Daily Archives: april 16, 2009

Tragisk ytringsfrihetspris

declaration_of_human_rightsDagbladet melder at Nina Karin Monsen er tildelt Fritt Ords ytringsfrihetspris. Høyre-politiker, André Oktay Dahl, reagerer fordi Nina Karin Monsen har brukt årevis på å trakassere homofile. — Jeg respekterer tildelingen, for det er ytringsfrihet i Norge. Men hvis jeg hadde foreslått Erik Gjems-Onstad eller Vigrid til prisen, vil jeg tippe at det ble månelyst. De er også politisk ukorrekte, sier stortingsrepresentanten til NTB.

Monsen har også skrevet om prostituerte og mener de burde skamme seg over seg selv og sitt yrke. Den prostituerte er ikke et offer, men et selvskadende individ som ønsker letttjente penger. Prostitusjon er ikke et yrke, men en måte å nedverdige seg selv og sine kunder på. Hvis vi skal få bort kjøp og salg av sex, må både prostituerte og horekunder få terapi og hjelp.

Nina Karin Monsen kaller den nye ekteskapsloven for en demonisk lov med mål å forvrenge våre sanseinntrykk og livsforståelse.

Jeg synes det er uklokt og trist at Fritt Ord gir henne ytringsfrihet. Hun er overhode ingen god talsperson for ytringsfriheten. Hun har selvsagt rett til å mene hva hun mene, men hun legger ikke opp til gode og rasjonelle debatter. Det eneste hun bidrar med er middelalderske moralske holdninger ovenfor de som ikke lever et A4-liv i et gammeldags ekteskap og moraliserer ovenfor svake kvinner.

Hvis noen hadde fortjent ytringsfrihetsprisen burde det vært noen av de som har kjempet mot regjeringens forslag om innskrenkning av blasfemiparagrafen eller muslismke kvinner som har kjempet for friheten til å bære hijab i politiet eller for den saks skyld Sara Azmeh Rasmussen som brente hijab 8.mars (selv om jeg synes det er unødvendig er det ihvertfall en ytring som er modig).

Reklamer

10 kommentarer

Filed under Ytringsfrihet

Tidenes dans – men med litt ettertanke

Folk sier ofte: They don’t make them like these anymore. Det har sjeldent vært mer sant enn i dette tilfellet. Denne dansen fra Never Gonna Give You Up med 80-talls helten Rick Astley er helt priceless. Det morsomste er nesten introen som er så 80-talls som det går ann.

Det er likevel noe interessant med denne låta. Den er blitt en stor hit på YouTube med over 150 millioner treff. Jan Omdahl i db.no skriver i dag om en av låtskriverne, Pete Waterman, som bare har tjent 11 pund på 154 millioner treff.  Dette er en av paradoksene med fildelings-debatten. Jeg mener oppriktig at det er veldig problematisk dersom man ikke klarer å sikre artister og opphavsmenn (og kvinner) noen inntekter. Nå er kanskje ikke Waterman med en halv milliard på bok det beste eksemplet, men det er utvilsomt en utfordring.

På den andre siden er antipiratens korstog mot fildeling en enorm trussel mot ytringsfrihet, personvern osv. Det er heller ikke en vei å gå. Dessuten tviler jeg på at så mange ville hørt om Rick Astley i 2009 som man nå gjør. Han var en «has-been» og nå er i ferd med å bli en kult-helt på nettet.

Jeg har tidligere tatt til ordet for en modifisert Spotify-modell med tvangslisensordninger som sikrer at all musikken kommer på Spotify. Nå er det mange som stiller spørsmål ved om Spotifys forretningsmodell iogmed at lisensen til opphavsmennene er for høye i forhold til inntjening. Her kommer vi tilbake til Rick Astley og Pete Waterman. Det er flott at folk tjener penger på musikk, men må det bety at den store forskjell for en artist er om han eller hun har 1 milliard eller 10 milliarder på bok. På samme måte som at det er helt greit at fotballspillere tjener mindre når færre folk er interessert i å betale dyre billetter og høye sponsorsummer, må det være helt greit at artister tjener mindre enn det de gjør i dag når gårdagens forretningsmodell ikke lengre fungerer.

Hva mener du? Er dette riktig vei å gå? Eller er det fir fildeling? Eller trenger man streng håndhevelse av dagens lovverk?

2 kommentarer

Filed under fildeling, Informasjonssamfunnet, Kultur