Skam deg, Rybak!

Aleksander Rybak gjør det bra for tiden og er nå nummer tre i Europa. Likevel drar til han til Minsk for å kaste glans over. Det er rett og slett trist og patetisk at Rybak bruker Eurovision-æren til å kaste glans over en diktator avledningssirkus. Istedetfor burde han f.eks. opptrådd på Oslo Freedom Forum hvor hviterussiske opposisjonelle, som Aliaksandr Bialiatski snakket om hvordan det er å kjempe mot diktaturen, Lukasjenko. Eller så kunne han ha dradd på seminaret arrangert av den Norske Helsingforskomitéen 19.mai i år og møtt alle de viktigste personene som kjemper for demokrati og menneskerettigheter i Hviterussland. Lukasjenko er en diktator som nekter befolkningen fri valg, stenger ned menneskerettighetsorganisasjoner, fengsler opposisjonelle, banker opp motstandere, kjører økonomien ut over stupet osv.

Det er trist når spesielt musikere eller idrettsutøvere delta i propagandamaskineriet til diktatorer. Det har man sett alt for mange stygge eksempler på opp gjennom tidene. Det verste med Rybak er at han ikke bor i Hviterussland, og burde derfor ikke ha noen grunner til å stille opp for Lukasjenko. Det er bare en ting å si:

Skam deg, Rybak!

Reklame

Hvorfor jeg er tilhenger av aktiv dødshjelp

Det er veldig interessant og positivt at Frp går inn for aktiv dødshjelp. Selv har jeg lenge vært for eutanasi (aktiv dødshjelp). I utgangspunktet er det en prinsipiell avgjørelse, fordi jeg mener at alle mennesker skal ha rett til selv å velge hvordan de vil avslutte sitt liv. Men i den senere tid har sett flere og flere viktige og pragmatiske argumenter for å tillate eutanasi. Det er betydelige mørketall og veldig sterke enkeltskjebner. For noen uker siden var jeg i debatt med Harald Tom Nesvik (Frp) om aktiv dødshjelp på NRK2. Klippet kan du se her.

Dette er ikke et enkelt spørsmål. Det er etiske problemstillinger som vi ikke møter i politikken. Det er dilemmaet mellom retten til liv og retten til en verdig død. Det som er viktig nå er å få en åpen debatt rundt et veldig tabubelagt, men også et veldig følsomt tema.

Unge Venstre vil tillate aktiv dødshjelp, men kun gjennom en prosess som utelukker en hver tvil om at pasientens beslutning er reell, vedvarende og fri fra ytre press og at det bare skal brukes i tilfeller hvor dødelige sykdommer fører til uutholdelige lidelser. Helsepersonell skal ikke kunne pålegges slike oppgaver mot sin vilje.

Universitet i London anslår at 1 av 500 dødsfall i Storbritannia skyldes aktiv dødshjelp. Med et lovverk vil spesielt svake pasienter stå sterkere. Vi vet at det skjer,  derfor kan det være viktig for de som er involvert å sikre et regelverk.

I Nederland hvor aktiv dødshjelp er tillatt slår loven fast at eutanasi er tillatt når pasienten har bedt om det gjentatte ganger, når pasientens lidelser er utålelige og når legen på forhånd har rådført seg med en kollega. Legen må også rapportere dødsårsaken til kommunens gravferdsagent med relevante opplysninger etter loven om begravelse og kremering. Regionale nemnder vil fortsette med å finne ut hvorvidt en sak med terminering av liv etter forespørsel om assistert selvmord fyller kriteriene. Avhengig av deres konklusjon vil en sak enten bli avsluttet eller oversendt til påtalemyndigheten. Lovverket er tydelig på at en skriftlig erklæring fra pasienten med ønske om eutanasi skal anerkjennes. Slike erklæringer kan brukes når pasienten er i koma eller på annen måte ikke kan uttrykke om de ønsker eutanasi eller ikke. Det interessante er at antall dødsfall ikke har økt i Nederland, men kommunikasjonen mellom pasienten, de pårørende og det medisinske personellet er blitt mye bedre, og de opplever økt verdighet.

