Terroristens EU-hat

Dette bildet er hentet fra manifestet og viser hvordan ABB ser på EU som en trojansk hest som ødelegger Europa.

Et av de slående tingene med Anders Behring Breiviks forferdelige manifest er hans ekstreme hat mot EU og den Europeiske Union. Bortsett fra i Aage Borchrevinks glimrende kronikk om Hatet mot Vesten er dette noe som har gått hus forbi i debatten. I hans såkalte manifest skriver han side opp og side ned om sitt hat mot EU. Skulle man fulgt den samme logikken som enkelte gjør ift. terroristens tidligere medlemskap i Frp, så burde Nei til EU også blitt beskyldt for å være ansvarlig for terroristens radikalisering. Personlig holder jeg ingen politikere, ingen partier, ansvarlig for terroristen som tok livet av 77 mennesker i Oslo og på Utøya. Jeg holder heller ikke Internett ansvarlig. Ikke dataspill, ikke actionfilmer. Jeg holder ingen andre ansvarlig enn gjerningsmannen selv.

Likevel kan det for offentlighetens skyld være interessant å se på noe av det ekstreme hatet mot EU som gjennomsyrer store deler av manifestet. I deler av manifesten blir EU omtalt som EUSSR, en merkelig og ulogisk (som mye annet) kobling til EU som kulturmarxister og elitestyre (EU-kommisjonen kalles for politbyrå). Terroristen skriver om 10 grunner til EU må ødelegges:

1. EU skaper ustabilitet og kriminalitet – Her er det hatet mot EUs fire friheter som er kjernen. Schengen-traktaten som fjerner grenser mellom nasjonalstaten og sikrer bevegelsesfrihet. Mye av den samme retorikken finner man igjen fra norske Schengen-motstandere.

2. EU svekker det kulturelle forsvaret – Her beskylder ABB EU-elitenene for å forråde Europas kulturelle arv. I hans groteske ordelag blir EU-elitene sett på som klasse A-forrædere som svikter nasjonalstatenes kulturelle arv.

3. EU-byråkratiet – Dette er en annen klassiker i norsk nei til EU-retorikk. Skremmselsbilder av byråkratiske kolossen i Brüssel som skal ødelegge det nasjonale folkestyret. Jeg sier heller som Jens Stoltenberg: «Å være byråkrat er en hedersbetegnelse». Mye av Vestens framgang og utvikling er takket være vårt gode byråkrati og embedsverk.

4.  EUs sentralisering og reguleringer – I en slags brunliberalistisk symbiose forsøker han seg på å sitere Hayek (en av mange store tenkere som blir grovt misbrukt) for å forklare hvorfor internasjonale reguleringer er skadelige. Dette er selvfølgelig helt feil. I en global markedsøkonomi trenger man globale reguleringer. Men som mange andre som hater global kapitalisme, blir alt av reguleringer sett på som redskaper for multinasjonale selskaper.

5. Mangel på maktfordeling. 6. Mangel på åpenhet. 7. EU hindrer ytringsfrihet. 8. EU hører ikke på innbyggerne. 9. EU hindrer forhold mellom de styrende og de som blir styrt. 10. EU sprer løgner og korrupsjon.

Jeg orker ikke å gjennomgå alt som ligger i de overnevnte overskriftene, men det er mye vissvass og Brüssel-fiendlige holdninger som man dessverre hører mange andre steder, også i den norske EU-debatten. Aage Borchgrevink beskriver dette som «Når det gjelder hatet mot byen, er det i Breiviks tilfelle (som hos Timothy McVeigh) oversatt til hatet mot overstatlige institusjoner som EU og Europarådets menneskerettighetsdomstol, som er en «rasistisk og folkemorderisk institusjon». Det er på det overnasjonale nivået globale kapitalkrefter støtter opp om konspirasjonen mellom den «kulturmarxistiske» eliten og den aggressive muslimske minoriteten.»

