På vei over i en grønn markedsøkonomi

vindmøllerJeg prøver noe nytt. Har laget et utkast til et leserinnlegg, men har først lyst på innspill og idéer til forbedringer. Fyr løs med konstruktiv kritikk!!!

Kommunestyret i Tromsø gjorde på onsdag et historisk vedtak og tok et første steg på vei over i en grønn markedsøkonomi. Fra 1.1.2013 skal det innføres vegprising i Tromsø. Det blir dyrere å kjøre bil, men betydelig billigere og bedre å reise miljøvennlig. De som bruker transportsystemet vil også merke at det blir slutt på hullete veier, som vi dessverre har altfor mange av i kommunen vår. Det vil bli bygget flere titalls kilometer med nye gang- og sykkelveier og frekvensen på byens busser vil gå opp.

Med redusert bilbruk vil det også bli mindre svevestøv, som vi vet er en plage for mange innbyggere. De som bor nært høytrafikkerte områder vil også merke mindre støy og færre biler vil også føre til at foreldre kan være litt mindre urolig for barn som leker i nærområdet eller er på vei til skolen.

Med overgang til en grønn økonomi vil næringslivet merke endringer, men slutresultatet vil sannsynligvis bli bedre for morgendagens bedrifter i Tromsø-regionen. I seg selv vil overgangen og flere titalls statlige belønningsmillioner som investeres i den nye grønne infrastrukturen bidra til flere hundre grønne arbeidsplasser hos entreprenøren som bygger nye gang- og sykkelveier, lapper huller i veibanen og bygger opp nye kollektivfelt og bussholdeplasser.

For videre vekst og utvikling er vi også avhengige av at nye kunnskapsbedrifter og flere hoder finner byen attraktiv. TromsøLiving-prosjektet som omhandlet attraktivitet til Tromsø-regionen viste at 75% av de spurte var misfornøyd med gang- og sykkelveiene og 45% var misfornøyd med kollektivtilbudet. På samme måte som det er viktig med et rikt kulturtilbud og et variert opplevelsestilbud, er det viktig med et attraktivt transportsystem for bedrifter og enkeltpersoner som ønsker å skape verdier. Det som kjennetegner kunnskapsbedrifter er at de har høy mobilitet og muligheter til å flytte hvor som helst i verden. Her konkurrer ikke Tromsø hovedsaklig mot Nordreise, Finnsnes eller Harstad, men ofte mot byer som Trondheim, Bergen, København eller Tokyo for den saks skyld.

Å ta steget fra dagens samfunn basert på fossil energi over til et lavutslippssamfunn fundert på en grønn markedsøkonomi er Venstres viktigste ærend i norsk politikk. Derfor har vi lokalt kjempet gjennom den nye transportreformen basert på en klimastrategi. På nasjonalt nivå vil Venstre gjennomføre store løft. Vi ønsker et skatteskifte fra rød til grønn skatt. Vi vil øke grønne skatter og avgifter, men bruke alle inntektene på å senke den røde skatten på arbeid. Det vil si at de som ønsker å leve miljøvennlig tjener på Venstres politikk.

Venstre vil også gjennomføre tidenes satsning på jernbane og har som målsetning at det bare skal ta 4 timer med tog mellom Oslo-Bergen og Trondheim-Oslo. Det betyr at de veistrekningene (kyststamveien på Vestlandet og E6 i Nord-Norge) som ikke har et jernbanealternativ er de veistrekningene som prioriteres.

Fremtidens energiløsninger kan ikke være fossile. Nord-Norge har et av verdens største potensiale for fornybar energi. Der den rødgrønne regjeringen somler og ikke har fått bygd en eneste vindmølle i løpet av sin regjeringstid (!), vil Venstre ha en storsatsning på fornybar energi. Eksport av ren og bærekraftig energi har potensiale til å skape flere tusen grønne arbeidsplasser i Nord-Norge.

Venstre vil starte veien over til en grønn markedsøkonomi. Vi vet at vi må legge om samfunnet for å løse den globale klimakrisen, men det behøver ikke å bli et dårligere samfunn. Fordelene med et lavutslippssamfunn blir stadig klarere og klarere. Vi har muligheter for å skape gode og attraktive samfunn med betydelig mindre forurensning. Venstre er i hvert fall helt klare på at det er bedre å leve i et fornybart lavutslippssamfunn.

Jonas Stein Eilertsen (V), komitéleder for miljø, energi og transport.

