrevink skriver også at «Mye er sagt om Breiviks hat mot islam, og hans forslag til endelige løsninger på spørsmålet om islam i Europa (deportasjon eller folkemord). Like fullt er det ikke islam, men det liberale, demokratiske, sekulariserte og kapitalistiske Vesten som er hovedfienden, både i Breiviks ord og handlinger. Forfatterne Ian Buruma og Avishai Margalit ga ut en idéhistorisk bok i 2004 som het Occidentalism og handlet om hatet mot Vesten, definert som hat mot liberalisme, individualisme, kapitalisme og sekularisme.» Grunnen til at terroristen hater EU så sterkt er at EU representerer alle disse verdiene. EU sikrer individuell frihet, en global kapitalisme og en større rasjonell samfunnsstyring. Hatet mot EU står også dessverre sterkt mange andre steder og i mange andre miljøer i Norge. Jeg er utrolig glad for at det norske folk har svart med demokrati og en omfavnelse av det flerkulturelle Norge som et svar på hendelsene 22.juli. Jeg gleder meg til en mer rasjonell og ærlig debatt om innvandring og integrering. Jeg håper det samme vil skje i EU-debatten.

Reklame

Dialog er viktig!!

Plakat for dialogmøtet i Tromsø

I går var jeg med å arrangere et dialogmøte i Tromsø. Temaet var moskéen i Tromsø. På mange måter ble møtet en suksess og som avisen Nordlys skriver: «Hele» Tromsø ville diskutere Islam og mulig moské. Det kom over 500 mennesker på et politisk møte i Tromsø. Det hadde jeg aldri trodd. Hvis noen har lurt på hva som er kjernen i det liberale demokratiet så fikk vi en manifestasjon av grunnfjellet i demokratiet i går. Vi klarte å arrangere et møte som «alle» følte eierskap til. Og ikke minst hvor alle klarte å være ærlig på hva de mente. Det var ikke en tale til menigheten, men et reelt debattmøte hvor alle kom til ordet. Det er dette som er demokrati. Vi er enige om å være uenig, men et minste felles multiplum er at vi møtes i fredlige omgivelser for å fritt ytre våre meninger og bekymringer.

Etter at Nordlys de siste ukene har kjørt en større artikkelserie om Islam i Tromsø. Som folkevalgt følte både jeg og min kollega i Tromsø Venstres kommunestyregruppe, Marie Fangel, behov for byen til å diskutere temaet rundt moské i Tromsø på en skikkelig måte. Jeg tok derfor kontakt med min gode venn, Abid Raja, som har arrangert en rekke dialogmøter i Oslo i regi av tenketanken Minotenk. Han tente med en gang på idéen og vi ble enige om at Minotenk tok initiativ til dialogmøtet. Abid kjente noen sentrale debattanter som Per-Willy Amundsen (Frp) og Senaid Koblicia i Islamsk Råd og jeg tipset han om lokale debattanter som Eduardo Da Silva (Ap), Nordlys-redaktør, Hans Kristian Amundsen og leder for Alnor-moskéen, Sandra Moe.  Takket være medieoppmerksomhet, facebook-event, plakater og jungeltelegrafen fikk vi spredd informasjon om møte. Alle de frivillige som hengte opp plakater og invitere folk på facebook skal ha stor ros for deres arbeid!

Jeg må innrømme at jeg var litt nervøs før møtet. Hva om det bare kommer en 50-60 stk? Altså ca 1/6 av salen. Det kunne fort bli litt flaut. 50 stk er et meget godt besøkt politisk arrangement i Tromsø. Da jeg kl.1630 merket at folk begynte å sige på, skjønte jeg at vi var i ferd med å få til noe stort. Kl.17 var storsalen (ca 450 stk) full og Kulturhuset måtte åpne galleriet! Paneldeltakerne gjorde en flott innsats, men det som imponerte meg mest var salen. Vi unngikk de vanlige møteplagerne (de snakker i enetaler i 10 minutt om en eller annen konspirasjonsteori). De snakket, men fikk bare et minutt. Det gav rom for et utrolig mangfold av stemmer. Alt fra 17-årig skoleelev fra Kongsbakken, eldre muslimske herrer, politikere, en 14-årig muslimsk jente og ikke minst en hverdagsrasist. Spesielt det siste var viktig. Reell dialog krever at alle stemmer, også de som man er totalt uenige med, kommer til ordet. Det som var flott med dialogmøtet var at et utrolig mangfold av tromsøværinger følte eierskap til dialogen og ville bidra til å diskutere et vanskelig tema for byen. Det skal Tromsø som by være vanvittig stolt over. Jeg ble spurt etter møtet: Hvem vant debatten? Mitt svar er enkelt. Tromsø som by vant debatten. Dialogen var målet og jeg tror de aller fleste gikk ut av møtet klar for å bidra til å fortsette å gjøre Tromsø til den rause, tolerante og liberale byen som vi er så stolt over.