Borchrevink skriver også at «Mye er sagt om Breiviks hat mot islam, og hans forslag til endelige løsninger på spørsmålet om islam i Europa (deportasjon eller folkemord). Like fullt er det ikke islam, men det liberale, demokratiske, sekulariserte og kapitalistiske Vesten som er hovedfienden, både i Breiviks ord og handlinger. Forfatterne Ian Buruma og Avishai Margalit ga ut en idéhistorisk bok i 2004 som het Occidentalism og handlet om hatet mot Vesten, definert som hat mot liberalisme, individualisme, kapitalisme og sekularisme.» Grunnen til at terroristen hater EU så sterkt er at EU representerer alle disse verdiene. EU sikrer individuell frihet, en global kapitalisme og en større rasjonell samfunnsstyring. Hatet mot EU står også dessverre sterkt mange andre steder og i mange andre miljøer i Norge. Jeg er utrolig glad for at det norske folk har svart med demokrati og en omfavnelse av det flerkulturelle Norge som et svar på hendelsene 22.juli. Jeg gleder meg til en mer rasjonell og ærlig debatt om innvandring og integrering. Jeg håper det samme vil skje i EU-debatten.

Reklame

20 år med frihet i hele Europa

En ung Nicolas Sarkozy er med på å rive ned Berlinmuren. I dag er han som Frankrikes president med på å feire 20-års jubileumet.

I dag er det 20 år siden Berlinmuren mellom de frie demokratiene i Vest-Europa og de kommunistiske diktaturene i Øst-Europa ble revet. De undertrykte innbyggerne slet seg fri fra overvåkning, planøkonomi og fattigdom. Friheten var kommet til Europa.

I dag er de aller fleste landene i Øst-Europa liberale demokratier med en velfungerende markedsøkonomi som, til tross for det siste årets finanskrise, har bidradd til en eventyrlig økonomisk vekst i snart to tiår. Innbyggerne i Riga, Krakow, Budapest osv. kan i dag nyte grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet, bevegelsesfrihet og privat eiendomsrett.

Det var likevel ikke en selvfølge at murens fall skulle bidra til en slik suksesshistorie. Under EU-debatten i 1994 var norsk nei-side bekymret for hvordan de nye landene skulle bli utnyttet av ”rikmannsklubben” EU. Ikke siden Neville Chamberlains ”peace in our time” fra 1938 har noen i etterpåklokskapens lys tatt så grunnleggende feil om europeisk politikk.

På 1990-tallet startet EU prosessen sammen med flere øst-europeiske land for at de skulle få demokrati, grunnleggende menneskerettigheter og økonomisk frihet, som dermed ville gjøre dem klar for medlemskap i det store europeiske fredsprosjektet, EU. I 2004 ble EU utvidet med 10 nye medlemsland. I 2007 ble også Romania og Bulgaria medlemmer. Østutvidelsene viser at EU hele tiden har bevart grunntanken om fred i Europa som grunnpilar for samarbeidet.

Verdens rikeste land, Norge, har imidlertid valgt å holde seg utenfor samarbeidet. Der 27 europeiske land samarbeider for å vise solidaritet med hverandre, sikre fred, demokrati, menneskerettigheter og velstand, har Norge valgt å holde seg utenfor. EØS-avtalen sikrer fri markedstilgang, og sammen med den norske oljesmurte økonomien har Norge råd til å stå utenfor samarbeidet om å finne felles løsninger på felles problemer. Norge er en del av Europa, og det er på tide at vi også blir en del av den europeisk politiske arena hvor stadig mer beslutninger fattes og hvor medlemslandene hver dag viser solidaritet i praksis.

For meg handler EU-spørsmålet om den overordnete europeiske idéen. Idéen om individets ukrenkelighet kombinert med den sunne patriotismen, i motsetning til den selvgode og egoistiske nasjonalismen samt andre kollektivistiske ideologier, som i århundre har bidradd til å gjøre det europeiske kontinent til et slakterhus. For mer er det vanskelig å ikke være enig med den kjente britiske spaltisten, Roger Cohen som skriver: ” Samlingen av 500 millioner europeere i 27 land er en seier for forsoning over hevnen, for rasjonalitet over emosjonene, for handel over tanks, for byråkrati over blod. Ingen større gave er blitt skjenket til et kontinent som mistet ti-talls millioner av mennesker mellom 1914 og 1945.”