Det er sterke historier fra Norge også. Som denne fra Sigrid Hannisdahl (92): Jeg oppsøkte henne på pleiehjemmet. Hun slet med sterke smerter på grunn av leddgikt. Hun var radmager og ble dårligere og dårligere. Det var bare sorgen. Jeg skjønner ikke at noen hadde hjerte til å ta fra henne muligheten til å avslutte livet på en verdig måte.

Hva mener du? Bør man tillate aktiv dødshjelp?

Det offentlige må lære av private barnehager

En av tingene som jeg har fått mer og mer oppmerksomhet rundt i mitt verv som folkevalgt i Tromsø er forholdene til barnehagene. Derfor skrev jeg bl.a. denne uttalelsen til Unge Venstres sentralstyre om likebehandling av offentlige og private barnehager.

I Tromsø kommune mottar de private barnehagene ca.86% av det tilskuddet som de offentlige barnehagene gjør (heldigvis får vi nå innført stykkprisfinansiering som på sikt vil tvinge frem mer likebehandling). Likevel klarer de å ofte ha høyere lønninger og gi et mer mangfoldig og spennende tilbud enn i de offentlige barnehagene. Det mest oppsiktsvekkende er likevel sykefraværsstatistikken. I de offentlige barnehagene var den på 17,5% i 4.kvartal 2008, i de private barnehagene ligger den under 5%.

Dette har ført til overskridelser på nærmere 20 millioner i de offentlige barnehagene i Tromsø. Dette er i seg selv alarmerende. Men det blir enda mer alarmerende når man ser at enkelte private barnehager med 14% mindre tilskudd tar ut utbytte. Jeg tror at det er på tide at vi er mer takknemlig for den fantastiske jobben private barnehager har gjort for å sikre full barnehagedekning og de offentlige barnehagene burde ta seg en studietur over veien for å lære mer om hvordan man de kan drifte bedre.

Tilslutt en liten tankevekker. I barnehagedebatten har det nesten verdt umulig for Arbeiderpartiet å snakke om at private ødelegger for «fellesskapet» og hvor ille det er med privatisering av offentlige tjenester. Det er ingen som med hånden på hjertet kan si at unger i private barnehager har det så mye verre enn i de offentlige barnehagene. Det viktigste er at ungene har et godt tilbud, ikke hvem som leverer det. Mon tro om ikke det samme ville vært tilfelle for de eldre som har behov for hjemmehjelp eller sykehjemsplass?

Ingen forbrødring i kveld

Dette innlegget stod i Bladet Tromsø på lørdag. Etter oppfordring fra sportsredaktøren i Bladet Tromsø. Synd at TIL bare klarte uavgjort……

Tidligere denne uken har den politiske ledelsen i Tromsø og Bodø hatt ”forbrødringsmøter”. Denne forbrødringen gjelder imidlertid ikke i kveld kl.18 på Alfheim. Da er Tromsø og Bodø bitre fiender i en kamp som bare et lag kan vinne. Helt siden jeg var liten har jeg vært oppflasket til å hate Bodø/Glimt. Kanskje ikke så rart med både en far og farfar som har spilt for TIL, og som hele tiden har vært trofaste og engasjerte TIL-hengere. For å si det slik: Familieselskap i familien Eilertsen etter et tap mot Bodø/Glimt minnet mer om gravøl enn om selskap.

Kveldens kamp er en kamp som i hvert fall TIL må vinne hvis vi skal henge med i toppen. Klarer vi det, kan dette bli en stor sesong for oss som elsker den rød-hvite drakta. Ikke bare er det mange viktige seriekamper som skal spilles, men jeg gleder meg vanvittig til å igjen se Europa-cup på Alfheim. Jeg husker hvor stort det var i 1997 med den legendariske Chelsea-kampen. Ikke bare fordi det var stort å slå Chelsea, men også på grunn av en uforglemmelig opplevelse utenfor SAS-hotellet, hvor jeg frøs fingrene av meg mens jeg og min bror samlet autografer fra verdensstjernene fra London.

