Det er veldig interessant og positivt at Frp går inn for aktiv dødshjelp. Selv har jeg lenge vært for eutanasi (aktiv dødshjelp). I utgangspunktet er det en prinsipiell avgjørelse, fordi jeg mener at alle mennesker skal ha rett til selv å velge hvordan de vil avslutte sitt liv. Men i den senere tid har sett flere og flere viktige og pragmatiske argumenter for å tillate eutanasi. Det er betydelige mørketall og veldig sterke enkeltskjebner. For noen uker siden var jeg i debatt med Harald Tom Nesvik (Frp) om aktiv dødshjelp på NRK2. Klippet kan du se her.
Dette er ikke et enkelt spørsmål. Det er etiske problemstillinger som vi ikke møter i politikken. Det er dilemmaet mellom retten til liv og retten til en verdig død. Det som er viktig nå er å få en åpen debatt rundt et veldig tabubelagt, men også et veldig følsomt tema.
Unge Venstre vil tillate aktiv dødshjelp, men kun gjennom en prosess som utelukker en hver tvil om at pasientens beslutning er reell, vedvarende og fri fra ytre press og at det bare skal brukes i tilfeller hvor dødelige sykdommer fører til uutholdelige lidelser. Helsepersonell skal ikke kunne pålegges slike oppgaver mot sin vilje.
Universitet i London anslår at 1 av 500 dødsfall i Storbritannia skyldes aktiv dødshjelp. Med et lovverk vil spesielt svake pasienter stå sterkere. Vi vet at det skjer, derfor kan det være viktig for de som er involvert å sikre et regelverk.
I Nederland hvor aktiv dødshjelp er tillatt slår loven fast at eutanasi er tillatt når pasienten har bedt om det gjentatte ganger, når pasientens lidelser er utålelige og når legen på forhånd har rådført seg med en kollega. Legen må også rapportere dødsårsaken til kommunens gravferdsagent med relevante opplysninger etter loven om begravelse og kremering. Regionale nemnder vil fortsette med å finne ut hvorvidt en sak med terminering av liv etter forespørsel om assistert selvmord fyller kriteriene. Avhengig av deres konklusjon vil en sak enten bli avsluttet eller oversendt til påtalemyndigheten. Lovverket er tydelig på at en skriftlig erklæring fra pasienten med ønske om eutanasi skal anerkjennes. Slike erklæringer kan brukes når pasienten er i koma eller på annen måte ikke kan uttrykke om de ønsker eutanasi eller ikke. Det interessante er at antall dødsfall ikke har økt i Nederland, men kommunikasjonen mellom pasienten, de pårørende og det medisinske personellet er blitt mye bedre, og de opplever økt verdighet.
Det er sterke historier fra Norge også. Som denne fra Sigrid Hannisdahl (92): Jeg oppsøkte henne på pleiehjemmet. Hun slet med sterke smerter på grunn av leddgikt. Hun var radmager og ble dårligere og dårligere. Det var bare sorgen. Jeg skjønner ikke at noen hadde hjerte til å ta fra henne muligheten til å avslutte livet på en verdig måte.
Hva mener du? Bør man tillate aktiv dødshjelp?
Jonas Stein 
Eg er mot aktiv dødshjelp, og håper UV aldri får gjennomslag for dette punktet i Venstre. Det er fordi eg ikkje har stor nok tru på at det offentlege kan regulera kan seg bort frå dei glideeffektane og etiske problemstillingane som oppstår, og fordi eg ikkje synest dei prinsipielle argumenta er sterke nok til at eg likevel kan gå inn for det. Eg synest dei mest interessante tala frå Nederland er dei som viste at 1 av 5 som fekk aktiv dødshjelp ikkje hadde bede om det: http://www.dagbladet.no/nyheter/1999/02/16/158054.html
Passiv dødshjelp har eg derimot ingen problem med, og kva slags straffereaksjonar ein skal ha der aktiv dødshjelp blir utført illegalt er også eit anna spørsmål.
