Svar til Kvinnefronten

Kvinnefronten i Tromsø har kontaktet meg med noen spørsmål som de gjerne vil ha svar på. Her er mine svar på vegne av Tromsø Venstre:

Vi i Kvinnefronten vil gjerne ha fokus på kvinnepolitiske saker i valgkampen. Vi har derfor bedt alle partiene svare på vedlagte spørsmål. Resultatet vil vi gå ut med i media.

Mener ditt parti at diskriminering/undertrykking av kvinner er et problem i Norge i dag?

Nei (0 poeng), ja, det er et viktig samfunnsproblem (2 poeng) ja, i noen grad (1 poeng)

1.      Familiepolitikk
Vil ditt parti fjerne kontantstøtten?	Ja, helt (2 poeng) Nei, vil beholde/ utvide den (0 poeng) ja, for to-åringer (1 poeng)
Vil ditt parti gå inn for at en del av fødselspermisjonen forbeholdes far?	Ja, 10 uker som i dag (1 poeng), ja, mer enn i dag (2 poeng), nei vil ikke øremerke noe til far (0 poeng)
Vil ditt parti gå inn for gratis barnehager?	Ja (2 poeng), nei, men vesentlig billigere enn i dag (1 poeng), nei (0 poeng)

2.      Salg av kropp
Vil ditt parti opprettholde forbudet mot sexkjøp (dvs beholde loven som i dag)?	Ja (2 p) nei (0 p)
Vil ditt parti stemme for økte midler til rehabilitering og hjelp til prostituerte for å komme ut av prostitusjon?	Ja (2 p) nei (0 p)
Vil ditt parti gå inn for at politiet bruker mer ressurser på å håndheve sexkjøpsloven (spesielt etterforskning av internasjonal menneskehandel og skjulte bordeller)?	Ja (2 p) nei (0 p)
Vil ditt parti stemme mot tillatelser til å starte strippeklubber i kommunen?	Ja (2p) nei (0p)

3.      Arbeid
Vil ditt parti gi lovfestet rett til heltid? Det vil si at nye ledige stillinger går til allerede deltidsansatte.	Nei, vi mener ikke at det er behov for å lovfeste dette, men at dette er noe man som arbeidsgiver bør prøve å få ordnet hvis det er hensiktsmessig og ønskelig for begge parter.
Vil dere øremerke midler til målrettet arbeid for å redusere og fjerne ufrivillig deltid?	Nei. Se svar ovenfor
Vil dere gå inn for prøveprosjekt med 6 timers arbeidsdag i neste periode?	Nei. Vi vil forholde oss til gjeldende arbeidsmiljølov og ser absolutt ingen grunn til at innbyggerne i Tromsø skal betale kommunalt ansatte den samme lønnen, selv om de utfører 20% mindre arbeid.
Vil dere iverksette tiltak i samarbeid med fagforeningene for å redusere lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i kommunen?	Nei. Vi vil at menn og kvinner som utfører samme jobb skal ha lik lønn og likt arbeid. Å sammenligne lønn mellom for eksempel en kvinnelig ingeniør og en mannlig sykepleier er som å sammenligne epler og bananer.

4.      Seksualundervisning i skolen
Vil ditt parti inkludere diskusjoner om porno og sexkjøpsloven som en del av seksualundervisninga i skolen?	Vi regner med at det informeres om pornografi i seksualundervisningen siden det er lovlig i Norge og en normal del av mange menneskers seksualliv. Vi ser gjerne at det fokuseres på den nye sexkjøpsloven og dens negative virkning for mange av prostituerte.
Støtter deres parti at ungdom mellom 16 og 20 år skal ha gratis tilgang til alle typer prevensjonsmidler?	Ja.