2005 var et annet gullår for oss fotballgærne tromsøværinger. Et titalls spennende kamper med lag fra Danmark, Tyrkia, Kroatia og Italia som gjestet Nordens Paris. Det endte med at jeg reiste sammen med min bror, min far og en del av faderns fotballkompiser til den siste bortekampen mot Basel. Å sitte som tromsøværing i Sveits og se Gutan rundspille sveitserne var en utrolig opplevelse. At det endte 4-3 etter å ha ledet 3-1, var selvfølgelig surt. Men selve reisen var et av mange uforglemmelig øyeblikk som TIL har gitt meg.

Tromsøs viktigste merkevare (i hvert fall hvis man skal se på antall nasjonale medieoppslag) er utvilsomt TIL og TIL-spillerne. Gjennom et godt fotballag gir Gutan oss nok en grunn til å være stolt over byen vår og landsdelen vår. Det er et ordtak som heter ”facts don’t lie” og når det står 4-2 på Ullevål, så er Tromsø bedre enn Oslo. Det er vel heller få ting som er bedre enn å sende tekstmeldinger til venner i Bergen når TIL leder 4-1 til pause på Brann stadion (dog det skal sies at jeg var litt nervøs når Brann reduserte til 4-2).

Men TIL gir Tromsø mer enn spennende og engasjerende fotballkamper. Det gir positive ringvirkninger for utviklingen av byen. Tromsø Idrettslag er en mellomstor bedrift i Tromsø med et budsjett på snart 100 millioner. Gjennom mediebilder fra fotballkampene gir det også våre bedrifter et fint utstillingsvindu. Dette får meg til å tenke på en historie som en venn av meg fortalte. Han var blitt oppringt av Salten Kraft som ville gi han et tilbud som åpenbart var billigere enn Troms Krafts priser. Min venn spurte da: Dere tar vel samfunnsansvar og sponser idretten?. Selgeren kunne da bekrefte at de gav noen millioner hvert år til Bodø/Glimt. Min venn repliserte: Og hvor mye gir dere til TIL? Selgeren måtte da innrømme at de ikke gav noe til TIL. Man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at det ikke ble noe salg for selgeren fra Bodø.

Å jobbe med politikk innebærer mye arbeid med å delta på møter, lese sakspapirer og ikke minst møte innbyggere. Da har det for min del vært viktig med en lidenskap som gir et ”pusterom” i hverdagen. For meg har TIL alltid vært et slikt pusterom. Da jeg studerte i Frankrike og i London var det fast søndagsrituale å høre på NRK P1s fotballsendinger. Jeg tror jeg skremte noen franskmenn da jeg ropte ut tidenes jubelbrøl etter at Arne Vidar Moen hadde reddet plassen i 2003. I dag prøver jeg alltid å skyve på møter som kræsjer med TIL-kamper og tar alltid et tidligere fly for å rekke hjem til Tromsø hvis det er kamp.

I kveld er jeg dessverre er jeg nødt til å være på et møte i Oslo. Jeg har lånt ut sesongkortet mitt til en kompis, men klokken 18 benker jeg meg foran skjermen på Andy’s Pub i Oslo. Og jeg kan love dere at sammen med tromsøværinger i eksil skal vi gjøre Tigerstaden utrygg hvis TIL vinner i kveld. Heia TIL!

Hvem bryr seg om hvem Aleksander Rybak drikker vodka med?

Den store saken  i går var at Aleksander Rybak hadde drukket vodka med overdommeren i Melodi Grand Prix.Hvem bryr seg om hvem Aleksander Rybak drikker vodka med? Jeg bryr meg overhode ikke.

