Fjelltur i Nord-Norge

Nord-Norge på sitt beste er en fantastisk landsdel. Det er utvilsomt et stort potensiale for reiseliv og opplevelsesturisme, men først og fremst er det herlig for oss som bor her. I går dro jeg litt tidlig fra jobben og dro ut på Skamtinden utenfor Tromsø sammen med søstra mi (Maja) og kjæresten hennes, Audun. Her er noen bilder fra turen.

Reklame

Hva bør skje med Visit Tromsø?

Hovedfokuset i Tromsø-politikken de siste ukene har vært Visit Tromsø skandalen. 2,5 millioner var ikke bokførte og selskapet hadde mistet egenkapitalen i 2006 og drevet med store underskudd. Som medlem i kommunestyret, som eier 62% av Visit Tromsø, har jeg vært uviten om dette.

Vi ble først orientert av ordføreren i kommunestyremøtet 17.juni. Da reddet vi selskapet med å gi dem støtte på 750 000,- fra overskuddet til Tromsø Parkering KF. Jeg var i tvil da, men ble forsikret av ordfører Hausberg om at nå var alt på bordet. To dager senere ble det klart at millionregninger var blitt borte. Formannskapet hadde ikke noe annet valg enn å slå selskapet konkurs 25.juni. Da foreslo Ap å opprette et nytt selskap etter generalforsamlingen. Venstre stemte i mot og forslaget ble ikke vedtatt. Nå kommer saken opp i morgendagens formannskapsmøte.

Jeg tenker i utgangspunktet at byen trenger et turistkontor og informasjonssted, men begynner å bli mer og mer usikker på om Tromsø kommune bør være eieren. Tromsø kommune bør ihvertfall ikke eie et selskap som Visit Tromsø utviklet seg. Anne Berit Figenschau, som i april ble ansatt som ryddejente i Visit Tromsø, har uttalt at offentlige tilskudd ble en sovepute. Jeg er enig med henne, og er skeptisk til at det er Tromsø kommune som skal ha ansvar for å drive markedsføring av lokale bedrifter. Det er kanskje noe de burde klare selv? Det eneste man kan vurdere er at Tromsø kommune skal eie turistkontor. Det akn være gode argumenter for det, men er skeptisk til kommunalt eierskap. Kanskje kommunen heller burde gi et tilskudd til et selskap eid av næringsaktørene selv? Eller kanskje turistinformasjon rett og slett ikke er en offentlig oppgave?

Hva mener du? Har du noen gode råd til Tromsø Venstres kommunestyregruppe?

Nok en god grunn til at Venstre ikke kan sitte i regjering med Frp

Dagbladet melder i dag at Frp vil kreve fullt gjennomslag for sin innvandringspolitikk og kreve ministeren på dette området. Det er soleklart at rause, tolerante og liberale Venstre-folk ikke kan være statsråd i en regjering med Per-Willy Amundsen eller Per Sandberg som utvandring- og ekskluderingsminister. Dette beviser det Lars Sponheim har sagt hele tiden: Den politiske avstanden mellom Venstre og Frp er for stor til at vi kan være i samme regjering. På områder som miljø, kultur, det flerkulturelle Norge, ansvarlig økonomisk politikk, bistand, internasjonal rett er Venstre og Frp kanskje hovedmotstandere i norsk politikk.

Der Frp vil ha innvandringsministeren for å stenge folk ute, er Venstre den totale motsetningen. Vi ønsker en raus og liberal innvandringspolitikk og åpne en ærlig dør til Norge. Vi vedtok denne uttalelsen på forrige landsmøte (det var forøvrig jeg som skrev utgangspunktet for den uttalelsen). Sammen med Anne Solsvik hadde vi en større kronikk i Dagbladet om Mer innvandring, takk! Utfordringen i fremtiden vil ikke være å begrense innvandringen, men tvert i mot å sørge for at vi får nok innvandring. Allerede i dag er det en kjensgjerning at Norge stopper opp uten innvandring. Overalt i vårt samfunn er det innvandrere som gjør en uvurderlig innsats for å skape mer verdier til fellesskapet og som samtidig er med på å gjøre norsk kultur mer mangfoldig. Det er disse menneskene som danner kjernen av innvandring til Norge og det er disse menneskene vi må ønske hjertelig velkommen.