5.      Vold mot kvinner
Vil ditt parti prioritere finansiering av nytt bygg til krisesenteret?	Vi er positive til et nytt krisesenter.
Vil ditt parti innvilge ekstra midler til informasjonskampanjer for å forebygge vold mot kvinner i parforhold.	Vi vil arbeide mot all vold overalt i samfunnet.
Vil deres parti jobbe for å gi oppholdstillatelse til kvinner som går ut av voldelige forhold, selv om de ikke har bodd i Norge i tre år?	Ja

Hva er ditt partis viktigste likestillingssak lokalt?

Venstre ønsker et liberalt og tolerant Tromsø hvor ingen diskrimineres på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion, seksuell legning eller nedsatt funksjonsevne.

Reklame

Offentlig sektor trenger modernisering

Offentlig sektor trenger modernisering

Skal vi sikre morgendagens velferd er Norge helt avhengig av en kraftig modernisering av offentlig sektor. En mer moderne offentlig sektor er et selvstendig mål, men også viktig fordi det bidrar til mindre press på konkurranseutsatt industri og næringsvirksomhet. Venstres landsstyre ber regjeringen om dette arbeidet startes allerede nå.

Den norske velstandsutviklingen de siste ti årene skyldes hovedsakelig en eventyrlig effektivisering i privat sektor. Denne effektiviseringen er imidlertid stoppet opp i offentlig sektor. Etter at den rødgrønne regjeringen tok over i 2005 har det blitt 50 000 flere ansatte i offentlig sektor. Mens Venstre var i regjering fra 2001 til 2005 var det ingen økning. Venstre er grunnleggende i mot regjeringens logikk som kun teller antall ansatte i offentlig sektor som mål for velstandsutviklingen. Venstre vil snu denne logikken og heller måle hva brukerne faktisk får igjen av tjenester for de pengene som brukes. Vi må bort fra gammeldags rødgrønn fagforeningslogikk, til moderne og liberal velferdspolitikk.

Et viktig grep for å gi et bedre tilbud er Venstres kommunereform.  Venstre ønsker en kommunereform der flere offentlige oppgaver blir desentralisert fra staten og fylkeskommunene til kommunene. En slik reform krever etter Venstres syn en ny kommunestruktur. Det nye kommunekartet i Norge vil etter en slik reformprosess ha større kommuner med større ansvar enn dagens, spesielt innen velferdstjenester og helsevesen. Dette vil gi rom for bedre samhandling og tjenester, og forhåpentligvis samfunnsøkonomisk gevinst. Gjennom bedre primærhelsetjenester, kan man unngå kostnadskrevende tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Venstres grunnsyn er at det viktigste er at brukerne får et best mulig tilbud, ikke hvem som driver tilbudet. Derfor er Venstre åpen for konkurranseutsetting som virkemiddel for å gi folk et best mulig tilbud. I tillegg til å finne gode løsninger i hver enkelt kommune for fornuftig bruk av konkurranseutsetting, bør man også på statlig nivå se hva som kan konkurranseutsettes. Venstre foreslår et statlig utvalg som skal gjennomgå alt av statlige og kommunale oppgaver og se hva som kan konkurranseutsettes.

Hovedvekten av statlige tilsyn og direktorater har kommet de siste 15-20 årene. Dette har ofte ført til avpolitisering av vanskelige politiske spørsmål som asylpolitikk, helsepolitikk og ressursforvaltningspolitikk. Ikke bare er dette ineffektiv bruk av offentlige midler, det er også en fare for demokratiet. Venstre vil derfor at antall direktorat og tilsyn reduseres, at antall ansatte reduseres og at hensiktsmessigheten av de ulike direktoratenes oppgaver, reguleringer og kontrollfunksjoner gjennomgås med sikte på å tilbakeføre politiske funksjoner til folkevalgte organer.

Venstre vil:

–          Redusere antall ansatte i offentlig sektor

–          Gjennomføre en kommunereform hvor mer makt flyttes til større og sterkere kommuner

–          At flere offentlige oppgaver konkurranseutsettes

–          At antall statlige tilsyn og direktorater reduseres og at mer makt flyttes til folkevalgte organer

Uttalelse foreslått av Jonas Stein Eilertsen til Venstres landsstyremøte 12-13. juni 2010

Den norske syke

Denne kommentaren er skrevet av Kjetil Wiedswang, kommentator i Dagens Næringsliv. Denne stod på trykk i mai 2008, men er en interessant analyse av det norske samfunn.