Det fikk meg til å tenke på hvor latterlig stort Melodi Grand Prix er i Norge. En ufattelig dårlig musikkonkurranse med thrashy musikk og glam. Det verste er at det er oppegående unge mennesker som er oppriktig opptatt av konkurransen og som er engasjert i utfallet. Til helgen skal jeg på sentralstyremøte i Unge Venstre, og dessverre er det helt sikkert noen der som skal se på MGP og i verste fall blir steller i stand en MGP-fest.

Men nå har jeg bestemt meg: Jeg skal overse MGP.Det er eneste måten man kan takle dette på. Tilslutt er det verdt å avslutte med denne twitter-meldingen fra @geirols: Hva er egentlig kjedeligst av #LOkon og #mgp? De har unektelig noe usjarmerende preg av gammel øst-blokk-sosialisme begge deler.

Anbudsutsetting virker

I dag har jeg opplevd en stor og viktig seier, som viser at det nytter å engasjere seg. Bussprisene i Tromsø blir halvert for ungdom fra 1.8.2009. Og det blir 100 kr billigere for månedskort for voksne. Dette er utrolig bra for miljøet, fremkommelighet, byutvikling og et godt næringsliv.

Bakgrunnen er mitt arbeid som leder av transportkomitéen i Tromsø. Først fikk jeg gjennom et forslag i kommunestyret om at Tromsø kommune ønsker å få ansvar for kollektivtrafikk og for å få anbudsutsatte bussene. Med dette vedtaket i hånden var det lett å jobbe videre opp mot Troms fylkeskommune, som av en eller annen merkelig grunn er ansvarlig for kollektivtrafikken i Tromsø. Fylkesrådet (bestående av Ap og SV) ville ikke anbudsutsette kollektivtrafikken, men takket være god jobbing opp mot spesielt Sp, men også god innsats av Roar Sollied (V) og Kent Gudmundsen (H), ble det vedtatt av Troms fylkesting at kollektivtransporten i Tromsø skulle ut på anbud. Så skal det sies i ettertid at den nye fylkesråden, Kari-Anne Opsal (Ap) og hennes administrasjon, har gjort en god jobb med å følge opp fylkestingets vedtak.

Nå viser det seg at man ved hjelp av anbudet nå får betydelige prisreduksjoner for kollektivbrukerne. Dette viser også at anbud kan være en meget velegnet måte for å få ned kostnadene på offentlige tilbud. I Tromsø kommune skal vi nå se på betydelige nedskjæringer, fordi man ikke har kontroll på kostnadene. Her tror jeg anbud kan være en nøkkel både innenfor hjemmetjenesten, sykehjem og kanksje burde kommunen selge noen av våre barnehager til private. I dag er det slik at private barnehager med 85% tilskudd tjener penger, mens de offentlige barnehagene med 100% tilskudd taper masse penger. Ingen barn har det bedre eller dårligere av å gå i en privat barnehage.

Kollektivprisene viser at det er på tide å tenke nytt, og da er anbud en viktig del av løsningen. Det bør alle politikerne i Tromsø ha bak øret når man skal behandle revidert budsjett.

Gratulere med dagen, Europa!

Dette innlegget står også i Nordlys i dag: I dag feirer vi Europa. Noen dager senere vil tusenvis av norske barn og voksne komme ute på gatene for å feire Norge. Norge er en nasjon med etablerte grenser og en forfatning basert på borgernes ukrenkelige rettigheter.  Europa er et mye mer abstrakt begrep for de fleste. Veldig få vil gå ut for å feire dagen. Man vil neppe observere store mengder av feststemte mennesker som er ute for å feire dagen. Likevel er det viktig dag for fred og frihet i Europa

Fra 1814 til 1950 går det en linje. Troen på frihet og vern av borgernes integritet. Troen på fredelig sameksistens og på sosialt fremskritt.  Mellom 1814 og 2009 har Norge opplevd radikale politiske og sosiale forandringer. Grunnloven av 1814 ble etter hvert modifisert og nye prinsipper ble etablert. Ikke minst fikk Stortinget, våre øverste folkevalgte, avgjørende innflytelse ved vedtakelse av nasjonal politikk. Da Sverdrup uttalte de historiske ord ”all makt i denne salen” uttrykte han at statens institusjoner må være forankret og legitimert i de brede masser. I Norge er den absolutt øverste instans de stemmeberettigede borgere.