Jeg har lenge tenkt som deg Jonas, helt til jeg leste disse betenkningene rundt samme spørsmål. http://www.dagsavisen.no/meninger/article414573.ece
De tydeliggjør at det er høyst problematisk å lage seg den typen konstruksjoner av hva og hvordan vi som mensker kan utøve aktiv døshjelp på en verdig måte, som du gjør her. Må derfor så at vedtaket og et synspunkt om støtte til aktiv dødshjelp nærmest vil devaluere oss som mennesker.
Jonas,
Din påstand om at aktiv dødshjelp i praksis foregår i stort omfang i Norge i dag kan ikke dokumenteres, og er antagelig feil. En stor, anonym spørreundersøkelse fra 2002 av 1300 norske leger (i underkant av 10% av alle leger) viste at bare 1% av dem hadde utført aktiv dødshjelp, og da bare en eller noen få ganger i løpet av karrieren. Og merk deg – dette var en anonym undersøkelse, uten fare for represalier av noen art.
Mange av de undersøkelsene som angir at «aktiv dødshjelp er utbredt» har uklare definisjoner av aktiv dødshjelp, først og fremst det at de skiller dårlig mellom det som ER aktiv dødshjelp, nemlig å gi dødelig dose medisin i den hensikt å avslutte pasientens liv, og det som IKKE er aktiv dødshjelp. Eksempelvis: Det å avslutte sondeernæring til en døende pasient. Det å avslutte respiratorbehandling til en «hjernedød» pasient. Det å la være å behandle n’te lungebetennelse hos en gammel og dement pasient.
Jeg vet at mange liker å si at: Dette er også aktiv dødshjelp, eller: Dette er moralsk likeverdig med aktiv dødshjelp. Det må man gjerne få mene, men faktum er at nesten alle vi legene, vi som faktisk foretar disse handlingene og fatter disse avgjørelsene, vi mener noe annet. Vi mener at det er galt å ta en pasients liv, men at det er riktig å la naturen gå sin gang når man innser at naturen har vunnet. At det ikke er noe poeng å holde liv i et menneske for en hver pris, særlig ikke hvis mennesket selv er mett av dage. Men at det går en ubrytelig grense ved det å – med vilje – ta livet av pasienten.
Men som sagt – mange av undersøkelsene slår disse helt ulike handlingene sammen, og det er antagelig det som ligger bak undersøkelsen fra England. Eller den kjente saken om Eluana Englaro, den italienske kvinnen som måtte kjempe mot Paven og Berlusconi for å få lov til å fjerne ernæringssonden etter 17 år i koma. I Norge hadde det vært en selvfølge at hun skulle få lov til dette (dvs. det var jo faren som ba om det, Eluana var i en persisterende vegetativ tilstand).
For dere som ønsker lovendring med legalisering av aktiv dødshjelp i Norge: Er dere klar over at norsk lov og «god medisin» gir dere rett til å takke nei til livsforlengende behandling? Skru av respiratoren, fjerne ernæringssonden, takke nei til antibiotikabehandling, fjerne pacemakeren, takke nei til enda en hjertestarting?
Vennlig hilsen
Morten Horn
Lege
Hvem skal få lov ? Hva med de psykisk syke ? Eller skal det bare være for de fysisk syke ? Skal det være lovlig å ta sitt eget liv ? Skal det være drap å hjelpe noen til å ta sitt eget liv ?
Hvem skal bestemme hvem som skal få dø, og hvem som ikke får lov ?
Takk for gode og konstruktive kommentarer. Dette er ikke en enkel sak, selv ikke for de som tilhengere av aktiv dødshjelp.
Morten gir en meget god oppsummering av det norske lovverket. Dette viser at det allerede i dag er relativt åpent for passiv dødshjelp gjennom å avslutte behandlingen. Og det er moralsk greit å avslutte behandlingen når naturen har vunnet sin gang.
Det er dette som er bakgrunnen for den såkalte Oregon-modellen. Der har man tillatt at pasienter som er døende og som ønsker det, kan få utskrevet en pille som gjør det mulig å avslutte livet. Jeg forstår ikke at dette er mer moralsk problematisk enn fjerne ernæringssonden og la pasienten lide seg gjennom de siste ukene?