Landet trenger en ny regjering. Lars Sponheim har helt rett når han sier at Jens er mett og selvtilfreds. Det må gjøres en helt annen innsats for å løse klimaproblemene. Det må satses på kunnskap og småbedrifter istedetfor gårdagens løsninger. Vi må åpne en ærlig dør for de som ønsker å jobbe og skape verdier i landet. Vi må reformere velferdsstaten og modernisere offentlig sektor. På noen områder vil Frp være enig med de borgerlige partiene, men den politiske avstanden mellom det intolerante Frp og det liberale og rause Venstre er for stor til at begge partiene kan være i samme regjering.

Heldigvis er det slik at det er 60-70% sjanse for at det rødgrønne flertallet faller. Da kan fort være Venstre, Krf og Høyre som er det realistiske alternativet. Frp kommer kun i regjering hvis H+Frp får rent flertall og da må det skje et politisk jordskjelv av dimensjoner. Tyngdepunktet i norsk politikk ligger i sentrum, og der er verken Høyre eller Frp. Men der er Venstre, som et liberalt og sosialt bevisst parti som er opptatt av miljø, næringsliv, utviklingen av kunnskapssamfunnet og viktige verdier som personvern og ytringsfrihet

Samhandlingsreform krever kommunereform

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen har ikke bare ringt rundt for spesialbehandling for Inge Ryan i det siste. Han har også lagt fram regjeringens samhandlingsreform (paradoksalt nok på den siste dagen av denne stortingssesjonen). Jeg er ofte uenig med den rødgrønne regjeringen, men dette er en en halvveis god reform.

God fordi den tar tak og har konkrete gode løsninger for morgendagens velferd, men bare halvveis fordi de ikke tørr å si at denne reformen krever at man gjør noe med dagens kommunestruktur, noe bl.a. Venstre har påpekt. De minste kommunene vil ikke klare  å gi de tjenestene som man er avhengige av hvis samhandlingsreformen skal lykkes. Med større og mer robuste kommuner og flere fagfolk kan vi gi mer og bedre behandling, pleie og omsorg i folks nærmiljø. Det er grunnleggende positivt at kommuneen får incentiver til å drive med mer forebygging og behandling. Men da må vi sikre oss at kvaliteten og samhandlingen også blir reel i kommunene. Det er også interessant at unge mennesker med høy utdannelse ikke ønsker å jobbe i de minste kommunene.

Dagens kommunestruktur ble i hovedsak fastsatt tidlig på 1960-tallet. Siden den gang har samfunnet gjennomgått store endringer. Den 45 år gamle kommunestrukturen står i sterk kontrast til dagens reelle bo-, arbeidsmarkeds- og serviceområder. Mange av kommunene har rett og slett ikke lenger mulighet til å ta et helhetlig grep om blant annet næringsutvikling, miljøpolitikk, arealdisponering og stadig mer kompliserte og kompetansekrevende offentlige tjenester, blant annet innen helse- og omsorg.

Det voksende gapet mellom den eksisterende kommunestrukturen og en dynamisk samfunnsutvikling er en viktig årsak til at det lokale selvstyret stadig taper terreng i forhold til statlige, sentraldirigerte velferdsreformer. Venstre mener dagens maktsentralisering er en

alvorlig og uønsket utvikling – spesielt fordi vi trenger å flytte mer makt og flere oppgaver ned fra staten til lokaldemokratiet.
Venstre ønsker en kommunereform der flere offentlige oppgaver blir desentralisert fra staten til kommunene. En slik reform krever etter Venstres syn en ny kommunestruktur. Det nye kommunekartet i Norge vil etter en slik reformprosess ha større kommuner med større ansvar enn dagens, spesielt innen velferdstjenester og helsevesen. Da kan vi gi behandling, pleie og omsorg i folks nærmiljø, slik at brukerne får et bedre tilbud og økt verdighet. Nærhet til brukerne gir også større mulighet til å aktivisere det frivillige hjelpeapparatet gjennom samarbeid med det offentlige. Venstre ser også for seg at de nye kommunene får økt ansvar for miljø- og arealpolitikk.

Det er et ambisiøst og utrolig viktig prosjekt og reform som Bjarne Håkon Hanssen går i gang med. Men  jeg frykter at Hanssen kan lande på kulen hvis ikke samhandlingsreformen følges av en reform for større og mer robuste kommuner.