Den 9. mai 1950 leste den daværende fransk utenriksminister Robert Schuman (han som er avbildet i bloggen) en forholdsvis kort erklæring til verdens presse. Det han kom med, og som senere ble en del av Europas og verdens historie under navnet ”Schuman-erklæring” var en gjennomtenkt og klar politisk vilje til å skape noe nytt i verdens historie. Ikke et riket basert på militær makt. Men en politisk konstruksjon basert på en enorm vilje til å forene europeerne og til å videreutvikle de europeiske demokratier.

Essensen i Schumans erklæring er at veien til varig fred går gjennom samarbeid og solidaritet. Frankrike og Tyskland – to bærebjelker i den europeiske sivilisasjonen – må vise gjennom konkrete handlinger veien fremover. De smelteverk som ble brukt til krigsindustrien, under kontroll av kortsiktige og kyniske politikere må i stedet brukes til å fremme utvikling og velferd. Han foreslå en overnasjonal institusjon for å forvalte disse ressurser. Dette ble starten på det europeiske kull- og stålfelleskap, som var den første byggestein i det som i dag heter den europeiske union.

Han tilføyde: ”Europa vil ikke bli til med det første”. Konstruksjon av den politiske Europa må skje møyesomlig og være forankret i de eksisterende demokratiske institusjoner.

Schuman var selv et levende bevis på de meningsløse og kunstige barrierene i Europa. En tysktalende franskmann, født i Luxembourg og utdannet i Tyskland. Mer i de fleste opplevde han de tragiske resultater av kynisk utnyttelse av nasjonale motsetninger. En uredd politiker som avdekket korrupsjon i den franske stålindustrien. En varm forsvarer av borgernes integritet og av demokratiet. En dyp religiøs mann som ikke nølte i å slutte seg til den franske motstandsbevegelsen i 1942 og slåss mot de tyske okkupanter.

En debatt om den europeiske ide må skje i åpenhet. Kritiske stemmer må lyttes til. Men ideen om fred og toleranse, om verdiskaping for menneskenes beste og om fredelig utvikling av våre demokratiske institusjoner lever: 1814, 1950 2009. I dette tidsrommet har mye skjedd. De nærmeste årene vil kanskje kreve at nye politikere kommer frem og lansere dristige tanker.
At ideer følges opp av handling. Å bygge et felleskap av ideer, å ta felles ansvar for å forvalte felles verdier og en sterk vilje til å ha fokus på menneskenes hverdag og velstand. For Europa består av mennesker. …

Mye gjenstår. Den store samtale om Europa vil fortsette. Drømmen om en Europa basert på demokratiske verdier, på solidaritet og godt forankret i vår felles kulturarv realiseres og blir mer og mer virkelighet og mindre og mindre drøm. Vi drister oss til å si: Gratulere med dagen Europa!

Eduardo da Silva (Ap), styremedlem Europabevegelsen i Troms
Jonas Stein Eilertsen (V), styremedlem Europabevegelsen i Troms
Magnus Mæland (H), styremedlem Europabevegelsen i Troms

Smakløse kommunister

Partiet Rødt har klart å vise smakløshet på sitt verste med deres nye valgkampvideo, hvor de mener at væpnede opprørerne i Afghanistan gjør det samme som motstandsbevegelsen i Norge gjorde under krigen.  Det er direkte smakløst å sammenligne norske soldater, som gjør en fantastisk jobb, med tyske okkupanter. Og «Kjakan» og Max Manus ville helt sikkert vært i Afghanistan og bekjempet Taliban-terrorister.

