Mer skole for pengene

Sommerlyst skole i Tromsø (hvor jeg forøvrig var elev fra 1997-2000). En skole som trenger et betydelig renoveringsarbeid.

Venstre har foreslått et viktig tiltak for å få mer skole for pengene. Vi vil bruke offentlig-privat samarbeid (OPS) for å få en ny Sommerlyst skole raskere og billigere. Å lese Pål Julius Skogholts (SV) kritikk av vårt forslag er nokså illustrerende for sosialistenes manglende vilje til nytenkning og modernisering. For å understøtte sine argumenter bruker han den marxistiske tenketanken, Manifest. For å understøtte våre argumenter bruker Venstre forskningsrapporter fra SINTEF.

OPS er et forpliktende partnerskap mellom næringslivet og det offentlige. Når offentlig-privat samarbeid (OPS) strekker seg over et livsløp, oftest 25 år eller mer, omtales det også som livsløpskontrakter. En livsløps/OPS-kontrakt innebærer at private prosjekterer, bygger og drifter bygget/anlegget for så å tilbakeføre det til det offentlige etter en viss tid. Det offentlige får en fast pris for utbygging og vedlikehold, og utbygger tar risikoen som eventuelle endringer eller utsettelser innebærer. Man er også sikret at utbyggingen skjer i fullt samsvar med en livsløpsanalyse og kommunen reduserer risikoen betydelig. For eksempel har Tromsø kommune vært nødt til å betale flere titalls millioner ekstra for overskridelser ved utbygningen av skoler på Fagereng og Tromstun. Erfaringer fra Oslo, hvor Venstre fikk igjennom tre OPS-prosjekter, viser at kommunen har fått høy kvalitet, sikret vedlikehold og har spart penger. Dermed kan kommunen frigjøre midler til å satse på det viktigste i skolen; innholdet.

Saken om Sommerlyst skole er et godt eksempel på hvordan feilslått sosialistisk politikk ser ut i praksis. Skolebygget preges av et sterkt forfall og holder ikke den kvaliteten de 540 elevene, deres foresatte og skolens ansatte kan forvente av skoleeieren, Tromsø kommune. Dette er et dessverre et resultat av at politikerne ikke har prioritert penger til vedlikehold. I kommunestyremøtet 27.mai 2009 skrøt de rødgrønnes politiske leder for skole og utdanning, Vibeke Ek, over at de hadde kuttet i vedlikeholdsbudsjettet: ”Frp sier at vi ikke kutter i utgifter. Det stemmer ikke. Vi kutter betraktelig på vedlikehold av kommunal eiendom”, sa hun. OPS ville nettopp vært en buffer mot slike enkle vedlikeholdskutt. Jeg skjønner at Skogholt ikke vil modernisere og omorganisere driften av kommunen og heller kutte i vedlikehold, men det er fryktelig dårlig forvaltning av innbyggernes verdier.

En kunnskapsskole hvor vi løfter ambisjonsnivået for skolen gjennom å satse på læreren er en av Tromsø Venstres aller viktigste saker ved dette valget. Da må vi også skolebyggene holde en kvalitet som vi kan være stolt av. Venstre vil ha ferdigrealisert Sommerlyst raskt i løpet av neste kommunestyreperiode, og da er OPS et godt virkemiddel. Ikke bare får vi raskere gjennomføring, men også mer skole for pengene. Venstre vil bruke dette overskuddet til å reinvestere i skole og kunnskap. Det fortjener byens elever!

Jonas Stein Eilertsen, 1.kandidat Tromsø Venstre

Reklame

Svar til Kvinnefronten

Kvinnefronten i Tromsø har kontaktet meg med noen spørsmål som de gjerne vil ha svar på. Her er mine svar på vegne av Tromsø Venstre:

Vi i Kvinnefronten vil gjerne ha fokus på kvinnepolitiske saker i valgkampen. Vi har derfor bedt alle partiene svare på vedlagte spørsmål. Resultatet vil vi gå ut med i media.

Mener ditt parti at diskriminering/undertrykking av kvinner er et problem i Norge i dag?

Nei (0 poeng), ja, det er et viktig samfunnsproblem (2 poeng) ja, i noen grad (1 poeng)

1.      Familiepolitikk
Vil ditt parti fjerne kontantstøtten?	Ja, helt (2 poeng) Nei, vil beholde/ utvide den (0 poeng) ja, for to-åringer (1 poeng)
Vil ditt parti gå inn for at en del av fødselspermisjonen forbeholdes far?	Ja, 10 uker som i dag (1 poeng), ja, mer enn i dag (2 poeng), nei vil ikke øremerke noe til far (0 poeng)
Vil ditt parti gå inn for gratis barnehager?	Ja (2 poeng), nei, men vesentlig billigere enn i dag (1 poeng), nei (0 poeng)

