Fullt folkestyre i hele landet

Helhetlig endringsforslag fra Alfred Bjørlo, Guri Melby og Jonas Stein Eilertsen

All offentlig forvaltning skal ha som formål å tjene innbyggerne i det området av landet den har myndighet. Da direkte valg av fylkesting ble innført i 1975, var det et stort skritt i retning av mer folkestyre, der folkevalgte skulle ta og kunne stilles direkte til ansvar for viktige beslutninger.

Siden den gang har mye av utviklingen gått i feil retning. Mer og mer statlig byråkrati og mindre og mindre folkevalgt demokrati avgjør viktige samfunnspørsmål, både i fylkene og kommunene.

Fylkeskommunene er de siste årene fratatt langt flere oppgaver enn den er tilført. Kommunene også har også hatt sterk vekst i antall oppgaver og ansatte, men ikke i myndighet. Stadig oftere settes lokaldemokratiet til side ved at statlige myndigheter detaljstyrer eller overprøver kommunale vedtak. Venstre mener denne økende statlige overstyringen truer lokaldemokratiet.

For Venstre er det et overordnet mål å desentralisere makt i et Norge som er mer sentralstyrt enn noensinne. Venstres hovedgrep for å oppnå dette er å gjennomføre en kommunereform der flere offentlige oppgaver blir desentralisert fra staten til kommunene. En slik reform krever etter Venstres syn en ny kommunestruktur, der man reduserer antall kommuner til å samsvare med naturlige sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregioner.

Venstre vil gjennomføre en ny kommunereform ved at Stortinget fastsetter et måltall for hvor mange kommuner reformen skal resultere i, men hvor kommunene selv får bestemme de nye kommunegrensene. I tillegg til å overta oppgaver fra staten, bør de nye kommunene overta oppgavene til dagens fylkeskommuner slik at fylkeskommunen kan fjernes som forvaltningsnivå. Dette vil gi den enkelte borger mer makt over eget liv og styrke lokaldemokratiet.

Dagens fylkesmannordning bør også endres, og statens makt over kommunale folkevalgte beslutninger må begrenses. Det må fortsatt eksistere ordninger med statlig tilsyn ovenfor kommunene, men disse ordningene må ikke knyttes til et «personifisert embete» slik tilfellet er i dag gjennom Fylkesmannen.

 

Reklame

Olje i Barentshavet og mer overtid!

Kjære landsmøte!

For det første så vil jeg understreke at dere har en glad nordlending på talerstolen. I dag ble det offentliggjort at Statoil har gjort et stort funn i Barentshavet med verdier på opp mot 150 milliarder. Det er bra for Tromsø, bra for Nord-Norge og bra for fremtidens velferd i Norge.

Jeg må også komme med en innrømmelse. Etter årets debatt om Adecco, turnus-ordninger og rett til heltid har jeg kommet til en erkjennelse. Jeg er en trussel mot arbeidsmiljøloven!

Jeg har tre arbeidsgivere. Jeg jobber i snitt mellom 140 og 150% i uka. Jeg jobber mye overtid og tar ekstratimer. Jeg gjør det fordi jeg liker å tjene penger og synes det er gøy å jobbe. Mine arbeidsgivere er fornøyd og forhåpentligvis er mine kunder, altså mine elever, også fornøyd.

Jeg er ikke alene. En kompis i asfaltbransjen. Sesongarbeid og de som alle andre må følge arbeidsmiljøloven som nekter dem å jobbe mer enn 300 timer overtid. Vi leve med en lov som forbyr folk å jobbe mer enn 17% overtid i uka. Det er da ingen samfunn som har gått under fordi noen har jobbet for mye. Når jeg hører på enkelte fagforeningspamper og Arbeiderparti-politikere som snakker om dette temaet begynner jeg å lure på om de oppriktig tror at den eneste måten som fører til verdiskapning er 37,5 timers arbeidsuke, med 7,5 timer tilstedeværelse på jobb mandag til fredag og en hverdag som inkluderer minimum en lunsj og 4 tariffsavtalte kaffepauser om dagen.

Vi har fått skandaleoppslag om utlendinger som kommer hit og jobber intensivt i to uker. Problemet er ikke at kundene eller brukerne er misfornøyd med tilbudet. Snarere tvert i mot. Men at de jobber for mye. Jeg er mot at man skal tvinge folk til å jobbe for mye, men det må da være lov å jobbe mer hvis man vil?

Det spesielle med sosialistenes korstog er at i følge dem er problemet at de private aktørene som utnytter mennesker. Selv om vi nå har fått informasjon om at også enkelte gjennomtenkte offentlige aktører også har svenske sykepleiere som jobber dobbelvakter i to uker om gang. En annen venn som jobber som lege på et offentlig sykehus. Han forteller om 17 timers vakter i strekk. Han skal faktisk skjære i folk. Men det er sånne som han vi trenger dersom Alfred og andre folk på Nordfjordeid skal få beholde lokalsykehustilbudet sitt.

Jeg er glad i offentlig sektor og mener det er helt avgjørende for vårt samfunn at vi har en god offentlig sektor. Men dessto mer jeg har jobbet med kommunepolitikk og som ansatt i fylkeskommunen har jeg begynt å anerkjenne at selv om vi borgerlige kan gjøre smarte organisatoriske grep så er den viktigste innsatsfaktoren arbeidtakerne. Vi trenger dyktige lærere, dyktige sykepleiere og dyktige hjelpepleiere i kommunen. Og det som kjennetegner dyktige folk er at de liker å jobbe. Det er stort sett derfor de er dyktige.

Jeg vil avslutte talen min med et sitat til ettertanke: I do not know anyone who has gotten to the top without hard work. That is the recipe. It will not always get you to the top, but it will get you pretty near