PS: Et av kravene fra mange i salen var at Alnor skulle fortelle om hvem som skal finansiere moskéen. I dag har vi fått vite at det er Hamad Al Gamas. Nok en seier for åpenhet og dialog.

Er mer skatt løsningen?

Mer skatt er ikke løsningen

I de siste dagene har Arbeiderpartiet relansert skattedebatt. Partisekretær Raymond Johansen gikk i forrige uke ut i VG og sa at de rødgrønne bør gå til valg på økte skatter for å møte eldrebølgen. Responsen var som ventet. Høyre og Venstre var i mot. Alt av mine Ap-venner på facebook og twitter jublet. Det samme gjorde LO og selvfølgelig Trond Giske. Enkelte Ap-representanter gikk så langt som å lansere egne håpløse skatteforslag som avgift på mobil og PC.

Nå skal det sies at Raymond Johansen har et poeng, om 10 år. Dersom vi fortsetter stå kurs som i dag så vil Norge (og Europa) ha en stor demografisk utfordring (og ikke minst Kina). Det vil være for få som arbeider i forhold til antall som er utenfor arbeidslivet. Men jeg mistenker Ap-strategene at dette utspillet handler om å blidgjøre grasrota (venstresiden i Ap, AUF og LO). Felles for alle disse er at de elsker skatt og deres politiske engasjement handler om å dele ut mer velferdsgoder. Det er en ærlig sak for politisk engasjement, men jeg har til gode å se noen vinne valg i Norge i moderne tid med løfter om økt skatt.

Tilbake til utfordringen. Den er reell, men jeg tviler sterkt på at mer skatt er løsningen. Her er noen av de reelle alternativene.

1. Mer skatt er sosialistenes løsning. Med andre ord ta mer av pengene til enkeltmenneskene og pøse dem inn i en allerede ineffektiv offentlig sektor. Utfordringene knyttet til finansiering av eldrebølgen er gammelt nytt og det er veldokumentert av regjeringen bl.a. i perspektivmeldingen. Men i stedet for å ta grep for å møte utfordringene – gjennom en målrettet satsing på nye arbeidsplasser nytt miljøvennlig næringsliv, økt kvalitet i utdanning og forskning, og/eller vilje til å gjøre noen strukturelle grep for eksempel når det gjelder kommunestrukturen – har regjeringen brukt de store pengene på å blåse opp offentlig sektor og dermed i prinsippet skaffet seg et verre utgangspunkt for å løse eldreutfordringene enn strengt tatt nødvendig. For å kunne få penger som monner må regjeringen da også skattelegge middelklassen mye hardere enn i dag. Det tviler jeg sterkt på om det er politisk forståelse eller vilje til.

2. Modernisering av offentlig sektor. Jeg har tidligere referert til det enorme potensialet som ligger i modernisering av offentlig sektor både nasjonalt og lokalt. I privat sektor skjer det hele tiden modernisering og man klarer å gjøre ting smartere gjennom bedre organisering og ny teknologi. De rødgrønne partiene har gått til valg på å ikke gjøre modernisering (gjennom f.eks. New Public Management) eller bruke private tilbydere i offentlig sektor. Private bedrifter har kuttet 10-15% (og noen enda mer) av sine utgifter i finanskrisen, og står nå styrket til fremtiden. Dette burde også vært gjort i offentlig sektor.