5 kommentarer

Filed under Miljø, Samferdsel

5 responses to “På vei over i en grønn markedsøkonomi

  1. Mye bra her, Eilertsen. Jeg vil dog be deg fullt ut tenke gjennom konsekvensen av dette sitatet: «Der den rødgrønne regjeringen somler og ikke har fått bygd en eneste vindmølle i løpet av sin regjeringstid (!), vil Venstre ha en storsatsning på fornybar energi. Eksport av ren og bærekraftig energi har potensiale til å skape flere tusen grønne arbeidsplasser i Nord-Norge.»
    De fleste parti og miljøorganisasjoner har som mantra å bygge ut fornybar energiproduksjon. Men energi fungerer ikke isolert fra annet produksjonsliv. Energi er ikke et mål i seg selv, men en innsatsfaktor i industrivekstsamfunnet. Stor tilførsel vil gi lav pris som vil gi stor vekst i produksjon. Produksjon gir etterspørsel etter råvarer, forbruk og avfall. Det kan også gjøres «grønnere», men «grønt» nok raskt nok? Dersom norsk forbruk skulle vært gjennomsnittsforbruket på jorden ville det vært behov for mer enn tre jordkloder. Og folketallet stiger raskt. Også en «grønn» markedsøkonomi fører til at de som bruker mindre idag bruker mer i morgen, og vi som bruker mye bruker enda mer i morgen. Dette setter press på areal og ressurser og skog og dyreriket fortrenges, artsfangfoldet forsvinner i farlig raskt tempo. Drivhuseffekten som følge av fossil energi er således bare en del av den økologiske krisen.
    Bare å pøse på med fornybar energi blir da for enkelt. Du må tenke helhetlig og begynne med følgende spørsmål: a) Hvor mye tåler økosystemet (jordens biosfære av menneskelig påvirkning/produksjon? b) Hvor mye energi trenger vi i den regionen norskprodusert energi kan nyttes til den andelen av produksjonen vi kan bevilge oss om folk andre steder også skal få produsere seg til et verdig liv?
    Svaret på disse to spørsmålene er at vi trolig produserer mer enn nok «grønn» strøm allerede. Fordi produksjon og forbruk i vår region allerede er for høyt.
    Venstres ubegrensede energiønsker frikoblet fra økonomi og økologi har alle forutsetninger for en fortsatt miljøkrise og verden med alt for mange i nød. For vi har bare en klode å høste av.

  2. Vekst og utvikling er helt nødvendig for å sikre velstand. Man må gjøre mye for å bruke energi betydelig mer effektivt enn i dag og samtidig produsere mer energi som ikke avgir klimagassutslipp.

    Det er mulig med harde politiske prioriteringer, teknologioptimisme og bruk av markedsmekanismer å løse klimakrisen!!

  3. Jaja, Jonas..du ville ha innspill til forbedringer. Men gjentar bare de vanlige miljøfrasene begrenset til klimaproblemene. Ingen forskjell på deg og Jens og Jensen. Men gjør følgende tankeeksperiment: Tenk deg at vi hadde nok CO2-fri energi den gang for 50 år da den moderne miljødebatten begynte. Likevel ville alle andre økologiske problem som artsutryddelse, regnskoghogst, mangel på reint ferskvann, mangel på matjord osv. vært de samme. Og i hele perioden har politiske prioriteringer, tekno-optimisme og markedsmekanismene vært oppskriften til å løse miljøproblem. Alt det er vel og bra. Men det viser at det må noe nytt i tillegg.

    I dag meldte nyhetene at for første gang sulter mer enn 1 milliard mennesker. Det viser at politikerne som vedtok milleniumsmålene har mislyktes, også fordi sult (fattigdom)og voksende miljøproblem henger sammen. Selvsagt kan du si at Unge Venstre ikke har hatt makt og derfor ikke er årsak. Men skal disse pluss de 2-3-4 milliardene som har det bedre, men ikke godt nok, få levelige liv skal det alvorlig kraftige tiltak til.

    Ingen stortingsparti er i nærheten av reell virkelighetsforståelse og styrer Norge som om vi skulle være aleine på planeten. Som resten av den rike verden. Virkningen er politisk konflikt av svære dimensjoner. Da hjelper det ikke at du sier at «Vekst og utvikling er helt nødvendig for å sikre velstand.» Det som hjelper er at du sier at det økologiske systemet er begrenset, at økonomien på underordne seg denne kapasiteten, at økonomien må brukes til å sikre global tilfredsstillende levestandard, at økonomisk aktivitet derfor må fordeles jevnt for at folk skal fø seg selv i verdighet ved eget arbeid, og at energiproduksjon regionalt selvsagt må tilpasses etterspørselen fra den regionale økonomien. Da begynner du å få den nødvendig lange tankerekken, som gjør det mulig å spørre hvor mye energi det er nødvendig å skaffe i vår region. For å begynne med å produsere energi og så spørre hva den skal brukes til er jo skrikende ulogisk.

    Med de økologiske og sosiale problemene våre politiske forgjengere har ført oss inn i, sier det seg selv at vår region er langt utenfor mulig produksjonsnivå og at det derfor sansynligvis produseres nok fornybar energi allerede. Før enorme mengder penger kastes vekk og natur ødelegges, må energibehovet analyseres. «harde politiske prioriteringer, teknologioptimisme og bruk av markedsmekanismer» er selvsagt, men ikke nok. Økologisk innsikt og delevilje også. Er Venstre klar for det?

    Spent på om det blir endringer i leserinnlegget ditt.

  4. eh

    Dette blir nok flott.Vi har en annen by i Norge hvor sentrum mest minner om en bussterminal(Trondheim).Det er masser av svevestoev og dieselexhaust i sentrum.
    Astmatikere kan knapt nok oppholde seg der.
    Saa ble det heldigvis bussstreik i en periode.Hva skjedde.Jo bussene forsvant,flere privatbiler kjoerte i sentrum og miljoet ble betydelig bedre.Plutselig kunne astmatikere paa nytt ferdes fritt ut.
    Ellers er det jo flott med mye sykkelveier i Tromsoe.
    Tromsoevaeringene er toeffe,De elsker overalt paa denne jord aa sykle ute i 20 minusgrader samtidig
    som snoestormen feier inn fra havet.I tillegg er det moerketid.Jeg beundrer tromsoevaeringene.

  5. Tilbaketråkk: Takk for flotte år i Unge Venstre « Jonas Stein Eilertsen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s