Jeg er stolt over at norske soldater er i Afghanistan. Alt er ikke perfekt i Afghanistan, men hva er det vi ser i Afghanistan? 2 millioner jenter får nå gå på skole, 12 millioner mennesker har kunnet få delta i demokratiske valg for første gang i sitt liv. Hjelpeorganisasjonene som er tilstede er for at NATO skal være tilstede, for å sikre at de kan gjøre deres jobb. Den folkevalgte afghanske regjeringen ber oss omstendig om å være tilstede. Barack Obama har bedt oss om å være enda mer tilstede. Det er ikke en militær løsning i Afghanistan, men det er helt nødvendig med militær tilstedeværelse for å sikre en humanitær og demokratisk løsning.

Spørsmålet Rødt må stille seg. Var det bedre eller verre når Taliban styrte Afghanistan? Taliban stopper jenter på skoleveien og heller syre i ansiktet deres, fordi de mener jenter ikke skal ha utdanning. Vet du hva. Jeg er faktisk stolt av den jobben norske gutter og jenter gjør for å beskytte sivilbefolkningen mot Taliban-styrker. Rødts holdning synes jeg faktisk er både usolidarisk og flau.

Norsk flyktningehjelp har sagt: ”Vi mener at et internasjonalt sikkerhetsnærvær er nødvendig og vi frykter at situasjonen vil bli kraftig forverret for sivilbefolkningen om hele det internasjonale nærværet forsvinner. Da kan vi få en kraftig opptrapping av krigshandlinger og vi risikerer at den sprer seg utover resten av landet”.

Det verste er at partileder i Rødt, Torstein Dahle, mener at norske soldater er legitime mål for Taliban. Vet du hva, det er det nærmeste vi kommer landsforræderi. Det er også tragisk at SV sitter i regjering og administrerer en krig som de mener ikke er verdt det. Jeg synes faktisk en norsk skal regjering burde gi 100% støtte til norske soldater som risikerer sine liv for demokrati og menneskerettigheter.

På en dag som dette burde Rødt fjerne den smakløse videoen og gå i skammekroken!

Politikk handler om å prioritere

En av de grunnleggende lærereglene i politikk er at det handler om å prioritere. Det er åpenbart noe Krf ikke har tatt inn over seg.KrF-erne er svært rause med statens lommebok på landsmøtet. De har vedtatt å bruke 10 milliarder mer i året på fattigdom, firedoblet engangsstønaden ved fødsel til 140 000 kroner, sørget for statlig finansiering av bybane i Bergen og Stavanger, samt kommet med en krisepakke til Afrika. I tilegg vil studentpakken deres koste rundt 2 milliarder. Før landsmøtet hadde de gode nye formålene en totalkostnad på rundt 40 eller 50 milliarder kroner. Nå har dette økt betraktelig – men akkurat hvor mye har ikke KrF regnet på. Krf har blitt med i klubben med Frp, som vedtar program uten inndekning (men de skal bruke 40-50 milliarder fra pensjonsfondet)

I Venstres programkomité hadde vi en helt annen innstilling. Det har helt sikkert noe med at Venstres finanspolitiske talsmann, Lars Sponheim, satt i komitéen. Men i Venstre har vi ønsket å legge frem et stortingsvalgprogram for perioden 2009-2013, som faktisk kan gjennomføres. Lars var knallhard på alle kostbare tiltak og krevde at man måtte vise inndekning og ihvertfall være klar over at man da prioriterte et tiltak foran et annet tiltak. Men i motsetning til Krf, kan Venstre møte velgerne med valgløfter som vi vet at det kan gjennomføres i neste periode. En del av de kuttene vi gjør er å redusere fradrag for fagforenskontingent (ca. 2mrd), nettolønnsordning (2 mrd), skifte fra rød til grønn skatt (omleggning som betyr mindre skatt på arbeid, men økt skatt på miljøfiendlig adferd, ca. 8-10 mrd) og kommunesammenslåing (hvor mye nettoinnsparinger det er snakk om er vanskelig å få nøyaktige tall på, men kombinert med å flytte helsetjenester fra sykehus til kommunene snakker man 10-talls milliarder).