Jonas,
Hvis man avslutter sondeernæring lar man naturen gå sin gang. De fleste leger mener dette er riktig. Vi, som lever av å kjempe mot naturen for å redde liv, skjønner at det noen ganger er håpløst, at naturen har vunnet. At det da er best å la naturen vinne, uten å tvære det ut. Og i hvert fall i de tilfellene hvor pasienten er enig med oss og ber om det.
Nøyaktig de samme legene, vi som fullt ut aksepterer at man ikke kan eller skal holde liv i et menneske for enhver pris, mener at det er galt å aktiv ta et menneskes liv ved å gi det en overdose dødelig medisin.
Oregon-modellen innebærer at mennesker i stor nød møtes ikke med lindring, trøst, hjelpemidler eller rett og slett et besøk, men at vi kort og godt tar livet av dem, eller gir dem en pille så de kan ta livet av seg selv. Ser du ikke hvor kaldt det er?
Problemet med Oregon-modellen vil være det samme som ved aktiv dødshjelp – hvor skal vi sette grensen? Hvem skal bestemme hvem som er «verdig» til å få dødspillen? Skal pasienten selv avgjøre det – hvordan skal du i så fall unngå et system som i praksis betyr at vi slutter å forhindre selvmord, og begynner å legge til rette for det i steden? Og hvis vi legene skal bestemme det – hvilke retningslinjer skal vi i så fall følge? Fra oss legene får du et entydig råd: Det er umulig å lage regler som gir en klar avgrensning av hvem som skal få assistert selvmord.
Nå vil du kanskje hevde at «det funker i Oregon»? Vel, en etterundesøkelse fra Oregon viste at 1/3 pasienter som avsluttet sitt liv med assistert selvmord var deprimerte, bare at legen som skrev ut pillen ikke hadde klart å avdekke depresjonen (til orientering: Å stille diagnosen depresjon er ikke som å ta en blodprøve. Det kan være vanskelig.) Depresjon er et klart eksklusjonskriterium også i Oregon-systemet (bare sjekk hjemmesiden deres, Google «Death with dignity act» og «Oregon»). Så selv med dette strenge regelverket ender du altså opp med at man gir assistert selvmord til pasienter som etter reglene ikke skulle ha det.
Dette er «slippery slope» – utgliding – i praksis.
Selv om du argumenterer godt, klarer jeg ikke å se at det er den store moralske forskjellen mellom Oregon-modellen og det å avslutte sondenæringen.
For meg er det mer barmhjertig å la de få menneskene som ønsker å avslutte sitt eget liv og ikke ønsker de siste lidelsene få lov til det, enn at de skal la naturen gå sin gang og slite seg gjennom de siste enorme lidelsene.
Jeg har stor respekt for legers personlige overbevisning, og som på samme måte som når det gjelder abort, så bør leger som av moralske grunner ikke ønsker å gjennomføre det, få slippe.
Men abort-eksemplet viser jo hvordan man gjennom debatten og faglige råd, hele tiden har behold strenge reguleringer og unngått en «slippery slope». Fra et moralsk synspunkt er abort nesten mer problematisk enn å tillate strengt regulert eutanasi. De som velger aktiv dødshjelp har levd et langt liv og tar selv avgjørelsen om å ende livet. Fostret som aborteres har ikke dette valget. Det eneste som man kan forsvare abort med, er da at livet ikke er begynt i perioden før den tolvte uken og at fostret ikke er et menneske (dette er forøvrig mitt synspunkt og derfor jeg også tilhenger av abort)
Morten, det er helt klart at du setter egne verdier foran andre menneskers rett til å bestemme over egen kropp. Det synes jeg er spekulativt. Siden du er lege vil din stemme veie tungt for mange, selv i saker der utdannelsen har lite å si for hvilken etisk kompetanse du har. Jeg er igjennom mitt yrke godt kjent med problemene med å diagnostisere psykiske lidelser. Min filosofi er at fungering er viktigere enn diagnose, selv om diagnostisering ikke er uten verdi. Men at det skal være et så stort hinder å avdekke deperasjoner er i beste fall en overdrivelse. Avgrenser man aktiv dødshjelp til å gjelde pasienter hvor en somatisk lidelse er uten videre behandlingsalternativer, eller hvor prognosene er under en viss %-andel, og lar det hele avgjøres av en tverrfaglig regional nemd, så tror jeg man har et uferdig godt forslag til en vettug løsning.