2.      Salg av kropp
Vil ditt parti opprettholde forbudet mot sexkjøp (dvs beholde loven som i dag)?	Ja (2 p) nei (0 p)
Vil ditt parti stemme for økte midler til rehabilitering og hjelp til prostituerte for å komme ut av prostitusjon?	Ja (2 p) nei (0 p)
Vil ditt parti gå inn for at politiet bruker mer ressurser på å håndheve sexkjøpsloven (spesielt etterforskning av internasjonal menneskehandel og skjulte bordeller)?	Ja (2 p) nei (0 p)
Vil ditt parti stemme mot tillatelser til å starte strippeklubber i kommunen?	Ja (2p) nei (0p)

3.      Arbeid
Vil ditt parti gi lovfestet rett til heltid? Det vil si at nye ledige stillinger går til allerede deltidsansatte.	Nei, vi mener ikke at det er behov for å lovfeste dette, men at dette er noe man som arbeidsgiver bør prøve å få ordnet hvis det er hensiktsmessig og ønskelig for begge parter.
Vil dere øremerke midler til målrettet arbeid for å redusere og fjerne ufrivillig deltid?	Nei. Se svar ovenfor
Vil dere gå inn for prøveprosjekt med 6 timers arbeidsdag i neste periode?	Nei. Vi vil forholde oss til gjeldende arbeidsmiljølov og ser absolutt ingen grunn til at innbyggerne i Tromsø skal betale kommunalt ansatte den samme lønnen, selv om de utfører 20% mindre arbeid.
Vil dere iverksette tiltak i samarbeid med fagforeningene for å redusere lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i kommunen?	Nei. Vi vil at menn og kvinner som utfører samme jobb skal ha lik lønn og likt arbeid. Å sammenligne lønn mellom for eksempel en kvinnelig ingeniør og en mannlig sykepleier er som å sammenligne epler og bananer.

4.      Seksualundervisning i skolen
Vil ditt parti inkludere diskusjoner om porno og sexkjøpsloven som en del av seksualundervisninga i skolen?	Vi regner med at det informeres om pornografi i seksualundervisningen siden det er lovlig i Norge og en normal del av mange menneskers seksualliv. Vi ser gjerne at det fokuseres på den nye sexkjøpsloven og dens negative virkning for mange av prostituerte.
Støtter deres parti at ungdom mellom 16 og 20 år skal ha gratis tilgang til alle typer prevensjonsmidler?	Ja.

5.      Vold mot kvinner
Vil ditt parti prioritere finansiering av nytt bygg til krisesenteret?	Vi er positive til et nytt krisesenter.
Vil ditt parti innvilge ekstra midler til informasjonskampanjer for å forebygge vold mot kvinner i parforhold.	Vi vil arbeide mot all vold overalt i samfunnet.
Vil deres parti jobbe for å gi oppholdstillatelse til kvinner som går ut av voldelige forhold, selv om de ikke har bodd i Norge i tre år?	Ja

Hva er ditt partis viktigste likestillingssak lokalt?

Venstre ønsker et liberalt og tolerant Tromsø hvor ingen diskrimineres på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion, seksuell legning eller nedsatt funksjonsevne.

Ambisjoner for Tromsøskolen

En av de tingene som har overrasket meg mest som folkevalgt i snart fire år, er den manglende interessen i kommunestyret for innholdet i Tromsøskolen. Hvis det er skolesaker handler det stort sett om skolebygg/struktur eller om hjelpetilbud. Dette er for all del viktig, men bbyens øverste ledelse gjør folket en bjørnetjeneste dersom det ikke fokuseres på kvalitet og kunnskap i skolen. For Venstre er en av våre aller viktigste oppgaver i neste kommunestyreperiode å løfte ambisjonsnivået i Tromsøskolen. Det fortjener byens elever og lærere.

En god skole med fokus på kunnskap er viktig for den enkelte elev. God utdanning gir store muligheter, uavhengig av sosial bakgrunn. Men en god skole er også viktig for byens attraktivitet og utvikling. Flere foreldre velger å bosette seg i byer med gode utdanningsmuligheter. I tillegg vil Tromsø trenge flere mennesker med kunnskap og kompetanse for at byens bedrifter og offentlige institusjoner skal kunne hevde seg i en mer kunnskapsintensiv konkurranse med andre byer og regioner.

Resultatene fra de nasjonale prøvene viser at Tromsø scorer litt over gjennomsnittet. En by med så mange høyt utdannede mennesker burde ligge mye høyere. Det gjøres mye bra i skolen, men det er et uutnyttet potensiale i Tromsøskolen. Dagens rødgrønne styre har liten eller ingen interesse i disse resultatene. Venstre vil løfte kvaliteten i skolen gjennom å sette fokus på kunnskap og å satse på faglig sterke lærere. Vi har foreslått å stille krav om at alle lærere som underviser i ungdomsskolen skal ha minst et årsstudium (60 studiepoeng) i det faget de underviser i. Vi har foreslått å satse mer på systematisk etter- og videreutdanning av lærerne. Vi har også foreslått å involvere elevene, foreldrene og lokalmiljøene mer i utviklingen av skolen. Alle disse forslagene har blitt nedstemt av de rødgrønne. Forhåpentligvis blir de gjennomført etter valget.

