Norge trenger en kommunereform

Bruker dagens blogginnlegg på å publisere en kronikk av Venstre-veteranene, Bjørn Kaldhol, Johan Petter Barlindhaug og Markus Sørensen. Viktig for velgerne å få politisk substans, istedetfor bare meningsmålinger som går opp og ned.

Norge bruker mer penger på helse enn de fleste andre land, men stadig mer av pengene brukes på dyr behandling i sykehus, mens de mange som mest av alt trenger daglig pleie og omsorg ikke får den hjelpen de trenger. Det er stort behov for Venstres kommunereform.

Foto: Caroline Roka / Tank Design

Statsbudsjettet for 2009 bruker 109 milliarder kroner på spesialisthelsetjenesten. Helse og omsorg i kommunene er på 98 milliarder kroner. Vår befolkning blir også stadig eldre og vi får færre og færre som er i arbeid kontra de som er utenfor arbeidsmarkedet (gjennom utdannelse, trygd eller pensjonisttilværelse). Det er derfor et viktig arbeid som helseminister, Bjarne Håkon Hanssen, har startet med den såkalte samhandlingsreformen. Det er positivt at kommunene får incentiver til å drive med mer forebygging og behandling, men da må vi sikre oss at kvaliteten og samhandlingen også blir reel i kommunene.

Dessverre blir reformen bare halvveis fordi regjeringen ikke samtidig innrømmer at man også må gjør noe med dagens kommunestruktur. De minste kommunene vil ikke klare å gi de tjenestene som man er avhengige av hvis samhandlingsreformen skal lykkes. Med større og mer robuste kommuner, flere fagfolk og større enheter kan vi gi mer og bedre behandling, pleie og omsorg i folks nærmiljø.

Dagens kommunestruktur ble i hovedsak fastsatt tidlig på 1960-tallet. Siden den gang har samfunnet gjennomgått store endringer. Den 45 år gamle kommunestrukturen står i sterk kontrast til dagens reelle bo-, arbeidsmarkeds- og serviceområder. Mange av kommunene har rett og slett ikke lenger mulighet til å ta et helhetlig grep om blant annet næringsutvikling, miljøpolitikk, arealdisponering og stadig mer kompliserte og kompetansekrevende offentlige tjenester, ikke minst innen helse- og omsorg.

En undersøkelse foretatt blant medlemmer i Akademikerne – som organiserer folk med utdanning fra universitet eller vitenskapelige høyskoler – viser at nesten ingen med høy utdanning vil jobbe i kommunene, bortsett fra i store og robuste kommuner som kan tilby brede fagmiljøer. Dette illustrerer mye av rekrutteringsproblemene i de mindre kommunene.

Et annet viktig argument er at kommunesammenslåing frigir mer ressurser til å tilby mer velferdstjenester. Et godt eksempel er Skjerstad kommune som ble slått sammen med Bodø kommune 1.1.2005. Erfaringene viser at det ikke er blitt færre stillinger, men i stedet for ordfører, rådmann, kommunalsjefer osv. er det nå flere hjelpepleiere, leger, fysioterapeuter og lærere.

Venstre vil ha en velferdsreform hvor flere helse- og omsorgstjenester, penger og fagfolk flyttes til en forsterket helse- og sosialtjeneste i kommunene. Da kan vi gi behandling, pleie og omsorg i folks nærmiljø, slik at vi får et bedre tilbud og økt verdighet. Nærhet til brukerne gir også større mulighet til å aktivisere det frivillige hjelpeapparatet i samarbeid med det offentlige. I et liberalt velferdssamfunn er det samspillet mellom stat, kommuner, frivillige felleskap og den enkeltes ansvar for våre nærmeste, som skaper trygghet og gode tjenestetilbud.

