Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Jeg var en av over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til “Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv”, og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

About these ads

3 kommentarer

Lagret under EU, Personvern

3 Svar til “Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

  1. Tilbaketråkk: Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet! | Liberaleren

  2. Tilbaketråkk: Si nei til datalagringsdirektivet – Hjorthen uttaler seg om ting han ikke har greie på

  3. Antonio Poleo

    Jeg kan ikke forstå at datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Jeg mener tvert imot at direktivet gjør det mulig å sikre personvernet. Sier vi nei til direktivet sier vi ja til et svekket personvern. Id-tyverier brer om seg i samfunnet, organisert kriminalitet blir mer og mer vanlig, og det blir stadig vanskeligere å etterforske kriminelle handlinger på grunn av økende bruk av teknologi fra de kriminelles side. Sier vi nei til direktivet gir vi de kriminelle et større forsprang på politiet enn de allerede har.

    Det er utvilsomt riktig at personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre. Nettopp derfor bør vi ikke gi økte muligheter for de som ikke lar oss være i fred, slik som for eksempel id-tyver. Retten til å ha kontroll over opplysninger om oss selv har vi langt på vei gitt fra oss uten et datalagringsdirektiv. Vi brer om oss med digitale spor på internett, i betalingsterminaler, bomringer og så videre. Faktum er at vi faktisk har kontroll over de dataene som direktivet omhandler hvis vi selv vil. Det er bare å la være å bruke internett og mobiltelefon, så har man 100% kontroll. Vi skal bare 15 år tilbake i tid, så klarte vi oss utmerket uten. Jeg mener imidlertid ikke at vi ikke skal bruke internett og mobiltelefon, men fordi jeg ikke har noe å skjule, så er jeg ikke engstelig for de sporene jeg legger igjen der. Hvertfall ikke noe mer enn de jeg legger igjen i bank, bomring osv.

    Datalagringsdirektivet gir ikke mindre kontroll over personlig informasjon enn vi har i dag. I dag lagres slike data av teleselskapene, så dersom lagring i inntil to år er å krenke personvernet på det groveste, så er personvernet allerede i dag krenket! Hva er det som gjør at lagring av persondata er ok fordi folk har krav på spesifiserte regninger, mens det ikke er ok når det kan føre til økt rettsikkerhet og mer effektiv kriminalitetsbekjempelse? Jeg mener at en bedre kriminalitetsbekjempelse i samfunnet er en langt bedre vei å gå for å styrke personvernet. Har man tenkt over hva personvern egentlig betyr? For meg er det vanskelig å se logikken i at et direktiv som forlenger den tiden data skal lagres er et angrep mot personvernet når de som forbryter seg mot folks identitet lett slipper unna. Direktivet innebærer ikke noe annet enn at politiet får større anledning til å hente ut data til sin etterforskning før dataene blir slettet. Tyvene har muligheten til å stjele slike data enten dataene lagres et halvt år eller to år. Den eneste negative forskjellen slik jeg ser det er at dersom noen klarer å «bryte seg inn» å stjele slike data får de med seg mer rent kvantitativt.

    Hva er egentlig problemet med å pålegge tele- og nettselskaper å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon, når disse selskapene allerede gjør det? Argumenter som overvåking har blitt brukt, men da er det viktig å være klar over at det ikke er politiet som skal lagre dataene. Det er noe i den pågående debatten om datalagringsdirektivet jeg ikke forstår, og dermed klarer jeg ikke å se logikken som ligger bak en motstand mot dirketivet. Utdann meg gjerne! inntil videre er jeg for direktivet fordi det virker mest logisk for meg og min sosialliberale forståelse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s