3. Økt økonomisk vekst. Vi gjør i dag mye mer enn det vi gjorde for 20 år siden (f.eks. har alle nordmenn rett til barnehageplass). Dette har man fått til gjennom økonomisk vekst. Det er også dette som gjør skattedebatten tveegget. Et mer dynamisk skattesystem som stimulerer til nyskaping, mer forskning og et mer miljørettet næringsliv vil utvilsomt føre til økte inntekter i statskassen. Lars Sponheim ble i 2004 karakterisert som en vaskeekte voodoo-prest av Ap-leder Jens Stoltenberg da han uttalte at lavere skatt ga høyere skatteinntekter og mer velferd. Nå viser skattestatistikken for de siste tre åra at Sponheim kan ha hatt rett. Mellom 2003 og 2006 økte staten sine inntekter med 100 milliarder kroner.

4. Mindre rettigheter. En del av løsningen er også at folk må forvente mindre av det offentlige. Etter min mening bør alle ha rett på grunnleggende velferdsgoder, men i tiden fremover bør man diskutere om ikke enkeltindividet bør ha noe mer ansvar ved f.eks. pensjonsrettigheter, sykelønn og studier. Dette er ikke det samme som å si at staten ikke skal ha hovedansvaret for disse rettighetene, men etter min mening er alle tjent på å ta noe mer ansvar for sitt eget liv.

5. Økt innvandring. Dette kan selvfølgelig ikke Arbeiderpartiet, som kjemper med Fremskrittspartiet om å være mest restriktiv i innvandringspolitikken, stå for. Men grunnen til at Europa har utfordringen med eldrebølgen, og USA ikke har den utfordringen, er at USA har hatt en mye mer liberal innvandringspolitikk. USA hadde også de berømte baby-boomerne etter 2.verdenskrig, men har «fylt på» sin befolkning med unge innvandrere fra hele verden i etterkant. Det stoppet vi å gjøre på 1970-tallet. 13 prosent av amerikanerne er født i utlandet og den netto migrasjonsraten er på 4,32/1000 innbygger. I Frankrike er denne raten på 1,52/1000 innbygger og i Norge på 1,74/1000 innbygger. Dette gjør at amerikanerne i fremtiden vil ha langt flere som er innenfor arbeidslivet enn de som er utenfor arbeidslivet og ikke minst ha en langt lavere gjennomsnittsalder enn det vi vil ha i Europa. I tillegg har også amerikansk innvandringspolitikk en tiltregningskraft på mange unge og ressurssterke mennesker som ønsker å komme til «the land of oportunities». SOm tidligere president Bill Clinton sa det i 1998: «America has constantly drawn strength and spirit from wave after wave of immigrants […] They have proved to be the most restless, the most adventurous, the most innovative, the most industrious of people.» Gerhard Helskog har skrevet meget godt om innvandrernes supermakt.

Konklusjon: For å konkludere må jeg vel si at alternativ 1 for meg er helt uaktuelt. Faktisk tror jeg mer skatt vil være med å ødelegge for alle de andre faktorene som jeg tror er mer effektiv og bedre løsninger for alle parter. Offentlig sektor har utvilsomt godt av en skikkelig hestekur i forhold til reformer og bruk av ressurser. Vi trenger mer økonomisk vekst basert på kunnskap og miljøvennlig teknologi. Norge bør også gi individene mer ansvar for sine egne liv. Det tjener individer og samfunnet på. Tilslutt bør Europa og Norge revurdere sin innvandringspolitikk. Vi trenger mer innvandring, ikke mindre. Vi trenger flere mennesker som ønsker å jobbe for å skape en bedre fremtid for seg selv og sin familie. En god start for Europa ville vært å åpne for tyrkisk EU-medlemskap. Tyrkia har 72 millioner innbyggere og 25% er mellom 0-15 år. Mange av dem drømmer om en bedre fremtid i Europa. Tyrkisk EU-medlemskap er noe alle land i Europa tjener på. Til tross for fransk og tysk motstand åpner nå også Storbritannia for tyrkisk EU-medlemskap.