Nils,
Jeg skjønner ikke helt hva du mener. Sett at det er min dype overbevisning at det å ta livet av en pasient med en dødelig injeksjon er å – ja, ta liv: Mener du at det er spekulativt om jeg setter denne overbevisningen foran pasientens ønske om å få dø? Mao., mener du at leger bør ha en plikt til å gi aktiv dødshjelp? I så fall har du et ganske ekstremt synspunkt, som selv mange av dødshjelps-tilhengerne ikke deler. Jeg skal ha en rett til å nekte militærtjeneste, men ikke rett til å nekte å ta livet av pasienten min?
Du synes kanskje dette blir flåsete, men det er ikke desto mindre sant: Det er relativt enkelt å ta livet av et menneske. Det ville ikke være vanskelig å lage et kurs for pårørende som ville gjøre dette. Mange av de døende har allerede veneflon som medikamentet kan injiseres i. HVIS det nå var så etisk uproblematisk å gjøre dette – hvorfor ikke lage en lov som tillater at venner og pårørende kan få yte aktiv dødshjelp? Legene stritter jo i mot, hvorfor skal de absolutt involveres?
Mitt svar er klart: Jo, fordi også vanlige folk opplever dette som problematisk, og de ønsker at legen skal gjøre det for å gi det et akseptabelt skinn av «behandling».
Jonas,
Nesten alle norske leger vil svare: Jo, det er en forskjell på å gi pasienten en dødelig pille og det å fjerne ernæringssonden. Jeg skjønner at du ikke ser den store forskjellen, men – synes du ikke det er tankevekkende når nesten alle legene, vi som faktisk utfører dette og derfor kanskje har endel innsikt i det, ser en forskjell?
Det store flertall av leger synes også det er OK med abort, selv har jeg f.eks. deltatt i abortinngrep som legestudent. Men nøyaktig de samme legene synes altså at det er galt med aktiv dødshjelp/assistert selvmord.
70-80% av befolkningen svarer (i kjappe spørre-undersøkelser) at de er for aktiv dødshjelp og assistert selvmord. Hvorfor tror du legene er så intenst i mot, hvis det var slik du påstår at disse handlingene er etisk likeverdige med abort eller det å fjerne ernæringssonden? Hvorfor skulle vi gidde å sette oss opp mot en slik massiv folkevilje, hvis det ikke var noen forskjell av betydning? (For ordens skyld: Motstanden blant legene har ingenting med religion å gjøre; selv er jeg human-etiker f.eks.)
Som Unge Venstre-leder er du sannsynligvis et åpent og nysgjerrig sinn. Jeg vil oppfordre deg til å utforske litt nærmere hva som kan ligge til grunn for legenes sterke motstand mot aktiv dødshjelp.
Hei
Har kommet opp i religion og Etikk og min problemstilling er faktisk om Aktivdødshjelp!
Ditt innlegg og link til Nrk nett tv, har vært til hjelp for meg, så takk for det!
Ja, aktivdødshjelp burde bli lovlig i Norge!
Takk for hyggelig tilbakemelding, Sandra. Hvis du er tilhenger av aktiv dødshjelp er det en av mange grunner til å bli med i Unge Venstre;)
Hei, Jonas.
Fin blogg, og gode poster.
Jeg har lenge kjempet for aktiv dødshjelp, og legger frem et forslag rundt tema på Unge Høyres landsmøte 18.juni – følg med 🙂
Hei Anna
Bra at du kunne finne litt inspirasjon;) Aktiv dødshjelp er en viktig og prinsipielt liberalt standpunkt.
Hvordan gikk det på Unge Høyres landsmøte?
Er 100% for Aktiv dødshjelp å kommer til å kjempe for å få det legalisert.