Men de må jo skape profitt..

Adam Smith snakker om hvordan enkeltmenneskers søken etter profitt bidrar til et bedre samfunn.

Adam Smith snakker om hvordan enkeltmenneskers søken etter profitt bidrar til et bedre samfunn.

I føljetongen mellom undertegnede og Jarle Heitmann, har Heitmann nå svart med dette innlegget, som svar på mitt forrige. For det første aksepterer jeg overhode ikke premisset Heitmann ligger til grunn om at private selskaper ikke er interessert i en god dialog med de som bestiller tjenestene. Selvsagt er jeg som levrandør interessert i god dialog med de som kjøper mine produkter, og jeg er ihvertfall interessert i at mine kunder (brukerne) skal være fornøyd med de tjenestene jeg leverer. I motsetning til Heitmann og Arbeiderpartiet mener jeg at brukerne selv bør kunne velge hvilken tilbyder de vil ha, hvis de er misfornøyd må de selvsagt kunne velge en annen tilbyder. Dette gir gode incentiver både for dialog med bestiller og bruker.

Så over til profittargumentet. Som jeg har nevnt tidligere så har Rema, Rimi og Coop tjent seg søkkrike på menneskets grunnleggende behov, mat. En liter melk er selvsagt ikke det samme som bestemor, men argumentet om at man ikke skal kunne tjene penger på grunnleggende behov, holder ikke mål.

Men som Heitmann påpeker, de må jo skape profitt. Jeg mener for det første at det både er ærerikt og prisverdig at mennesker skaper bedrifter, arbeidsplasser og de skal selvsagt kunne tjene penger på det. La oss tenke følgende eksempel. Kommunen bruker 1000 kr på tante Olgas tjenester. Man har lagt noen anbudskriterier som selvsagt sier at kommunen ikke skal bruke mer enn dette beløpet og at tante Olga skal ha en rekke kvalitetskrav. Det kommunale sykehjemmet sier at de som vanlig gjør det for 1000 kr, mens det private sykehjemmet sier at de kan gjøre det for 995 kr. De reelle driftskostnadene til det private sykehjemmet er 990 kr og de kan dermed ta ut 5 kr i profitt og kommunen sparer 5 kr.

Så hvordan er dette mulig? Det private selskapet klarer å gjøre tjenesten i dette hypotetiske tilfellet 1% billigere enn det offentlige (sansynligvis er dette et veldig lavt anslag). For det første er det mye byråkrati, prosedyrer og mye dårlig ledelse i offentlig sektor. Som kommunepolitiker har jeg stor respekt for jobben som gjøres rundt omkring, men det er også flere ting som kunne vært gjort mye bedre. I private bedrifter er det gjort 10-15-20 ja tilogmed 30% kutt som følger av finanskrisen, mens i kommune-Norge er det ramaskrik om man kutter 2% av budsjettet.

Et annet viktig argument er at man i private selskaper står mye friere til å tenke nytt. Innovasjonsgraden er mye lavere i offentlig virksomhet. Vi har hatt televerkene i over hundre år, men hvor mange nye tjenester har det egentlig dukket opp bortsett fra SMS som kom de siste 15 år?

Det tredje argumentet kommer fra gode gamle Adam Smith. Hans teorier om den usynlige hånd, It is not from the benevolence of the butcher, the brewer or the baker, that we expect our dinner, but from their regard to their own self interest. We address ourselves, not to their humanity but to their self-love, and never talk to them of our own necessities but of their advantages. Mao. den enkelte aktør følger sin egeninteresse når man skaper produkter på markedet og nettopp derfor er de interessert i å gjøre det så godt og så effektivt som mulig. Denne profittinteressen mangler ofte i offentlig sektor. Før Heitmann fyrer seg helt opp vil jeg påpeke at Smith på noen som helst måte var interessert i et urregulert marked og at markedet må reguleres. Les forøvrig hvordan Dagens Næringsliv vil at markedsmekanismen skal styre veibruken, og mener at Høyre bør lese «Nasjonenes velstand». http://tinyurl.com/l2q6vs

Konklusjon: Gjennom incentiver og nytenkning vil private bedrifter se på hvordan man kan gjøre ting smartere. Dermed har de også mulighet til å realisere en profittmargin. Deler av den bør selvsagt komme det offentlige til gode (også gjennom utbytteskatt), men de må kunne beholde noe selv. Jeg er overbevist om at konkurranse og noen private tilbydere vil gi bedre kvalitet på tjenestene, samtidig som det er mulig å kutte kostnader.

3 kommentarer

Filed under Økonomi, Eldreomsorg, Ideologi

3 responses to “Men de må jo skape profitt..

  1. Alle som har tatt et halvt studiepoeng i Samfunnsøkonomi vet jo at fri konkurranse ikke på noen måte er løsningen innen alle områder. Et eksempel kan være trikken. Det er en fordel – for alle – om det er en monopoltilstand innen trikk i eksempelvis Oslo.

    Spørsmålet er om det ikke, innen helse, som jo relativt sett er svindyrt å drive i Nord-Norge med store avstander og spredt befolkning, bare er en fordel om kommunen/staten tar seg av alle sider ved driften. Ta UNN som et eksempel. Det er selvsagt helt avgjørende for UNN at UNN har monopol på enkelte tjenester.

    Poenget er uansett at konkurranse innen enkelte deler av samfunnet må brukes kritisk.

  2. Jeg har heller ikke tatt til orde for fri konkurranse. Jeg har foreslått at man får en del offentlig finansierte tjenester drevet av private. Det er stor forskjell på det

  3. Jeg har tatt litt over et halvt studiepoeng i samf øk, og har også lært at man bør spille på lag med markedet og finne markedsbaserte løsninger når du har en knapphetsressurs du vil fordele.

    markedet er der uansett – spørsmålet er om du vil bruke det på en nyttig måte.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s