Nok en god grunn til at Venstre ikke kan sitte i regjering med Frp

Dagbladet melder i dag at Frp vil kreve fullt gjennomslag for sin innvandringspolitikk og kreve ministeren på dette området. Det er soleklart at rause, tolerante og liberale Venstre-folk ikke kan være statsråd i en regjering med Per-Willy Amundsen eller Per Sandberg som utvandring- og ekskluderingsminister. Dette beviser det Lars Sponheim har sagt hele tiden: Den politiske avstanden mellom Venstre og Frp er for stor til at vi kan være i samme regjering. På områder som miljø, kultur, det flerkulturelle Norge, ansvarlig økonomisk politikk, bistand, internasjonal rett er Venstre og Frp kanskje hovedmotstandere i norsk politikk.

Der Frp vil ha innvandringsministeren for å stenge folk ute, er Venstre den totale motsetningen. Vi ønsker en raus og liberal innvandringspolitikk og åpne en ærlig dør til Norge. Vi vedtok denne uttalelsen på forrige landsmøte (det var forøvrig jeg som skrev utgangspunktet for den uttalelsen). Sammen med Anne Solsvik hadde vi en større kronikk i Dagbladet om Mer innvandring, takk! Utfordringen i fremtiden vil ikke være å begrense innvandringen, men tvert i mot å sørge for at vi får nok innvandring. Allerede i dag er det en kjensgjerning at Norge stopper opp uten innvandring. Overalt i vårt samfunn er det innvandrere som gjør en uvurderlig innsats for å skape mer verdier til fellesskapet og som samtidig er med på å gjøre norsk kultur mer mangfoldig. Det er disse menneskene som danner kjernen av innvandring til Norge og det er disse menneskene vi må ønske hjertelig velkommen.

Landet trenger en ny regjering. Lars Sponheim har helt rett når han sier at Jens er mett og selvtilfreds. Det må gjøres en helt annen innsats for å løse klimaproblemene. Det må satses på kunnskap og småbedrifter istedetfor gårdagens løsninger. Vi må åpne en ærlig dør for de som ønsker å jobbe og skape verdier i landet. Vi må reformere velferdsstaten og modernisere offentlig sektor. På noen områder vil Frp være enig med de borgerlige partiene, men den politiske avstanden mellom det intolerante Frp og det liberale og rause Venstre er for stor til at begge partiene kan være i samme regjering.

Heldigvis er det slik at det er 60-70% sjanse for at det rødgrønne flertallet faller. Da kan fort være Venstre, Krf og Høyre som er det realistiske alternativet. Frp kommer kun i regjering hvis H+Frp får rent flertall og da må det skje et politisk jordskjelv av dimensjoner. Tyngdepunktet i norsk politikk ligger i sentrum, og der er verken Høyre eller Frp. Men der er Venstre, som et liberalt og sosialt bevisst parti som er opptatt av miljø, næringsliv, utviklingen av kunnskapssamfunnet og viktige verdier som personvern og ytringsfrihet

Hvor går landsmøtet til Venstre?

I dag er vi (heldigvis) ferdig med generell politisk debatt. Den debatten består stort sett av fylkesledere som  hilser hjem (helst til sitt fylkesting) og snakker om lokale stamveier og sykehus. I dag er det programbehandling. Mye av de spennende debattene blir. Her er analysene av utfallet.

• Kommunereform – 99% sikkert at går igjennom
• EU – Mitt stalltips er at Venstre sier JA (65%)
• Romavlytting (tør vi å snu Odd Einars innføring av romavlytting) – Tipper at det er 20% sjanse for at vi går for å fjerne romavlytting
• Ruspolitikk og heroinassistert behandling – 90% sikkert at vi går inn for heroinassistert behandling
• Fildeling – 90% sikkert fri fildeling med kompensasjonsordning
• Digitale borgerrettigheter (som gikk igjennom i dag) – 100% sikkert at vi er den fremste forsvareren av det frie internett
• Karakter i barneskolen – 35% sjanse for at Venstre går for karakterer i barneskolen
• Friskoler (skal vi gå for 100% finansiering) – 80% sjanse for innføring av den gamle friskoleloven med 90% finansiering pr.plass
• Klimpolitikk (kor langt skal vi gå…) – 30% sjanse for forbud mot nysalg av bensinbiler fra 2015
• Kontantstøtte (en drøm om Venstre hadde gått inn for å fjerne denne…kan bli en overraskelse) – 15% sjanse for at Venstre går for å fjerne kontantstøtten
• Innvandring (kor langt skal vi gå i forhold til å åpne grenser)
• Vin i butikk – 45% sjanse for ja