En nasjonal-muskulær-psykologisk lidelse: Nordmenn gjør sine dumheter med luthersk diskresjon.Norske leger bruker n uke på det finske leger gjør på en dag, forteller arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Og så da? gjespet Norge på onsdag da det sto i DN. Selv ikke Siv Jensen var sjokkert.

Vi har jo hørt det før, gang på gang:

– Norge ligger på tredjeplass i verden i bruk av helsepenger. Vi har forholdsvis flere leger og langt flere sykepleiere enn i land vi sammenligner oss med. Men vi har ikke verdens beste helsetjeneste, ikke på langt nær.

– Norge har 330.000 uføretrygdede. Vi er europamestre i å sykmelde oss Ð uten å være teknisk sett sykere enn andre folk.

– Vi ligger i verdenstoppen i å bruke penger per skoleelev. Vi har 40Ð50 prosent flere lærere per elev enn gjennomsnittet i OECD. Men vi har relativt flere drop-outs i videregående skole enn USA. Nesten hver fjerde 15-åring ligger under kritisk grense for lesing.

Det finnes to standardforklaringer på hvorfor det offentlige norske systemet gir lite smell for pengene:

1. At Norge har veldig mye geografi. Dyr møkk blir spredd svært tynt.

2. At nordmenn er spesielt inkluderende og omsorgsfulle. Vi har funksjonshemmede i skolen, og mange kvinner og skrøpelige i lønnet arbeid. Slikt koster.

Problemet er at dette er symptombeskrivelser. I Norge er det tabu å rasjonalisere kommunestruktur og legge ned småsykehus. I våre naboland er slikt en dagligdags dyd av nødvendighet. Den finnes nemlig en underliggende forklaring. Vi er som folk og nasjon angrepet av en mutert utgave av The Dutch Disease.

Hollandske lidelser Det hollandske syke er den politisk-økonomiske tilstanden som inntraff etter at den nederlandske regjeringen i 1963 inngikk en historisk avtale med Esso og Shell om å bygge ut landets naturgass. Deretter begynte politikerne å svi av de forventede inntektene i høyt tempo, mens de glemte resten av næringslivet. Det endte i krise og tårer ved energiprisfallet halvannet tiår senere.

Underveis hadde økonomer og samfunnsvitere laget teori av den hollandske tilstanden: Det er slikt som skjer når et land får altfor mye å rutte med fra en enkelt kilde. Ureksemplet er forfallet i Spania på 1500-tallet, da gullet flommet inn fra Amerika.

I teorilitteraturen om fenomenet blir Norge nevnt to ganger: Først fordi vi fikk et mildt anfall på 1970-tallet med Per Kleppes motkonjunkturpolitikk, deretter fordi vi på 1990-tallet hadde lært. Oljefondet og handlingsregelen er det internasjonale paradeeksempelet på hvordan man skal unngå hollandsk syke.

Men i 2008 holder ikke dette. Etter årtusenskiftet har vi nordmenn utviklet en mutert utgave av den hollandske syke, en samfunns-muskulær-psykologisk lidelse, beslektet med de vanskelig diagnostiserbare sykdommene som gjør spesielt mange nordmenn uføre.

Altså en særskilt norsk syke.

De fleste nordmenn er lutheranere og en slags sosialdemokrater. Vi holder masken, selv om vi som nasjon har vunnet i Lotto. Vi går på jobben også dagen etter at de har ringt fra Hamar. Men inni er vi annerledes.

Norske politikere gjør ikke de virkelig store, spektakulære samfunnsøkonomiske tabbene. Men de og vi gjør mye dumt i det stille.

Den store sammenhengen – Få er nakne og trenger å lære å spinne, sier professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda om sammenheng mellom økonomiske konjunkturer og norske skoleprestasjoner.

