Rister ut knark fra skapet

On The Beach - et legendarisk Neil Young-album

Intervju gjort av meg i Nordlys 26.01.2011 av Egon Holstad.

Jonas Stein Eilertsen (26) er førstekandidat og kommunestyrerepresentant for Tromsø Venstre. Har skapt mye virak i det siste rundt forslaget om å dele ut gratis heroin til rusavhengige i Tromsø.

Hva har du spilleren? Og du får ikke nevne en artist som har brukt dop

Jeg hørte på The Velvet Underground, faktisk, og det går kanskje ikke helt bra med den begrensningen?

Neiiiii! Er du gal? Her snakker vi altså om de verste narkofolkene i rockens historie! Ryktene skal sågar ha det til at det fulgte med et gram heroin i de første 100 eksemplarene av debuten da den ble lagt ut for salg i 1967. Men de var i hvert fall noen foregangsmenn i å dele ut gratis heroin, dét skal de ha.

Haha! Du, da skal jeg heller sjekke Spotify-lista mi «Nye album». Sist spilt der er plata «On The Beach» av Neil Young. Sistesporet, «Ambulance Blues», er jo helt rått.

Amen! For ikke å snakke om «Revolution Blues» fra samme skive. Fantastisk valg! Neils aller beste, faktisk. Fra 1974. Og på den tida rant det Amazonas-store elver av heroin i årene hans. Du, jeg tror Truls Fyhn skal ta seg en tur hjem til deg og bla i samlinga di. Han hadde nok besvimt. Har du et musikalsk spøkelse i skapet, da, noe du skjemmes litt over å ha likt?

Nja. «Scarface»-soundtracket er vel ikke akkurat kredibelt.

Nei, det er det ikke! Masse åttitallstallsræl. Et grelt gap mellom det filmatiske og det musikalske, kan man si. For øvrig en film der Al Pacino bokstavelig talt bader i brøyteskavler av kokain. Du holder en rød og knarkete tråd her, må jeg si!

Politikere elsker oppmerksomhet. Det er derfor de er det de er, og ikke for at de vil forandre verden. Men da elsker du sikkert også karaoke. Hva er ditt vanlige glansnummer innen denne kulturelle pariakasten?

Når jeg spiller «Rockstar» får jeg alltid 100% score når jeg synger tittel- og åpningssporet fra The Beatles «Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band», etterfulgt av andrelåten «A Little Help from My Friends».

Haha! Den skiva der burde jo sendes rundt som en advarsel til ungdommen om hvor galt det kan gå om man bruker for mye narkotika. Tenk å gjøre noe sånt etter mesterverket «Revolver»! Lurer på hva i alle dager Ringo tenkte på. Den neste låten på skiva har for øvrig initialene LSD. Venstre har jo stått opp fra de døde et par ganger. Har du en død musiker du kunne tenkt deg å puste liv i?

Oj! Det var litt vanskelig. Det er jo så utrolig mange.

Ja, spesielt med tanke på hvor mange som har dødd av knark.

Ehh, nei det måtte nesten blitt Nick Drake. Han hadde fortjent å oppleve sin egen popularitet, som han aldri gjorde.

Right on! En herlig misantrop fra England, som døde da han var like gammel som deg. Han døde ironisk nok av en overdose antidepressiva, og det skulle man ikke akkurat tro. Men ikke av heroin, om ikke annet! For å få Drake tilbake må vi kverke noen; altså finne en slags rockens Sponheim vi kan kvitte oss med. Hvem?

Oj, æhhh. Det er da veldig mange vi kunne klart oss uten! Hmm.. men den første som renner meg i hu er faktisk Bono! Det er kanskje ikke så politisk korrekt å ta en som er så politisk korrekt?

Haha! Jo da! Her er du ikke på stemmesanking vaffal! Men et strålende valg. Ikke har han brukt heroin heller, feigingen! Til slutt en quiz: Hvilket dritstilig The Beatles-medlem ga i 1986 ut EP-en «Live-In World – the Anti-Heroin Project»?

Det må vel nesten være Ringo? Han var i hvert fall den i bandet som brukte minst narkotika.

Klart det var Ringo! Han var jo litt drikkfeldig på denne tiden, kan man trygt si. Men ikke noen narkis! Flinke og snille mannen!

