Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Jeg var en av over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til “Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv”, og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

Reklame

Statlig leggetid kl.2??

John Stuart Mill brukte sitt politiske virke til å kjempe for liberale holdninger og mot moralismen.

Sosialistregjeringen vil nå innføre statlig leggetid kl.2. Masse gode grunner til å være i mot, noe blant annet Venstres nestleder Ola Elvestuen sier i Dagbladet. For det første er dette noe hver enkelt kommune burde kunne bestemme selv, og staten griper nå unødvendig inn i lokal selvråderett. For det andre er det bør folk ta ansvar for sine egne liv. Uansett om man har drukket alkohol eller ikke, er det forbudt å bruke vold mot andre mennesker. Det er ikke noe som heter «fylla har skylla». For det tredje mener jeg at folk bør få frihet til å bestemme over sine egne liv. Mennesker er avhengige av frihet for å kunne skape nye idéer, nye tanker og ikke minst leve det gode liv. Jeg siterer gjerne den gode liberaleren, John Stuart Mill (som forøvrig brukte mye av sitt politiske virke til å kjempe for liberale holdninger og mot moralismen representert ved pietistene):

«Without liberty there will be no scope for spontaneity, originality, genius for mental energy, for moral courage. Society will be crushed by the weight of ”collective mediocrity»

Jeg har full respekt for at folk ikke vil være på byen til kl.3, men hvorfor skal de nekte meg å ta en pils hvis jeg vil gjøre det?

Norge trenger en kommunereform

Bruker dagens blogginnlegg på å publisere en kronikk av Venstre-veteranene, Bjørn Kaldhol, Johan Petter Barlindhaug og Markus Sørensen. Viktig for velgerne å få politisk substans, istedetfor bare meningsmålinger som går opp og ned.

Norge bruker mer penger på helse enn de fleste andre land, men stadig mer av pengene brukes på dyr behandling i sykehus, mens de mange som mest av alt trenger daglig pleie og omsorg ikke får den hjelpen de trenger. Det er stort behov for Venstres kommunereform.

Foto: Caroline Roka / Tank Design

Statsbudsjettet for 2009 bruker 109 milliarder kroner på spesialisthelsetjenesten. Helse og omsorg i kommunene er på 98 milliarder kroner. Vår befolkning blir også stadig eldre og vi får færre og færre som er i arbeid kontra de som er utenfor arbeidsmarkedet (gjennom utdannelse, trygd eller pensjonisttilværelse). Det er derfor et viktig arbeid som helseminister, Bjarne Håkon Hanssen, har startet med den såkalte samhandlingsreformen. Det er positivt at kommunene får incentiver til å drive med mer forebygging og behandling, men da må vi sikre oss at kvaliteten og samhandlingen også blir reel i kommunene.

Dessverre blir reformen bare halvveis fordi regjeringen ikke samtidig innrømmer at man også må gjør noe med dagens kommunestruktur. De minste kommunene vil ikke klare å gi de tjenestene som man er avhengige av hvis samhandlingsreformen skal lykkes. Med større og mer robuste kommuner, flere fagfolk og større enheter kan vi gi mer og bedre behandling, pleie og omsorg i folks nærmiljø.

Dagens kommunestruktur ble i hovedsak fastsatt tidlig på 1960-tallet. Siden den gang har samfunnet gjennomgått store endringer. Den 45 år gamle kommunestrukturen står i sterk kontrast til dagens reelle bo-, arbeidsmarkeds- og serviceområder. Mange av kommunene har rett og slett ikke lenger mulighet til å ta et helhetlig grep om blant annet næringsutvikling, miljøpolitikk, arealdisponering og stadig mer kompliserte og kompetansekrevende offentlige tjenester, ikke minst innen helse- og omsorg.

En undersøkelse foretatt blant medlemmer i Akademikerne – som organiserer folk med utdanning fra universitet eller vitenskapelige høyskoler – viser at nesten ingen med høy utdanning vil jobbe i kommunene, bortsett fra i store og robuste kommuner som kan tilby brede fagmiljøer. Dette illustrerer mye av rekrutteringsproblemene i de mindre kommunene.