På vei over i en grønn markedsøkonomi

Jeg prøver noe nytt. Har laget et utkast til et leserinnlegg, men har først lyst på innspill og idéer til forbedringer. Fyr løs med konstruktiv kritikk!!!

Kommunestyret i Tromsø gjorde på onsdag et historisk vedtak og tok et første steg på vei over i en grønn markedsøkonomi. Fra 1.1.2013 skal det innføres vegprising i Tromsø. Det blir dyrere å kjøre bil, men betydelig billigere og bedre å reise miljøvennlig. De som bruker transportsystemet vil også merke at det blir slutt på hullete veier, som vi dessverre har altfor mange av i kommunen vår. Det vil bli bygget flere titalls kilometer med nye gang- og sykkelveier og frekvensen på byens busser vil gå opp.

Med redusert bilbruk vil det også bli mindre svevestøv, som vi vet er en plage for mange innbyggere. De som bor nært høytrafikkerte områder vil også merke mindre støy og færre biler vil også føre til at foreldre kan være litt mindre urolig for barn som leker i nærområdet eller er på vei til skolen.

Med overgang til en grønn økonomi vil næringslivet merke endringer, men slutresultatet vil sannsynligvis bli bedre for morgendagens bedrifter i Tromsø-regionen. I seg selv vil overgangen og flere titalls statlige belønningsmillioner som investeres i den nye grønne infrastrukturen bidra til flere hundre grønne arbeidsplasser hos entreprenøren som bygger nye gang- og sykkelveier, lapper huller i veibanen og bygger opp nye kollektivfelt og bussholdeplasser.

For videre vekst og utvikling er vi også avhengige av at nye kunnskapsbedrifter og flere hoder finner byen attraktiv. TromsøLiving-prosjektet som omhandlet attraktivitet til Tromsø-regionen viste at 75% av de spurte var misfornøyd med gang- og sykkelveiene og 45% var misfornøyd med kollektivtilbudet. På samme måte som det er viktig med et rikt kulturtilbud og et variert opplevelsestilbud, er det viktig med et attraktivt transportsystem for bedrifter og enkeltpersoner som ønsker å skape verdier. Det som kjennetegner kunnskapsbedrifter er at de har høy mobilitet og muligheter til å flytte hvor som helst i verden. Her konkurrer ikke Tromsø hovedsaklig mot Nordreise, Finnsnes eller Harstad, men ofte mot byer som Trondheim, Bergen, København eller Tokyo for den saks skyld.

Å ta steget fra dagens samfunn basert på fossil energi over til et lavutslippssamfunn fundert på en grønn markedsøkonomi er Venstres viktigste ærend i norsk politikk. Derfor har vi lokalt kjempet gjennom den nye transportreformen basert på en klimastrategi. På nasjonalt nivå vil Venstre gjennomføre store løft. Vi ønsker et skatteskifte fra rød til grønn skatt. Vi vil øke grønne skatter og avgifter, men bruke alle inntektene på å senke den røde skatten på arbeid. Det vil si at de som ønsker å leve miljøvennlig tjener på Venstres politikk.

Venstre vil også gjennomføre tidenes satsning på jernbane og har som målsetning at det bare skal ta 4 timer med tog mellom Oslo-Bergen og Trondheim-Oslo. Det betyr at de veistrekningene (kyststamveien på Vestlandet og E6 i Nord-Norge) som ikke har et jernbanealternativ er de veistrekningene som prioriteres.

Fremtidens energiløsninger kan ikke være fossile. Nord-Norge har et av verdens største potensiale for fornybar energi. Der den rødgrønne regjeringen somler og ikke har fått bygd en eneste vindmølle i løpet av sin regjeringstid (!), vil Venstre ha en storsatsning på fornybar energi. Eksport av ren og bærekraftig energi har potensiale til å skape flere tusen grønne arbeidsplasser i Nord-Norge.

Venstre vil starte veien over til en grønn markedsøkonomi. Vi vet at vi må legge om samfunnet for å løse den globale klimakrisen, men det behøver ikke å bli et dårligere samfunn. Fordelene med et lavutslippssamfunn blir stadig klarere og klarere. Vi har muligheter for å skape gode og attraktive samfunn med betydelig mindre forurensning. Venstre er i hvert fall helt klare på at det er bedre å leve i et fornybart lavutslippssamfunn.

Jonas Stein Eilertsen (V), komitéleder for miljø, energi og transport.