Vi har også gjort store prioriteringer i samferdselspolitikken. På Østlandet vil Venstre prioritere kollektivtrafikk og jernbaneutbyggning og det blir E39 (Kyststamveien) og E6 (i Nord-Norge) som blir hovedprioriteringene på vegsiden.

Men det betyr også at Venstre er det partiet som kommer til å satse mest på forskning og utdanning. Det er der vi prioriterer å legge de store pengene og vil satse på en ny forskningsmilliard. De skattelettelsene som vi sier vi skal gjøre (halvere formueskatten (ca. 4mrd) og øke bunnfradraget på alle inntekter (ca. 6 mrd)) vil vi gjennomføre. Når vi sier at det i 2020 skal ta 4 timer med tog mellom Bergen-Oslo og Trondheim-Oslo, så vil vi gjennomføre det. Når vi sier at vi skal ha 9twh med vindkraft i 2013, så betyr det at Venstre vil prioritere å bruke de millionene som trengs for å gjøre det lønnsomt med ny vindkraftutbyggning.

Politikk handler først og fremst om å prioritere mellom forskjellige gode tiltak. Venstre har gjort våre prioriteringer og håper velgerne er enige med våre prioriteringer.

Valgerd og Kjell Magne kom tilbake!

Tidligere nestleder i Krf, Knut Arild Hareide, lufter ut frustrasjonen etter debatten på Krfs landsmøte rundt den nye ekteskapsloven.- Jeg har ledet programarbeidet og støtter vedtaket som ble fattet idag, men jeg blir dypt skuffet over at delegater på vårt landsmøte bruker vår talerstol til å si at homofilt samliv er unatulig, og at det er hån mot skaperverket. Det er ikke KrFs syn, skriver Hareide i bloggen sin.

Dette viser klart de to delene som Krf består av. Den ene delen er et relativt åpent kristendemokratisk parti plassert i det politiske sentrum i veldige mange saker. Et moderat parti som kjemper for religionen og kristendommens plass i det norske samfunn. Et parti hvor partilederen, tar seg et glass rødvin og har et ihvertfall mer avslappet forhold til moralisme (selv om kanskje det største lavmålet i norsk politikk var når Valgerd forklarte sin motstand mot rusbrus, ikke fordi hun var bekymret for sine egne barn, men for naboens barn).

Det andre viser et moralistisk verdiparti på høyrefløyen. Et parti som vil bruke landsmøtet og valgkampen til å angripe og rakke ned på homofilt ekteskap. kamp for Israels rett til å gjøre omtrent hva de vil i Midtøsten og en kamp mot abort. Det er denne delen som også brenner for å samarbeid med Frp. Det som er trist (for Krfs del) er at det er dette som vises fra landsmøtet. Det er oppsiktsvekkende at en så sentral person som Knut Arild Hareide går ut mot sitt eget landsmøte.

Jeg tror mange på Krfs LM hadde hatt godt av å lese Thor Bjarne Bores blogginnlegg om kristne verdier og hva som egentlig bør være fokuset til et kristendemokratisk parti. Kampen om Krfs sjel vil utvilsomt fortsette. For min egen del vil jeg gjerne ha tilbake både Valgerd og Kjell Magne, ihvertfall noen som deler deres politiske prosjekt. Hvis Krf vil seg selv godt vil det nok være lurt å få fram Knut Arild Hareide. Det som ihvertfall begynner å bli mer og mer klar er at velgere som er opptatt av at vi trenger fornyelse i dette landet, men samtidig mener at det er viktig med liberale verdier, utvilsomt bør stemme Venstre ved valget. Venstre får frem mye av de gode sidene i Krf (og for den saks skyld i Høyre). Et sterkt Frp vil gi økt styrke for de mørke sidene både i Krf og i Høyre (jmf. innvandreropprøret i Høyres landsmøte)

Et sterkere Venstre vil gi krefter til de sympatiske og liberale sidene i disse partien. Det vil være helt uaktuelt for Venstre å støtte en regjering som reverserer ekteskapsloven, lesbiske pars rett til assistert befruktning, abortlovgivning, ukritisk Israel-poltikk osv.