– Vi har flest uføretrygdede i verden, svært korte arbeidsdager, høy levealder og blir av FN kåret til verdens beste land å bo i. Dette henger ikke sammen, sier professor Øystein Thøgersen ved Norges Handelshøyskole.

Men det henger sammen.

Den norske syke er en nasjonalt adferdsstyrende følelsescluster skapt av stor rikdom, dårlig samvittighet, rettferdighetssans, misunnelse og et historisk betinget nasjonalt mindreverdighetskompleks.

Åpenbare symptomer er altså at vi sykmelder og uføretrygder oss mer enn andre folk. Symptomer er også våre samstemte krav om at akkurat min yrkesgruppe fortjener et skikkelig lønnsløft, eller at det er en skam at akkurat min gruppe av verdige trengende ikke får mer offentlig støtte her i verdens rikeste land. Symptomer er elever som ikke gidder pugge og studenter som ikke vil søke lærdom utenlands. Og selvsagt er det symptomer at hver fjerde av oss vil stemme på petropopulistene i Frp, mens seks av ti mener Europa kan drive på for seg selv.

Når vi stadig er oppegående, skyldes det delvis at vårt nordiske flexicurity-system, tross alt, er sterkt politisk febernedsettende Ð og at en oljepris på 135 dollar fatet har ødelagt alle nøysomme prognoser.

Men alt har en ende.

De fleste sykdommer kureres best hvis behandlingen kommer tidlig. Men legger vi oss inn til kur? Angstsparer vi med Svein Gjedrem?

Åneida. Vi tar en tur på golfbanen. Der er jo legen allerede og avspaserer.

Ja til fagforeninger, nei til samrøre

I dag kan diverse media fortelle om at samarbeidet mellom de rødgrønne og LO koster skattebetalerne 10 milliarder.  Venstre er for fagforeninger. De har spilt en viktig historisk rolle for utviklingen av våre velferdssamfunn, og gjør det fortsatt. Hovedoppgaven er å ivareta ansattes interesser i arbeidslivet, og det gjør de på en utmerket måte, i samspill med – noen ganger i kamp mot – eierne. De er en viktig del av samspillet på arbeidsmarkedet.

Faren oppstår når rollene blandes, og fagforbund i tillegg oppnår politisk makt i fora der det er fellesskapets og borgernes interesser som skal gjelde. Folkevalgte organer skal ta vare på ALLE borgere, og HELE fellesskapet. Derfor er det så galt når partier med makt binder seg til særinteresser – som får forrang framfor andre. Derfor reagerer Venstre så sterkt på samrøret mellom LO og Arbeiderpartiet, der saker i demokratiet kan avgjøres på forhånd i lukkede rom.  Det er også skremmende å se hvor mye av fellesskapets penger som brukes på særinteresser. Norge bruker nærmere en milliard i skattefradrag for fagforeningskontingent.

Fra LO tutes vi ørene fulle av de borgerlige partienes ”rasering” av arbeidsmiljøloven ved å åpne noe mer for midlertidig ansettelser. I realiteten er dette et forsøk på å gjøre det lettere å komme inn på arbeidsmarkedet for dem som er utenfor, og som arbeidsgivere ikke uten videre tars sjansen på å gi fast ansettelse før de er prøvd en tid. Fra LOs side er det et forsvar for dem som allerede er innenfor. Solidariteten gjelder egne medlemmer, ikke de som har for høy terskel til sin første jobb. Greit nok, siden det er medlemmenes interesser de skal ivareta. Men ikke greit nok for samfunnet og for de arbeidsledige at de får bestemme det slik, ved hjelp av sine sponsede partier.

Maktbalanse er et sentralt liberalt begrep, som sosialister ikke forstår. For dem er det greit at fagbevegelse, parti og stat blandes i en røre, og fremmer bestemte organiserte interessers sak. For liberale skal folkevalgte organer være uavhengig av bestemte særinteresser og ha ALLE borgeres  – det virkelige fellesskapets – interesse. Ikke minst for enkeltmennesker og svake grupperinger som IKKE har sterke organisasjoner til å tale sin sak.