Nei-siden frykter Frisvold

Simen Ekern har en god analyse av framgangen til Europe Ecologi og Eva Joly ved valget til Europaparlamentet, en valgkamp som jeg selv var med på. Bruker dagens blogginnlegg på å referere en tidligere leder i Klassekampen (10.06.09). I dag er det også en meningsmåling hos NRK som viser at ja-siden har gått fram 6% i løpet av de ter siste månedene. Dette lover godt for Paal Frisvold og Europabevegelsen (Frisvold er forøvrig bekreftet på Unge Venstres sommerleir):

Etter en usedvanlig rotete prosess ble Bellonas dyktige EU-lobbyist Paal Frisvold overraskende valgt til ny leder i Europabevegelsen (EB) i helgen. Valgkomiteens kandidat Arve Thorvik ble vraket, temmelig hardt og nådeløst, og forlot møtet med halen mellom beina. Den tradisjonsrike «bevegelsen» (ordet er vel stort i denne sammenhengen) blir således styrt fra Brussel, et poeng satirikere i nei-leiren selvsagt ikke har latt gå fra seg.

Paal Frisvold har mange års erfaring fra arbeid i Brussel, ikke minst som Fredrik Hauges mann i den brusselske vrimmel. Han betegnes som en kunnskapsrik og brennende sjel med stor entusiasme for EU-prosjektet. Det blir morsomt å følge debatten mellom Frisvold og Nei til EUs topptrente kadre. Tidligere har de sistnevnte spist EBs folk til frokost, men med Paal Frisvold ved roret ligger mye an til et friskere og mer jamnbyrdig ordskifte. Som det hviskes i krokene: «Med Frisvold som EB-leder, har nei-siden et problem».

Det kan så være, men som valgforsker Anders Todal Jensen korrekt sier til Dagsavisen, er det ikke Europabevegelsen «som bestemmer om man får opp EU-saken i norsk politisk debatt». Saken er politisk død inntil videre, i hvert fall til over valget og Jens og Jonas bestemmer seg for å regjere alene. Sp-leder Liv Signe Navarsete sa mandag at en ny rødgrønn regjering er det eneste sikre nei-alternativet i norsk politikk. Det spørs om dobbelt-J likte det utspillet særlig godt.

Det har vært sagt og skrevet lite om den betydelige splittelsen i ja-leiren mellom føderalister og mer down to earth-EU-tilhengere, især fra Ap. Frisvold tilhører nok den første leiren, sammen med den nye nestlederen Ingrid Langerud. Hvor allestedsnærværende Abid Q. Raja plasserer seg i dette bildet er mer usikkert, men han ble iallfall valgt til nytt styremedlem på landsmøtet. Sammen med Paal Frisvold kan Raja bli en interessant utfordring for Heming Olaussen & co.

Norge trenger flere unge gründere

Til helgen er det landsstyremøte i Venstre. Da har jeg skrevet en uttalelse om Norge må satse på nye gründere. Vi må i dag legge til rette for morgendagens arbeidsplasser. Håper uttalelsen blir vedtatt.

Norge trenger flere unge gründere

For å utvikle Norge til en kunnskaps- og innovasjonssamfunn trenger landet flere småbedrifter og flere som ønsker å starte for seg selv. Venstre vil derfor gjøre det enklere for alle, men spesielt nyutdannede, som ønsker å skape sin egen bedrift.

Venstre har grunnleggende tro på menneskets skaperevne og mener det har en stor egenverdi at mennesker som ønsker å satse på egen bedrift og være sin egen sjef skal ha gode rammevilkår. Også av hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter.

For å utvikle morgendagens kunnskapsbedrifter trenger vi at flere unge mennesker bruker utdanningen sin til å utvikle nye idéer og nye bedrifter. Unge mennesker som ønsker å prøve seg som gründere sliter ofte med lite kapital og manglende erfaring for å kunne starte for seg selv. Venstre vil derfor gjøre det enklere de som ønsker å ta sjansen på å starte for seg selv, også i ung alder.

