EØS-tilværelsens uutholdelige letthet

CB015978I det store og hele har EØS-avtalen tjent Norge godt. Den har blant annet sikret norske økonomiske interesser og norske arbeidsplasser, gitt norske borgere økt frihet og flere valgmuligheter, og bidratt til en sterkere miljølovgivning i Norge. Det felles europeisk markedet er utvilsomt det viktigste som har skjedd for mer vekst og velferd i Europa. Takket være EØS-avtalen har også Norge fått lov til å delta i denne veksten.

Den amerikanske revolusjonen startet med slagordet ”ingen beskatning uten representasjon”. Norge betaler i dag en EØS-skatt på 2700 millioner kroner, og nesten ingen skriker opp om at vi burde ha representasjon. Vi lever godt med EØS-tilværelsen, som av åpenbare demokratiske grunner er uutholdelig, men på den andre siden er den politiske lettheten med EØS-avtalen stor. Til tross for at EØS nå bare består av Norge, konkursrammede Island og skatteparadiset Lichtenstein.

Om to måneder går nærmere en halv milliard mennesker fra 27 land går til urnene for å stake ut den politiske retningen i Europa for de neste fem årene. Utfallet av Europaparlamentsvalget 7. juni kommer til å merkes også i den norske hverdagen. Valget til Europaparlamentet viser globalt demokrati og overnasjonalitet i praksis. Vi lever i en tid hvor krisene forlengst har sluttet å respektere landegrensene. Nasjonalstaten virkemidler mot de globale krisene blir som å kutte trær med barberblad. Klimakrisen og finanskrisen skriker etter overnasjonale løsninger. Og EU er den arenaen i Europa hvor de felles løsningene finnes.

Men EU i hverdagen handler også om hvordan tjenestehandelen skal reguleres, om hvilke opplysninger teleoperatører skal pålegges å lagre om vår telefonbruk, om hvordan posttjenestene skal organiseres, om hvilke kjemikalier og tilsetninger som skal være tillatt i produkter og hvilke som ikke skal være tillatt. I lengden er det vanskelig å leve med å være passiv mottaker av løsninger uten mulighet til å være tilstede der løsningene utformes og beslutningene tas. Vi kan velge om vi vil gå i front og bestemme retningen, eller stille oss bakerst og dilte etter.

Av hensyn til vårt eget demokrati og til ønsket om å påvirke nasjonal og internasjonal politikk, bør Norge si ja til norsk EU-medlemskap. Jeg håper inderlig at Venstre også sier ja til EU på vårt landsmøte 24-26. april.

Legg igjen en kommentar

Filed under EU

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s