Det er viktig at velgerne ved høstens valg stemmer frem stortingsrepresentanter, som Troms Venstres Roar Sollied, som vil arbeide for viktige samfunnsreformer. For å sikre morgendagens velferd er det avgjørende at våre stortingspolitikere tørr å gjennomføre viktige reformer. Tiden er overmoden for en kommunereform som tar sikte på å skape robuste enheter som evner å gi sine innbyggere de beste tjenester utviklet og levert av kompetente ansatte.

Markus Sørensen, Johan Petter Barlindhaug og Bjørn Kaldhol, Venstre-veteraner

7 kommentarer

Filed under Helse

7 responses to “Norge trenger en kommunereform

  1. Variere for vær dag hvilket parti som stuper.
    Håper FRP gjør ett brakvalg.

    JILL

  2. Stig

    Empiri:
    Med bakgrunn i valgkampens mange udokumenterte påstander:
    a. Hvor mange færre administrativt ansatte ble det i Skjerstad/Bodø (ordfører sier seg sjøl….)?
    b. Hvor mange flere ansatte ble det i omsorgssektoren i Skjerstad/Bodø?
    c. Hvis kommunestørrelsen er avgjørende, hvorfor er folk i små kommuner gjennomgående mer fornøyd med tjenestetilbudet enn folk i store kommuner?

  3. Hmm

    Har selv jobbet både i stor og liten/mellomstor kommune. Det er fordeler og bakdeler med begge typer, tror nok det er de ansatte i kommunen som har de største fordelene av å ha en stor kommune. I mange tilfeller vil små kommuner være mer fleksible og de har nærhet til innbyggerne og mindre byråkati. Jfr. innlegget til Stig, de mindre kommunene har de mest tilfredse brukerne. Selvsagt vil her alltid være nyanser, men stort er ikke alltid bedre enn lite, det må da partiet Venstre forstå:-)

  4. Stig

    Empiri
    er tydeligvis vanskelig, så la meg hjelpe deg litt på vei:
    Dekningsgraden for sykehjem (målt i prosent av innbyggertallet over 80 år) i Bodø ser slik ut:
    2004 (siste år uten Skjerstad): 21,8
    2005 (første år med Skjerstad): 19,5
    2006 (andre år med Skjerstad): 18,7
    Kan du forklare hvor forbedringen for innbyggerne i Skjerstad ligger?

  5. Stig

    Ikke mulig å gi et konkret svar på hva forbedringen bestod i?
    Ønsker Unge Venstre å ha en debatt om kommunene basert på fakta – eller føler Unge Venstre at det er på tide å gjøre noe?
    Det kan være at det er fornuftig å slå sammen noen kommuner, men da skal man vite hva man gjør – man skal ikke tro.

  6. @Stig: Vi ønsker selvsagt en debatt basert på fakta. Sammenslåingen av Skjerstad og Bodø er blitt slått opp som en solskinnshistorie i bl.a. Kommunal Rapport.

    Det vil bli et betydelig press på de mindre kommunene gjennom Samhandlingsreformen. Ved større enheter har man også mulighet til å flytte mer makt til kommunene.

  7. Stig

    a. Kommunal Rapport pleier å være en pålitelig kilde. Har du en link?
    b. Sjølsagt vil Samhandlingsreformen legge press på kommunestrukturen! Den er designet som en pengeflyttings- og kommunesammenslåingsreform. Helsegevinstene av reformen kommer til å bli minimale.
    c. Større kommuner kan føre til at flere oppgaver overtas av kommunene, men det betyr ikke nødvendigvis mer makt. Vi snakker om øremerkede tilskudd, lover og forskrifter – som kommer til å sette klare rammer for kommunenes handlefrihet. Spådom b. (med fare for å høres ut som Johan Galtung): Kommunenes handlefrihet blir mindre etter sammenslåing og omstrukturering i pakt med Samhandlingsreformen.
    d. Venstre er opptatt av folkestyre. Kan det ikke tenkes at avstanden mellom de styrende og de styrte er større i store kommuner enn i små?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s