Sentrums rolle i norsk politikk

Sentrumspartiene er en fellesbetegnelse på Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Både Sp og Krf er dannet som utbrytere av Venstre, og det forklarer hvorfor det er en del historiske fellestrekk mellom disse partiene. Partiene har historisk stått på linje i målsaka (for nynorsk), for periferi i sentrum-pereferikonflikten og for blandingsøkonomi.

Helt siden Gerhardsen-regjeringen mistet flertallet (med SF) i 1965 har veien til makt i norsk politikk gått gjennom sentrum. Enten gjennom flertallsregjeringer (Borten, Willoch eller Stoltenberg II) hvor et eller flere sentrumspartier har vært en del av en koalisjonsregjering eller sentrumsregjeringer (bestående av sentrumspartier som Korvald og Bondevik) eller mindretallsregjeringer (Brattli, Brundtland, Willoch og Stoltenberg I) som har vært avhengig av støtte fra sentrum i sak til sak og i budsjettsaker.

Dette har ført til at sentrumspartiene har hatt stor politisk innflytelse på spesielle saksområder. Krf har hatt stor innflytelse på norsk alkoholpolitikk (avgifter og Vinmonopol), familiepolitikk (kontantstøtte) og i bistandspolitikk. Mens Sp har hatt mye innflytelse på norsk distriktspolitikk (kommunestruktur og overføringer) og i landbrukspolitikk (subisider). Venstre var små på 70, 80 og 90-tallet, men har hatt innflytelse på f.eks. rammevilkår for småbedrifter (fjerning av delingsmodell) og under Bondevik II-regjeringen hadde Venstre 3 statsråder med bare to storingsrepresentanter.

Sentrumspartiene har ofte hadd en modererende (eller konserverende) rolle i norsk politikk. Høyre har f.eks. alltid måtte søkt mot sentrum. Derfor ble velferdsstaten videreutviklet og ikke redusert på 60-tallet under den borgerlige regjeringen. Liberaliseringen på 80-tallet gikk ikke så hurtig fram som f.eks. Willoch ønsket.

Inntil i 2005 har sentrumspartiene samarbeidet med sentrum eller med Høyre for regjeringsdannelse. At Senterpartiet valgte å samarbeide med sosialistisk side i det rødgrønne regjeringsprosjektet har etter mange mening svekket sentrums rolle i norsk politikk. Dette «tvinger» sentrumspartiene til å velge side. Før valget i 2013 har Venstre nå signalisert at partiet ønsker en en ny grønn, liberal og borgerlig regjering.

Et sentrum?

Det er all grunn til å spørre seg om det finnes et politisk prosjekt i sentrum av norsk politikk? Etter min mening er det svært tvilsomt. Den eneste klare fellessaken er at alle partiene er for nynorsk. Uansett hva du mener om nynorsk er det ikke nok til å bygge et større politisk prosjekt. I tillegg kan det nevnes at alle tre partiene ønsker en mer offensiv miljøpolitikk.

Grunnen er nok at både Venstre og Senterpartiet har utviklet seg. Venstre i en mer liberal retning både i verdispørsmål og i økonomisk politikk. Senterpartiet har nok blitt «rødere» og mer strukturkonservativ. I en rekke saker som kommunestruktur, EU-spørsmål, handelspolitikk, stat/kirke, rovdyrpolitikk er helt uenig. Krf har også en del uenigheter med spesielt Venstre i en del verdispørsmål.

Mot 2013?

Et av de store spørsmålene i norsk politikk er hvilken vei sentrum vil velge i 2013. Gjennomsnittet av de siste meningsmålene viser at Høyre og Frp trenger Venstre og/eller Krf for å danne flertall. Venstre har allerede signalisert at partiet ønsker en ny regjering og det er all grunn til å tro at Krf ønsker det samme. Det er naturlig at opposisjonspartiene til en flertallsregjering som snart har holdt sammen i 8 år forsøker å danne et alternativ, selv om det er politiske utfordringer mellom sentrum og Frp (bistand, miljø, asyl og innvandring).

Det interessante vil være hvilke politiske gjennomslag og politiske posisjoner sentrumspartiene vil kreve for å støtte en slik regjering? Venstre har signalisert en del i sin landsmøteuttalelse og det samme vil nok Krf også gjøre. Dersom den rødgrønne regjeringen mister flertallet er det også krefter i Senterpartiet (representert ved Ola Borten Moe og Senterungdommen) som nok vil ønske et styrket sentrum som politisk kraft.