1 av 5 elsker EU

Et rystet medlem av Folkeaksjonen mot EU-medlemskap har skrevet leserinnlegg til Nordlys (ikke på nett), hvor han er sjokkert over at mediene ikke skriver om Folkeaksjonens spørreundersøkelse som viser at hele 83 prosent er mot norsk EU-medlemskap. Spørsmålet som var stilt var (dette er gjengitt i avisa): Ønsker du at Norge skal opphøre som en selvstendig suveren enhet stikk i strid med grunnlovens ånd og prinsipper og at Norge skal være med å betale EU sin enorme gjeld på hele 120 000 milliarder kroner?

Jeg tror aldri jeg har sett et mer ladet spørsmål i hele mitt liv. LOs valgsider fremstår som en spørreundersøkelse fra SSB. Hvis noen medier skulle skrevet om denne undersøkelsen burde ikke vært at 83% er mot norsk EU-medlemskap etter det spørsmålet, men at 1 av 5 nordmenn elsker EU over alt på jord!

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Jeg var en av over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til “Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv”, og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

EU og personvern

Venstre er enige med Rødts stortingskandidat Jens Ingvald Olsen om at Norge burde bruke reservasjonsretten mot EUs datalagringsdirektiv. Det er en dyp krenkelse av enkeltmenneskets personvern at teleselskaper skal overvåke og lagre all informasjon om hvem du sender SMSer til, når og hvem du mottar telefonsamtaler fra ,og all din e-posttrafikk.

Mens der Venstre er et liberalt parti grunnleggende opptatt av enkeltmenneskets frihet, er Rødt et kommunistisk parti. Vi kjemper for enkeltmenneskets frihet, ikke bare for eller mot EU. Der Olsen sammen med sosialistene i SV og Sp kun er opptatt av å være mot alt som kommer fra EU, vil Venstre ha mer samarbeid med vår viktigste handelspartner. Med fri bevegelse over landegrensene øker også forståelse, toleranse og mangfold. ”De fire friheter” som EUs økonomiske samarbeid bygger på, er på denne måten et viktig fundament for fred og demokrati. Men Venstre mener også at EU driver med for mye detaljregulering på områder som burde vært bestemt lokalt.

EØS-avtalen har tjent våre økonomiske interesser på en utmerket måte. Det gir våre eksportbedrifter fri tilgang til det felles europeiske markedet og har vært en av nøklene til den formidable økonomiske veksten Norge har opplevd de siste 15 årene. Norge har aldri brukt reservasjonsretten mot et eneste EU-direktiv, fordi det vil gi EU rett til motsvar og en betydelig svekkelse av EØS-avtalen. Nå er ikke sosialistene spesielt bekymret for hverken småbedrifter eller eksportrettet næringsliv. For et liberalt parti som Venstre, er det selvsagt helt motsatt. Vi har et glødende engasjement for de som skaper bedrifter og verdier.

Å bruke reservasjonsretten er derfor et meget dramatisk virkemiddel. Men datalagringsdirektivets inngående krenkelser av enkeltmennesker er totalt uakseptabelt for et hvert liberalt parti. Derfor stemte selvfølgelig også Venstres liberale søsterpartier i Europaparlamentet mot dette direktivet (Venstre samarbeider med partiene som organiseres i ALDE (Alliance of Liberal and Democratic Reform Partie) i Europaparlamentet). På samme måte som det gjøres vedtak i Stortinget som man er mot, vedtas det politikk i Europaparlamentet som jeg som liberaler er i mot. I dette tilfellet var det sosialdemokratene og kristendemokratene som gav flertall for direktivet.

Unge Venstre vedtok allerede i 2006 en uttalelse mot dette direktivet da det ble behandlet og utformet i Europaparlamentet. Det gjorde også Venstres landsstyre samme år. Det er typisk at EU-motstanderne i Rødt, SV og Sp ikke bryr seg noe om debattene om hvordan Europas fremtid formes og navlebeskuende kun ser etter hvordan de kan score nasjonale politiske poeng med sin motstand mot alt som kommer fra EU-systemet.