Det er viktig for Venstre at tiltakene som gjennomføres er mest mulig like for alle og vil derfor bruke skattesystemet for å fremme flere småbedrifter. Nyutdannede som starter for seg selv må få mulighet til utsettelse på studielånet. Det bør også være egne stipender for de som etablerer studentbedrifter. Venstre vil også redusere skatten på arbeid gjennom å øke bunnfradraget og sikre bedre tilgang på risikovillig kapital gjennom skattestimulans til såkalte ”Business Angels”

Venstre vil derfor:
–    Gi studenter som velger å starte for seg selv innen 7 år etter endt utdannelse rentefritak og betalingsutsettelse på studielånet i inntil tre år.
–    Utvide stipendordninger for dem som ønsker å etablere studentbedrifter.
–    Redusere skatt på arbeid ved å øke bunnfradraget.
–    Sikre bedre tilgang til risikovillig kapital for gründere gjennom det offentlige virkemiddelapparatet og gjennom skattestimulans for private investorer gjennom å etablere et ”KapitalFUNN” for ”frøkapitalister”.

Vellykket aksjon på Montmarte

Vært på Montmarte på en knaillbra aksjon for Eva Joly. Er sammen med Ingrid (som også er på bildet) og gjør en innsats for Norges første europaparlamentariker. Votez pour Eva!!!

Nei til statlig leggetid

Den rødgrønne  regjeringen mener at vi nå har fått for mye frihet og vil nå ta tak i samfunnsproblem nummer en: Voksne mennesker som tar seg ei pils på byen etter kl. 2.

Dette er formynderstaten på sitt verste. Det kan ikke være sånn at regjeringen skal bestemme at ingen skal kunne få kjøpt øl etter klokken 0200. Venstre mener lokale myndigheter er fullt i stand til å finne gode lokale løsninger. Hvis innbyggerne i kommunen ønsker stengetid kl.2, så får det være kommunens problem, men jeg vil ha meg frabedt at Bjarne Håkon Hanssen og Knu Storberget skal bestemme når man skal få kjøpe seg ei pils .

Det er faktisk veldig fornuftig med lengre skjenketider på uteplasser. Der har man kontroll med berusede personer og politi og sikkerhetsvakter er rett rundt hjørnet. Den sikkerheten har man ikke på lokale nachspiel rundt omkring. Det er trist, men de fleste voldtektene og voldsepisodene skjer ikke på byen, men på nachspiel. Og hvis du trodde at taxikøene var ille i dag kl.3 når ihvertfall noen har gått hjem, så bør du ihvertfall grue deg til taxikøene som oppstår hvis de rødgrønne får det som de vil.

De fleste voldsepisodene skjer i hjemmet og i txikøene, det er der de rødgrønne nå vil flytte folk. I tillegg er det helt idiotisk med en statlig leggetid i Norge. Landet trenger ny regjering til høsten!

Til kamp for Eva

På fredag reiser jeg til Paris for å bidra i den siste innspurten av valgkampanjen til Eva Joly. Sammen med to jenter fra Europeisk Ungdom skal jeg prøve å gjøre min innsats for å få den første norske statsborgeren valgt inn i Europaparlamentet (hun har dobbelt statsborgerskap). Det hadde vært fantastisk morsomt om hun kom inn i Europaparlamentet.

Joly har en enorm status i Frankrike for den jobben som hun gjorde som korrupsjonsjeger. Det er interessant at hun nå, for å kjempe mot skatteparadiser og en forbedre EUs klimapolitikk, ikke velger en nasjonalforsamling (enten i Frankrike eller i Norge). Hun velger heller ikke internasjonale organisasjoner, men EU. Det er i Europaparlamentet makten ligger og mulighetene til å gjøre en forskjell for de sakene hun tror på.

Joly stiller på listen til Europe Ecologie i Paris, på andreplass etter Daniel Cohn-Bendit, som var leder for studentopprøret i 1968, men i dag er en ihuga Europaføderalist. Det er bare 13 plasser fra valgkretsen Ile-de-France, men Europe Ecologie hadde 14% på siste måling og da var Eva Joly inne i Europaparlamentet. Jeg er ikke enig med Europe Ecologie i alt (spesielt i økonomisk politikk hvor jeg er litt mer tilhenger av markedsøkonomi). Men de har en viktig stemme i miljøpolitikken (hvor EU er god i dag, men kan bli enda bedre) og ikke minst er de ihuga EU-tilhengere. Det viktigste er likevel at Eva er ei grepa dame som vet hva hun vil. Hun vil gjøre en knaillbra jobb i Europaparlamentet.

Oppdatering: Her er et bilde fra valgkampaksjon på Montmatre og i dag skriver Dagbladet.no at Eva Joly kan bli historisk. La oss håpe det!!