Et annet spørsmål er om sentrumspartiene vil klare sperregrensen (og dermed få utjevningsmandater som fort betyr 4-5 ekstra representanter). Alle tre partiene har på enkeltmålinger vært under sperregrensen på 4,0%. Krf og Sp har en utfordring med at befolkningen urbaniseres og at det kommer nye velgergrupper hvor disse partiene står svakere. Venstres utfordring er at partiet sliter med «utro» velgere og i motsetning til Sp og Krf har et mindre antall kjernevelgere. Krf har f.eks hele 35 000 medlemmer.

Uansett hvordan valget går i 2013 er det stor sannsynelighet for at et eller flere sentrumspartier, som så ofte før, vil sitte med nøkkelen til hvilken regjering vi får.

About these ads

15 kommentarer

Filed under Ukategorisert

15 responses to “Sentrums rolle i norsk politikk

  1. Tilbaketråkk: Tips til eksamen | Sveinung Rotevatn

  2. Borgerlig velger

    Interessant analyse, men at ca 15% (velvillig) av velgerne og deres spekter av spesielle særkrav er berettiget til såpass stor påvirkning i enkeltsaker, det gir grunnlag til en viss refleksjon. Ved valget i 2013 tror jeg vi kan få en ny situasjon. Lykke til!

  3. Anonym

    Tror du..

  4. Man kan selvsagt ikke utelukke noe som helst. Men med dagens meningsmålinger er det ingen måneder det siste året hvor noen av fløyene (ap/SV eller H/Frp) har hatt flertall uten sentrum på gjennomsnittsmålingene til Poll of polls (som er gjennomsnitt av alle målinger i Norge): http://www.pollofpolls.no/?cmd=Stortinget

  5. Hei! Tusen takk, mye bra her som sikkert kommer til å hjelpe meg og mange andre i morgen. Vet du noe om hvilken velgergruppe det er som stemmer på sentrumspartiene? (kjønn, alder, yrkesgruppe, utdanning, bosted, offentlig/privat sektor?)

  6. Hei Venstre gjør det bedre blant yngre velgere (se skolevalg 2011: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2011/artikkel.php?artid=10090338 ) Venstre har også en høyere andel av velgere blant de med høy inntekt og høy utdannelse.. Venstres to stortingsrepresentanter er fra Oslo og Akershus og partiet har gjort det bra i byene, selv om ved det siste lokalvalget også gjorde det bedre i distriktene.

    Sp og Krf har mer eldre velgere. Mer enn 40% av Krfs velgere er over 60 år viste en undersøkelse fra 2011: http://blogg.tv2.no/kjetilloset/2011/04/29/krfs-kamp-mot-sperregrensen/

    Krf er tradisjonelt sterkt på vestlandet og i Agder-fylkene. Senterpartiet har tradisjonelle distriktsfylker (Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Nordland) som sine sterkeste fylker. Også Sp har en høyere andel blant velgere med lav utdanning og gjør det dårligere i byene enn i distriktene.

  7. :-)

    Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive denne teksten. Kommer til å hjelpe meg veldig mye i morgen :)

  8. Eksamenselev

    Tusen hjertelig takk! Dette hjelper meg nok veldig imorgen, trengte en liten oppsummering av det hele :)

  9. Helle

    Hei, dette faller rett inn på hva vi skulle forberede oss til. Dette spørsmålet vil kanskje du oppfatte som kritisk. Men det er jeg, jeg lurte på om hvor har du denne kunnskap i fra? Hvilke kilder har du brukt?
    Med tanke på at det er eksamen er det viktig å bruke riktige kilder.

  10. Hei Helle. Det er kjempeviktig at du bruker gode kilder på eksamen. Det er noe sensorerene er veldig opptatt av. Siden jeg ikke skal ha eksamen i dette, har jeg skrevet en tekst basert på mine kunnskaper om emnet (om jeg skulle ha skrevet eksamen, ville jeg ha vært nødt til å bruke mye mer kilder).

    Jeg har inntil i høst jobbet som lektor og undervist i både historie og politikk og menneskerettigheter. Jeg er utdannet statsviter og har skrevet masteroppgave om NRK og norsk mediepolitikk på 80- og 90-tallet (og en del om sentrumspartienes rolle). Jeg har også vært tidligere nestleder i Unge Venstre og arbeider nå som byråd for næring, kultur og idrett (er da Venstre-politiker). Ønsker dere alle sammen lykke til på eksamen!

  11. Hjertelig takk :D Artikkelen er nå lagret og blir med fra dagens forberedelse til morgendagens eksamen! Ha en fin kveld videre!

  12. maya

    Superbra! Tusen takk for hjelpen! :)

  13. Jonas…. skal du også gi oss noen tips for eksamen i politikk og menneskerettigheter høsten 2012??
    Kate

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s