Norge mottar flere tusen lover og forordringer fra EU. De aller, aller fleste er meget god lovgivning og bidrar til en bedre hverdag for nordmenn og norske bedrifter, men EUs datalagringsdirektiv er unntaket som bekrefter regelen. Venstre håper at flere partier blir med å danne et flertall på Stortinget for å bruke reservasjonsretten mot dette direktivet. Det vil også bli interessant å se hvilke eventuelle motsvar Norge  vil møte fra EU om vi gjør det. Det kan ha alvorlige konsekvenser for EØS-avtalen og vil kanskje hive Norge ut i en ny debatt om vår tilknyttingsform til EU. Noe som jeg og de rundt en million velgerne som ikke hadde mulighet til å stemme i 1994 helt sikkert vil sette pris på.

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at regjeringen sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik regjeringen har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!

Følgende støtter saken og har samme eller et lignende innlegg på sin blogg:

http://michelsen.blogs.com/ Lars-Henrik Paarup Michelsen, 2.kandidat Hordaland Venstre
http://diablo.sprayblogg.no/ Mads Munthe-Kaas, Bergen Venstre
http://carlchristian.net/ Carl Christian Grøndahl, Bergen Venstre
http://voxpopulinor.blogspot.com/ Vox Populi; Blogger Knut Johannessen
http://www.virrvarr.net/ Virrvarr; Blogger Ida Jackson
http://www.liberaleren.no/ Per Aage Pleym Christensen, Liberaleren
http://snever.net/ Even Sandvold Roland, evensr/#drittunge
http://torsteindahle.no/ Torstein Dahle, Partileder Rødt
http://www.teknonytt.com/
http://boye.blogg.no/ Boye Bjerkholt, Leder Skedsmo Venstre
http://runar.typepad.com/ Runar Mæland, ungdomskandidat Hordaland Venstre
https://jonasliberal.wordpress.com/ Jonas Eilertsen, 1. nestleder Unge Venstre
http://tanketom.net/ Andreas H. Opsvik
http://www.polecon.no/ Jon Lien, master på Politisk Økonomi
http://sveino.blogspot.com/ Svein Ølnes, It-forsker
http://stianlud.blogspot.com/ Stian Skår Ludvigsen, Statistiker – valgprognose

Sverige styrer EU og Norge sitter på gangen

I dag tar Sverige over formannskapet i EU og skal styre EU-prosjektet det neste halve året. Utenforlandet Norge sitter på gangen, mens våre gode naboer styrer sjabba. Det er store utfordringer for vår verdensdel som Fredrik Reinfeldt & co skal forsøke å løse. Men den svenske statsminister sier at det er viktig at EU gjør en innsats for å løse finanskrisen, men jobb nummer 1 er å skifte retning for å løse klimakrisen.

Det er tragisk at Norge sitter på utsiden og fomler med å handle ift klimakrisen. Utslippene har bare økt med den rødgrønne regjeringen og hadde det ikke vært for EU-krav, ville det sett tragisk ut. Fornybardirektivet til EU har satt en helt ny standard for utbyggning av fornybar energi. EUs habitatdirektiv vil bety enormt for beskyttelse av norsk natur. I dag kommer god nyheten om at EU kutter mobilprisene i utlandet (dessverre gjelder det ikke for utenfor-landet Norge).

Det er flott at svenskene nå vil gjøre enda et overnasjonalt løft på vår tids største problem, klimatrusselen. Det er imidlertid tragisk at Norge sitter på sidelinjen og motvillig blir dradd med på EUs fremtidsrettede klimapolitikk.

Nei-siden frykter Frisvold

Simen Ekern har en god analyse av framgangen til Europe Ecologi og Eva Joly ved valget til Europaparlamentet, en valgkamp som jeg selv var med på. Bruker dagens blogginnlegg på å referere en tidligere leder i Klassekampen (10.06.09). I dag er det også en meningsmåling hos NRK som viser at ja-siden har gått fram 6% i løpet av de ter siste månedene. Dette lover godt for Paal Frisvold og Europabevegelsen (Frisvold er forøvrig bekreftet på Unge Venstres sommerleir):

Etter en usedvanlig rotete prosess ble Bellonas dyktige EU-lobbyist Paal Frisvold overraskende valgt til ny leder i Europabevegelsen (EB) i helgen. Valgkomiteens kandidat Arve Thorvik ble vraket, temmelig hardt og nådeløst, og forlot møtet med halen mellom beina. Den tradisjonsrike «bevegelsen» (ordet er vel stort i denne sammenhengen) blir således styrt fra Brussel, et poeng satirikere i nei-leiren selvsagt ikke har latt gå fra seg.