Norge trenger flere unge gründere

Til helgen er det landsstyremøte i Venstre. Da har jeg skrevet en uttalelse om Norge må satse på nye gründere. Vi må i dag legge til rette for morgendagens arbeidsplasser. Håper uttalelsen blir vedtatt.

Norge trenger flere unge gründere

For å utvikle Norge til en kunnskaps- og innovasjonssamfunn trenger landet flere småbedrifter og flere som ønsker å starte for seg selv. Venstre vil derfor gjøre det enklere for alle, men spesielt nyutdannede, som ønsker å skape sin egen bedrift.

Venstre har grunnleggende tro på menneskets skaperevne og mener det har en stor egenverdi at mennesker som ønsker å satse på egen bedrift og være sin egen sjef skal ha gode rammevilkår. Også av hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter.

For å utvikle morgendagens kunnskapsbedrifter trenger vi at flere unge mennesker bruker utdanningen sin til å utvikle nye idéer og nye bedrifter. Unge mennesker som ønsker å prøve seg som gründere sliter ofte med lite kapital og manglende erfaring for å kunne starte for seg selv. Venstre vil derfor gjøre det enklere de som ønsker å ta sjansen på å starte for seg selv, også i ung alder.

Det er viktig for Venstre at tiltakene som gjennomføres er mest mulig like for alle og vil derfor bruke skattesystemet for å fremme flere småbedrifter. Nyutdannede som starter for seg selv må få mulighet til utsettelse på studielånet. Det bør også være egne stipender for de som etablerer studentbedrifter. Venstre vil også redusere skatten på arbeid gjennom å øke bunnfradraget og sikre bedre tilgang på risikovillig kapital gjennom skattestimulans til såkalte ”Business Angels”

Venstre vil derfor:
–    Gi studenter som velger å starte for seg selv innen 7 år etter endt utdannelse rentefritak og betalingsutsettelse på studielånet i inntil tre år.
–    Utvide stipendordninger for dem som ønsker å etablere studentbedrifter.
–    Redusere skatt på arbeid ved å øke bunnfradraget.
–    Sikre bedre tilgang til risikovillig kapital for gründere gjennom det offentlige virkemiddelapparatet og gjennom skattestimulans for private investorer gjennom å etablere et ”KapitalFUNN” for ”frøkapitalister”.

Fjern 1.mai som offisiell fridag

I morgen er det tradisjon tro arbeiderens internasjonale kampdag, 1.mai. En dag hvor alle, uavhengig om vi er arbeidere eller ikke SKAL ha fri. Iogmed at alle er glad i å ha fri, er det heller ingen som klager over det. Jeg mener det er på tide å fjerne 1.mai som offisiell fridag. Dette mener jeg ikke fordi jeg har noen problemer med at LO og sosialistene går i morgen går i tog mot alt som er vondt og vanskelig i verden, men fordi man i et godt liberalt samfunn burde få mer frihet over sin egen hverdag.

I dag har vi altfor mange fridager som langt fra alle i samfunnet har noe forhold til. Andre eksempler enn 1.mai, er Kirsti Himmelfartsdag og 2. pinsedag. Det er hyggelig med fri, men det er ikke sikkert at det er disse datoene som passer best for den enkelte. Min muslimske venn, Abid, vil kanskje heller ha en fridag for å feire Id enn for å «feire» Kirsti Himmelfartsdag. Noen ville kanskje heller slått sammen noen av disse enkeltfridagene og tatt seg ei uke ekstra ferie.

Unge Venstre har derfor foreslått at man skal innføre en røddags-konto for alle religiøse fridager og 1.mai. Da kan hver enkelt ta seg fri på de dagene som passer best for den enkelte. Hva mener du? Bør man innføre en røddags-konto?