Et annet viktig argument er at kommunesammenslåing frigir mer ressurser til å tilby mer velferdstjenester. Et godt eksempel er Skjerstad kommune som ble slått sammen med Bodø kommune 1.1.2005. Erfaringene viser at det ikke er blitt færre stillinger, men i stedet for ordfører, rådmann, kommunalsjefer osv. er det nå flere hjelpepleiere, leger, fysioterapeuter og lærere.

Venstre vil ha en velferdsreform hvor flere helse- og omsorgstjenester, penger og fagfolk flyttes til en forsterket helse- og sosialtjeneste i kommunene. Da kan vi gi behandling, pleie og omsorg i folks nærmiljø, slik at vi får et bedre tilbud og økt verdighet. Nærhet til brukerne gir også større mulighet til å aktivisere det frivillige hjelpeapparatet i samarbeid med det offentlige. I et liberalt velferdssamfunn er det samspillet mellom stat, kommuner, frivillige felleskap og den enkeltes ansvar for våre nærmeste, som skaper trygghet og gode tjenestetilbud.

Det er viktig at velgerne ved høstens valg stemmer frem stortingsrepresentanter, som Troms Venstres Roar Sollied, som vil arbeide for viktige samfunnsreformer. For å sikre morgendagens velferd er det avgjørende at våre stortingspolitikere tørr å gjennomføre viktige reformer. Tiden er overmoden for en kommunereform som tar sikte på å skape robuste enheter som evner å gi sine innbyggere de beste tjenester utviklet og levert av kompetente ansatte.

Markus Sørensen, Johan Petter Barlindhaug og Bjørn Kaldhol, Venstre-veteraner

På tide med et grønt skatteskifte!

Venstre får terningkast seks for både miljø- og næringspolitikken.

Akademikerne har fått gjort en undersøkelse som viser at 40% av den norske befolkningen ønsker et skatteskifte fra rød til grønn skatt. Blant personer med mastergrad eller høyere svarer hele 54,1 % ja på spørsmålet ” Er du villig til å akseptere kraftig økning av avgifter på miljøskadelig forbruk mot at skatt på inntekt reduseres?”. Kun 23,1 % i denne gruppen svarer nei. Høyt utdannede er mer positive enn befolkningen uten mastergrad. Blant de spurte uten mastergrad er det like fullt flere som svarer ja enn nei (40,6% mot 33,1%) på dette spørsmålet. Høytutdannede ansatte i privat sektor er mer villige enn høytutdannede ansatte i offentlig sektor til å akseptere en kraftig avgiftsøkning på miljøskadelig forbruk. 62,3 % ja i privat mot 54,6 % i offentlig.

Venstre er det eneste partiet som står for en konsekvent slik linje. I alle våre alternative statsbudsjetter har vi brukt økt grønn beskatning for å kutte i den røde skatten (skatt på arbeid). To av de viktigste sakene ved dette stortingsvalget er behovet for å ta steget over i et lavutslippssamfunn og samtidig stimulere til at det skapes flere småbedrifter (les mer om det her). For å få til dette vil Venstre ha et politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatteskifte hvor beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig adferd.

Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt med forbruk og forurensing. Venstres grønne skattepolitikk er derfor både framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet.

For Venstre er ikke skattelette et mål i seg selv, men det er viktig for Venstre at vi ikke har så høy skatt på arbeid at vi ikke stimulerer til økt arbeidsinnsats. Dersom skatten på siste tjente krone (marginalskatt) på arbeid blir for høy, blir det vanskeligere å konkurrere med omverden om å holde på vår høyt utdannede og velkvalifiserte arbeidskraft.

Venstre vil gi mest skattelette til dem som har de minste inntektene. Den enkleste måten å gjøre dette på er å ha et fradrag i bunn av inntekten som kommer alle til gode, men som har størst effekt for dem med lave og moderate inntekter.