Terroristens EU-hat

Dette bildet er hentet fra manifestet og viser hvordan ABB ser på EU som en trojansk hest som ødelegger Europa.

Et av de slående tingene med Anders Behring Breiviks forferdelige manifest er hans ekstreme hat mot EU og den Europeiske Union. Bortsett fra i Aage Borchrevinks glimrende kronikk om Hatet mot Vesten er dette noe som har gått hus forbi i debatten. I hans såkalte manifest skriver han side opp og side ned om sitt hat mot EU. Skulle man fulgt den samme logikken som enkelte gjør ift. terroristens tidligere medlemskap i Frp, så burde Nei til EU også blitt beskyldt for å være ansvarlig for terroristens radikalisering. Personlig holder jeg ingen politikere, ingen partier, ansvarlig for terroristen som tok livet av 77 mennesker i Oslo og på Utøya. Jeg holder heller ikke Internett ansvarlig. Ikke dataspill, ikke actionfilmer. Jeg holder ingen andre ansvarlig enn gjerningsmannen selv.

Likevel kan det for offentlighetens skyld være interessant å se på noe av det ekstreme hatet mot EU som gjennomsyrer store deler av manifestet. I deler av manifesten blir EU omtalt som EUSSR, en merkelig og ulogisk (som mye annet) kobling til EU som kulturmarxister og elitestyre (EU-kommisjonen kalles for politbyrå). Terroristen skriver om 10 grunner til EU må ødelegges:

1. EU skaper ustabilitet og kriminalitet – Her er det hatet mot EUs fire friheter som er kjernen. Schengen-traktaten som fjerner grenser mellom nasjonalstaten og sikrer bevegelsesfrihet. Mye av den samme retorikken finner man igjen fra norske Schengen-motstandere.

2. EU svekker det kulturelle forsvaret – Her beskylder ABB EU-elitenene for å forråde Europas kulturelle arv. I hans groteske ordelag blir EU-elitene sett på som klasse A-forrædere som svikter nasjonalstatenes kulturelle arv.

3. EU-byråkratiet – Dette er en annen klassiker i norsk nei til EU-retorikk. Skremmselsbilder av byråkratiske kolossen i Brüssel som skal ødelegge det nasjonale folkestyret. Jeg sier heller som Jens Stoltenberg: «Å være byråkrat er en hedersbetegnelse». Mye av Vestens framgang og utvikling er takket være vårt gode byråkrati og embedsverk.

4.  EUs sentralisering og reguleringer – I en slags brunliberalistisk symbiose forsøker han seg på å sitere Hayek (en av mange store tenkere som blir grovt misbrukt) for å forklare hvorfor internasjonale reguleringer er skadelige. Dette er selvfølgelig helt feil. I en global markedsøkonomi trenger man globale reguleringer. Men som mange andre som hater global kapitalisme, blir alt av reguleringer sett på som redskaper for multinasjonale selskaper.

5. Mangel på maktfordeling. 6. Mangel på åpenhet. 7. EU hindrer ytringsfrihet. 8. EU hører ikke på innbyggerne. 9. EU hindrer forhold mellom de styrende og de som blir styrt. 10. EU sprer løgner og korrupsjon.

Jeg orker ikke å gjennomgå alt som ligger i de overnevnte overskriftene, men det er mye vissvass og Brüssel-fiendlige holdninger som man dessverre hører mange andre steder, også i den norske EU-debatten. Aage Borchgrevink beskriver dette som «Når det gjelder hatet mot byen, er det i Breiviks tilfelle (som hos Timothy McVeigh) oversatt til hatet mot overstatlige institusjoner som EU og Europarådets menneskerettighetsdomstol, som er en «rasistisk og folkemorderisk institusjon». Det er på det overnasjonale nivået globale kapitalkrefter støtter opp om konspirasjonen mellom den «kulturmarxistiske» eliten og den aggressive muslimske minoriteten.»

Borchrevink skriver også at «Mye er sagt om Breiviks hat mot islam, og hans forslag til endelige løsninger på spørsmålet om islam i Europa (deportasjon eller folkemord). Like fullt er det ikke islam, men det liberale, demokratiske, sekulariserte og kapitalistiske Vesten som er hovedfienden, både i Breiviks ord og handlinger. Forfatterne Ian Buruma og Avishai Margalit ga ut en idéhistorisk bok i 2004 som het Occidentalism og handlet om hatet mot Vesten, definert som hat mot liberalisme, individualisme, kapitalisme og sekularisme.» Grunnen til at terroristen hater EU så sterkt er at EU representerer alle disse verdiene. EU sikrer individuell frihet, en global kapitalisme og en større rasjonell samfunnsstyring. Hatet mot EU står også dessverre sterkt mange andre steder og i mange andre miljøer i Norge. Jeg er utrolig glad for at det norske folk har svart med demokrati og en omfavnelse av det flerkulturelle Norge som et svar på hendelsene 22.juli. Jeg gleder meg til en mer rasjonell og ærlig debatt om innvandring og integrering. Jeg håper det samme vil skje i EU-debatten.