Paal Frisvold har mange års erfaring fra arbeid i Brussel, ikke minst som Fredrik Hauges mann i den brusselske vrimmel. Han betegnes som en kunnskapsrik og brennende sjel med stor entusiasme for EU-prosjektet. Det blir morsomt å følge debatten mellom Frisvold og Nei til EUs topptrente kadre. Tidligere har de sistnevnte spist EBs folk til frokost, men med Paal Frisvold ved roret ligger mye an til et friskere og mer jamnbyrdig ordskifte. Som det hviskes i krokene: «Med Frisvold som EB-leder, har nei-siden et problem».

Det kan så være, men som valgforsker Anders Todal Jensen korrekt sier til Dagsavisen, er det ikke Europabevegelsen «som bestemmer om man får opp EU-saken i norsk politisk debatt». Saken er politisk død inntil videre, i hvert fall til over valget og Jens og Jonas bestemmer seg for å regjere alene. Sp-leder Liv Signe Navarsete sa mandag at en ny rødgrønn regjering er det eneste sikre nei-alternativet i norsk politikk. Det spørs om dobbelt-J likte det utspillet særlig godt.

Det har vært sagt og skrevet lite om den betydelige splittelsen i ja-leiren mellom føderalister og mer down to earth-EU-tilhengere, især fra Ap. Frisvold tilhører nok den første leiren, sammen med den nye nestlederen Ingrid Langerud. Hvor allestedsnærværende Abid Q. Raja plasserer seg i dette bildet er mer usikkert, men han ble iallfall valgt til nytt styremedlem på landsmøtet. Sammen med Paal Frisvold kan Raja bli en interessant utfordring for Heming Olaussen & co.

Vellykket aksjon på Montmarte

Vært på Montmarte på en knaillbra aksjon for Eva Joly. Er sammen med Ingrid (som også er på bildet) og gjør en innsats for Norges første europaparlamentariker. Votez pour Eva!!!

Til kamp for Eva

På fredag reiser jeg til Paris for å bidra i den siste innspurten av valgkampanjen til Eva Joly. Sammen med to jenter fra Europeisk Ungdom skal jeg prøve å gjøre min innsats for å få den første norske statsborgeren valgt inn i Europaparlamentet (hun har dobbelt statsborgerskap). Det hadde vært fantastisk morsomt om hun kom inn i Europaparlamentet.

Joly har en enorm status i Frankrike for den jobben som hun gjorde som korrupsjonsjeger. Det er interessant at hun nå, for å kjempe mot skatteparadiser og en forbedre EUs klimapolitikk, ikke velger en nasjonalforsamling (enten i Frankrike eller i Norge). Hun velger heller ikke internasjonale organisasjoner, men EU. Det er i Europaparlamentet makten ligger og mulighetene til å gjøre en forskjell for de sakene hun tror på.

Joly stiller på listen til Europe Ecologie i Paris, på andreplass etter Daniel Cohn-Bendit, som var leder for studentopprøret i 1968, men i dag er en ihuga Europaføderalist. Det er bare 13 plasser fra valgkretsen Ile-de-France, men Europe Ecologie hadde 14% på siste måling og da var Eva Joly inne i Europaparlamentet. Jeg er ikke enig med Europe Ecologie i alt (spesielt i økonomisk politikk hvor jeg er litt mer tilhenger av markedsøkonomi). Men de har en viktig stemme i miljøpolitikken (hvor EU er god i dag, men kan bli enda bedre) og ikke minst er de ihuga EU-tilhengere. Det viktigste er likevel at Eva er ei grepa dame som vet hva hun vil. Hun vil gjøre en knaillbra jobb i Europaparlamentet.

Oppdatering: Her er et bilde fra valgkampaksjon på Montmatre og i dag skriver Dagbladet.no at Eva Joly kan bli historisk. La oss håpe det!!