Derfor vil Venstre:
– Ha et gjennomgående avgiftssystem på all forurensing og alle miljøgiftige kjemikalier
uten fritak.
– Redusere skatt på arbeid ved å øke bunnfradraget.
– Senke marginalskatten for de med middels inntekt ved å øke innslagspunktet i
toppskatten trinn 1.
– Redusere og på sikt fjerne formueskatten
– Øke fribeløpet.
– Ikke gi næringslivet gratis utslippskvoter av CO2.
– Ha en gjennomgående omlegging av bilavgiftene slik at null- og lavutslippsbiler
premieres på bekostning av biler med høye utslipp.
– Innføre flere miljødifferensierte satser i skatte- og avgiftslovgivningen.
– Øke beløpsgrensene i Boligsparing for Ungdom (BSU)-ordningen.
– Øke beløpsgrensene i individuelle pensjonsspareordninger.
– Øke beløpsgrensene for skattefordel ved kjøp av aksjer i egen bedrift.
– Gjeninnføre aksjerabatt ved formuesberegning slik at private eiere stimuleres til å
investere i små bedrifter.

Rapport fra skoledebatter

Liten videoblogg før en skoledebatt på Stokmarknes (som forøvrig gikk veldig bra;))

Venstre best på kunnskaps-, miljø- og næringspolitikk

Venstre ruler

En rekke uavhengige organisasjoner har før valget gått gjennom de forskjellige partiprogrammene. Venstre høster ros for vår miljøpolitikk, vår kunnskapspolitikk og vår næringspolitikk. Det viser at Venstre kan få en nøkkelrolle i en ny borgerlig regjering.

Miljø
WWF har testet alle partiene i viktige miljøspørsmål, blant annet oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, mål for reduksjon av klimautslipp og satsing på lyntog og elbiler. Vinnerne i testen er Venstre og SV. Arbeiderpartiet, Frp og Høyre kommer dårligst ut.

Les mer om WWFs vurdering.

Full klaff på næring
I august lanserte (NHO) sin karakterbok over partienes næringspolitikk. Den ga så og si full klaff for Venstre – og karakteren 5. NHO har vurdert “hvilken effekt partienes politikk for neste stortingsperiode vil ha på vekst, verdiskaping og arbeidsplasser i næringslivet”.

Det eneste som trekker ned for Venstres det er partiets energi- og klimapolitikk.
Det lever vi godt med. Jeg tror tiden vil vise at også næringslivet ser seg tjent med en omstilling til lavutslippssamfunnet. Venstres syn på klima, kunnskap og verdiskaping henger nøye sammen, sier Lars Sponheim.

Les mer om NHOs vurdering.

Topper kunnskapstest
Abelias evaluering av hvor kunnskapsvennlige partiprogrammene er, plasserer Venstre på topp. Abelia er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter. De har over 700 medlemsbedrifter innen IT, telekom, undervisning, forskning og konsulenttjenester.

Venstre er tydelig og klar på målet om kunnskapssamfunnet og har gjennomtenkte tiltak. Venstre snakker om kunnskapsbasert næringsliv med troverdighet, sa Hilde Widerøe Wibe til Aftenposten da de presenterte en foreløpig undersøkelse i mars 2009.

Les mer om Abelias kunnskapstest.

Vil du stemme på et parti som både er næringsvennlig, miljøvennlig, og vil skape en skole for kunnskap og llike muligheter, ja da er valget Venstre.

Venstre er best på kunnskap, næring og miljø!

Lars Sponheim leder det eneste partiet i Norge som kombinerer god kunnskapspolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk.

Før valget har flere uavhenige organisasjoner kåret de beste partiene innenfor forskjellige områdene. NHO har kåret Venstre (sammen med Høyre) til det beste næringspartiet, Naturvernforbundet har kåret Venstre (sammen med SV) til det beste partiet på miljø og Abelia (som organiserer kunnskapsbedriftene) har kåret Venstre til det beste partiet på kunnskap og forskning.

Det er et viktig arbeid organisasjonene gjør for å gi en uavhengig vurdering av de forskjellige partienes politikk. På enkeltområder er det partier som konkurrer med Venstre, men det er ingen andre partier som når opp mot helheten. Skal vi løse vår tids største utfordring, klimakrisen, trenger vi en offensiv klimapolitikk. Det krever også at vi har en politikk som satser på kunnskap i skolen og forskning i bedrifter. Helheten er Venstres største styrke i denne valgkampen og den beste grunnen til at du bør stemme Venstre 14. september.