Frp vil ha bedre veier, men vil ikke ha bompenger. Det er nesten et umulig dilemma.
Frp er helt på bomtur med sin politikk om å være prinsipiell motstander av bompenger. I dag kan man lese at Siv Jensen bli advart av sine partifeller om å stå på hardt på partiets prinsipielle motstand mot bompenger. I forhold til dagens forhold vil en gjennomføring av Frps bompengepolitikk i realiteten være å skyve regningen for ny veibygging, samt drift og vedlikehold av veinettet fra bilistene til kollektivpassasjerene, syklistene og fotgjengerne (resten av skattebetalerne). Ikke bare er det dårlig miljøpolitikk, men det er fryktelig urettferdig og dårlig samfunnsøkonomi. Det er samfunnsøkonomisk fornuftig at brukere er med å finansiere tjenester (there is no such thing as free lunch). I dag finansieres ca. halvparten av veiutbyggingen av bilistene, den andre halvdelen finansieres over skatteseddelen.
Et annet element som man heller ikke kan forbigås i stillhet er at det å fjerne bompengefinansiering vil ha en fryktelig dårlig omfordelingseffekt. Skattebetalere i Nord-Norge vil få ansvar for å finansiere fire felts motorveier på det sentrale Østlandet. I tillegg er det dessverre slik at det er de med dårligst råd i samfunnet som oftest reiser kollektiv, sykler eller går til fots. Deres skattepenger skal nå tydeligvis være med å finansiere nye veier for de som har råd til å kjøpe bil. Etter min mening blir dette helt feil.
For å illustrere de reelle politiske utfordringene i lokaldemokratiet kan jeg bruke situasjonen i Tromsø som eksempel (jeg vet at stortingspolitikere for Frp ikke vil forholde seg til realiteter, men det er faktisk i lokalsamfunn folk lever livet sitt). Jeg tror alle er enige om at veistandaren er under en hver kritikk, som f.eks her i Ersfjordbotn. Det er dårlig næringspolitikk og dårlig miljøpolitikk. Tromsø kommune har imidlertid 0,- til vedlikehold av veibanen. Hva skal man gjøre? For å løse dette bør man bruke mer på en bedre og billigere kollektivtrafikk, samtidig som man må ha et titalls millioner for å drive med vedlikehold, reasfaltering o.l. Etter min mening er det fire alternativer for å få finansiert dette:
A: Ikke gjøre noe. Det er alltid et alternativ…. Sansynligvis er det dette som lokale Frp-politikere må gjøre fremover og håpe på et mirakel fra oven (les regjeringen)
B: Kutte i andre velferdstjenester (primært skole og helse). Det er åpenbart et insparingspotensiale der, men er usikker på om all innsparing skal/bør brukes på veg jmf. min argumentasjon i begynnelsen av blogginnlegget.
C: Øke eiendomsskatten. Ap har allerede økt den med 47 prosent i 2010 og det er ikke akkurat populært eller rettferdig (jmf. innledning).
D: Øke brukerbetaling enten gjennom å øke drivstoffavgiften eller en form for bompengesystem.
Personlig vil jeg nok gå for en kombinasjon som legger mest fokus på D, men også inneholder litt B. Frp mangler total troverdighet fordi de er i mot alle alternativene. Det er Frp-politikere som roper høyest om dårlige veier, men landsmøtet har nå kneblet muligheten for alle lokale Frp-politikere til å gjøre noe med problemene lokalt. Jeg er spent på hvordan mine kollegaer i Tromsø Frp vil forholde seg til den dårlige veistandaren i Tromsø?
Jonas Stein 