Steinar Lem på villspor

Jeg har sympati med Steinar Lem som er kreftsyk. Det er derimot trist at han bruker sin siste tid på å kjempe mot stråmenn. I dag hevder han i Dagbladet at norsk kultur er truet av muslimer. Det er ingen fare for snikislamisering i Norge. Det er trist at Lem hevder usannheter som: Oslo får snart et flertall med ikke-vestlig bakgrunn, med stø kurs vil det samme kunne skje med hele landet i løpet av dette århundret. De fleste ikke-vestlige vil ha muslimsk bakgrunn. Konsekvensene vil bli dramatiske

Den største innflyttingen til Oslo skjer fra resten av landet, ikke fra Pakistan. Det er ingen demografiske trender som viser til at det blir flertall av muslimer. SSBs tall viser at innvandrere kan være mellom 21 til 31 prosent av befolkningen i 2060. SSB viser imidlertid det innvandrere som min mor (hun er dansk) som sammen med svensker og polakker vil være flertallet av denne innvandrergruppen. Lems påstander holder rett og slett ikke mål!

Innvandring er grunnleggende positivt for vårt samfunn. Vi vil trenge mye mer innvandring dersom vi skal møte morgendagens utfordringer i helsektoren uten å øke skattetrykket. Det var bl.a. grunnen til at Victor Norman advarte mot at dagens velferdssystem trengte reformer og enten høyere skatt, mindre velfer eller mer innvandring. Tall fra SSB viser at 75% av nordmenn mener at innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge og like mange mener at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i det norske arbeidsliv!

Rapporter fra IMDI viser også at integreringen i Norge faktisk går rimelig bra. F.eks kan man lese: Deltagelsen i høyere utdanning blant innvandrere, og særlig blant etterkommere, har nemlig økt mye de senere årene, og i dag er deltagelsen blant etterkommerne høyere enn gjennomsnittet blant unge i Norge.33

Steinar Lem er på villspor. Innvandring er bra Norge og integreringen går bra! Jeg vil tilslutt anbefale folk å sjekk innom Civita og deres publikasjon Migrasjon og Frihet, hvor min gode venn, Erlend Sand, har bidradd. Thomas Hylland Eriksen svarer også godt på Lems innlegg i Dagbladet.

Lundteigen – et gufs fra fortiden

Ja, jeg tenker selvsagt på Per Olaf Lundteigen. Norges mest reaksjonære politiker. Nå har han vært ute og vil frata øst-europeere som har arbeidet i Norge dagpenger. Dette vitner om et menneskesyn som jeg trodde vi var kvitt for lenge siden. Under parolen, nordmenn først, vil han ta fra arbeidere som har vært i Norge som har bidradd på en fantastisk måte til å få bygd skoler, barnehager, eldrehjem, gårdsbruk osv.  deres sosiale rettigheter. Begrunnelsen er bare at de ikke er norsk!!

«Flommen» av utenlandske trygdemottakere består per i dag av om lag 1300 arbeidstakere. Å fjerne rettighetne vil være problematisk av to grunner. For det første opphever Norge fra 1. mai Norge overgangsreglene i EØS-avtalen om fri flyt av arbeidskraft. Lundteigen må dermed få med seg EU og EØS-landene på å fjerne regelen som sikrer trygdeytelser etter seks måneders arbeid i et land. For det andre er en innstramming slik Lundteigen foreslår, etisk problematisk. Vi må være villig til å dele. Også når kaka blir mindre.