Reklame

Ny kurs i narkotikapolitikken

I etterkant av at helse- og omsorgskomiteen i Tromsø enstemmig vedtok å støtte flertallet i Stoltenbergutvalget, som går inn for forsøksordning med heroinassistert behandling, har selvfølgelig ikke reaksjonene latt vente på seg. En del av motstanden skyldes nok ikke uvilje mot å få en reel forbedring for rusmisbrukere, men snarere litt manglende kunnskap om hvilke dokumenterte resultater som man har av heroinassistert behandling. Her kan man lese mer om evalueringene av forskjellige forsøk.

Norge ligger på overdosetoppen i Europa, og titusenvis av norske narkotikaavhengige lever under forferdelige forhold – med mindre de mister livet. Det er på tide å ta lærdom av dette, og se etter løsninger som har gitt suksess i andre land. Derfor blir det helt feil å si mer av den samme politikken som vi har hatt i tredve år.

Heroinassistert behandling har reddet tusenvis av menneskeliv, redusert nyrekrutteringen (opptil 82 %, i Sveits), bedret pasientenes helse og frigjort mange fra et liv som kriminell eller prostituert. Behandlingen er ikke en erstatning for dagens behandlingsformer (som f.eks LAR), men bare myntet på heroinavhengige som ikke kan få hjelpen de trenger på andre måter, og som opplever andre former for behandling som blindspor med mye lidelse og død. Alternativet for disse menneskene er eget bruk av illegal heroin – helt uten forutsigbarhet for dem selv eller kontroll fra helsevesenets side.

Heroinassistert behandling skjer ved at pasientene får injisert lovlig fremstilt heroin av kvalifisert helsepersonell på egne helsestasjoner. Dosene og innholdet er kvalitetssikret, i motsetning til illegal heroin, slik at pasientene vet hva de får og hvordan de reagerer. Samtidig er hjelpen nær hvis injiseringen mot all formodning skulle ende med overdose. Dette fører logisk nok til færre dødsfall. I samme slengen får pasientene helhetlig helsestell. Grunnet hard livsstil har heroinavhengige mange sykdommer å slite med. Bedre generell helse gjør dessuten selve avhengigheten mindre prekær.

Samtidig får pasientene frihet til å disponere hverdagen slik de selv vil. Per i dag må mange i den aktuelle gruppen heroinavhengige tigge, stjele og/eller la seg utnytte som prostituerte for å skaffe seg penger til neste dose. Med heroinassistert behandling kan de isteden bruke tiden på meningsfull aktivitet med muligheter for selvrealisering. I Hamburg var eksempelvis 40 prosent av pasientene i lønnet arbeid mens behandlingen pågikk. I motsetning til et diffust og politikerdefinert verdighetsbegrep, gir denne friheten virkelig verdighet.

Behandlingen praktiseres i bl.a. England, Nederland, Belgia, Tyskland, Sveits, Spania og Canada. Før behandlingen begynte, ble den møtt med mye motstand, men senere har både fagfolk, politi og politikere snudd i saken. Ved vinterens folkeavstemning i Sveits fikk behandlingsmåten stort flertall i alle 26 kantoner. I det danske Folketinget ble den vedtatt med et historisk flertall. Derfor har også Stoltenbergutvalget, ledet av tidligere utenriksminister, Thorvald Stoltenberg, utredet dette spørsmålet i nesten to år og et flertall i utvalget anbefaler at det gjennomføres et nasjonalt forsøksprosjekt også i Norge.

Den norske narkotikadebatten er i endring. Stadig flere tar innover seg de strømningene som gjør seg gjeldende på kontinentet, og som heroinassistert behandling er et eksempel på. Det er imidlertid viktig ikke å stirre seg blind på konkrete behandlingsmåter. De må kombineres med mange andre helse- og sosialtjenester, slik at alle avhengige kan få et tilbud som passer for seg. Her bør også frivillige organisasjoner og andre private aktører få spille en sterkere rolle.

Kjernen i en ny norsk narkotikapolitikk må være at medisinsk og sosialfaglig behandling tar over for dagens repressive bruk av straff. Dette har gitt svært gode resultater i mange land, blant annet ved bedre forhold for brukerne, mindre narkotika i omløp og en redusert illegal narkotikaøkonomi, som i dag finansierer blant annet krig, terrorisme og menneskehandel.

Narkotikaproblematikken er et av våre største samfunnsproblemer. Dagens politikk har virket helt mot sin hensikt. Vi trenger en ny kurs.