Heine Vestvik Nilsen fra Venstre og Europabevegelsen, svarer på en fantastisk måte i Dagbladet i dag. Det er helt åpenbart at Lundteigen og Sp viser fram sine brune kanter og flørter med velgere som helst ser at Norge stenger sine grenser. Men slik blir det kanskje med en nei-mann i et politisk parti viss utenrikspolitiske visjon stopper på Svinesund?

Heia Sponheim!

Nå er det vel ikke noen bombe at jeg ofte heier på Sponheim. Men dagens utspill i Dagbladet er kanonbra! – Den store hvite majoriteten er dessverre alltid ute etter å ta de som skiller seg ut. Derfor må det edle politiske lederskapet holde seg langt unna slike grenser, sier Sponheim.

Etter å samarbeidet med Lars Sponheim i Venstres stortingsvalgprogramkomité, har jeg fått mer og mer respekt for hans politiske virke og politiske tanker.  Selv om han ofte er beskrevet som en politisk rev og taktikker, har han et sterkt og genuint engasjement for liberal politikk.  Avvisningen av Frp og nå oppgjøret med Aps grumsete holdninger er ikke taktikkeri, men et ærlig engasjement for det flerkulturelle samfunnet. Det står det respekt av!

Gratulere til MUFerne!

Jeg har tidligere skrevet om hvor latterlig og tragisk behandling de såkalte MUFerne har fått av diverse regjeringer. Nå har endelig regjeringa tatt til fornuft og revurdere sakene til MUFerne. Det skulle bare mangle.

Det er inhumant og tragisk at man ville kaste ut mennesker som har bodd ti år i landet og har jobb og klarer seg utmerket. Jeg håper dette kan være en lærepenge både for politikere og velgere. De aller aller fleste innvandrere er en ressurs og bidrar til å gjøre samfunnet bedre og mer mangfoldig!

Det kan være verdt å huske på inskripsjonen på frihetsgudinnen:

«Give me your tired, your poor,
Your huddled masses yearning to breathe free,
The wretched refuse of your teeming shore.
Send these, the homeless, tempest-tossed to me,
I lift my lamp beside the golden door!»

Dårlige Frp-assosiasjoner

Det var klar tale fra Frps formann Siv Jensen denne helgen. I en tale til Frps landsstyre advarte hun mot det hun kaller en snikislamisering av Norge. -Virkeligheten er at man er i ferd med å tillate en form for snikislamisering av dette samfunnet og det må vi sette en stopper for, sa Jensen.

Dette er kanskje en av de mest feilaktige og håpløse uttalelsene jeg har hørt fra en norsk partileder.  Hvor er denne snikislamiseringen? Jeg har ihvertfall ikke sett snurten av det. Tvert i mot er Norge altfor blendahvitt og ekstremt monokulturelt. Halve kongeriket samlet seg i helgen for å se noe av det mer nasjonalistiske vi har, Melodi Grand Prix.

Den gode-høyremannen, Per Kristian Foss, sier helt korrekt at Siv beskrivelse er langt fra sann.  Foss sammeligner det Frp-formann Siv Jensen sa om islam med denne mellomkrigsperioden. – Det har visse likhetstrekk med mellomkrigstidens frykt for andre minoriteter, i dette tilfellet jøder, sier Foss. Dette får selvsagt Siv til å tenne på alle plugger. – Trist å bli sammenlignet med Hitler, sier hun.

Jeg mener hun nesten har bedt om det selv.  Ikke bare henter hun inspirasjon fra mellomkrigstiden og bruker bevisst  løgner for å spille på fremmedfrykt mot en gruppe mennesker basert på deres religion eller etnisitet. Frps nye partidesign har også brukt en gammel klassiker; Rødt, hvitt og svart, i sin nye profil (se bakgrunn på bildet fra Sivs tale). Sammen med den knallharde politiske linjen, bringer fargekombinasjonene meget uheldige assosiasjoner for Frp. De kunne i det minste ha valgt en font, og farge, som ikke gjorde assosiasjonen så åpenbar.

Kanskje har Lars Sponheim et poeng når han vil stenge Frp ute fra innvandringsdebatten? Hva mener du? Har Frp rett med sitt utspill? Eller bruker de bevisst assosiasjoner med regimer vi ikke liker å sammenlikne oss med?