Ja til fagforeninger, nei til samrøre

fagforeningI dag kan diverse media fortelle om at samarbeidet mellom de rødgrønne og LO koster skattebetalerne 10 milliarder.  Venstre er for fagforeninger. De har spilt en viktig historisk rolle for utviklingen av våre velferdssamfunn, og gjør det fortsatt. Hovedoppgaven er å ivareta ansattes interesser i arbeidslivet, og det gjør de på en utmerket måte, i samspill med – noen ganger i kamp mot – eierne. De er en viktig del av samspillet på arbeidsmarkedet.

Faren oppstår når rollene blandes, og fagforbund i tillegg oppnår politisk makt i fora der det er fellesskapets og borgernes interesser som skal gjelde. Folkevalgte organer skal ta vare på ALLE borgere, og HELE fellesskapet. Derfor er det så galt når partier med makt binder seg til særinteresser – som får forrang framfor andre. Derfor reagerer Venstre så sterkt på samrøret mellom LO og Arbeiderpartiet, der saker i demokratiet kan avgjøres på forhånd i lukkede rom.  Det er også skremmende å se hvor mye av fellesskapets penger som brukes på særinteresser. Norge bruker nærmere en milliard i skattefradrag for fagforeningskontingent.

Fra LO tutes vi ørene fulle av de borgerlige partienes ”rasering” av arbeidsmiljøloven ved å åpne noe mer for midlertidig ansettelser. I realiteten er dette et forsøk på å gjøre det lettere å komme inn på arbeidsmarkedet for dem som er utenfor, og som arbeidsgivere ikke uten videre tars sjansen på å gi fast ansettelse før de er prøvd en tid. Fra LOs side er det et forsvar for dem som allerede er innenfor. Solidariteten gjelder egne medlemmer, ikke de som har for høy terskel til sin første jobb. Greit nok, siden det er medlemmenes interesser de skal ivareta. Men ikke greit nok for samfunnet og for de arbeidsledige at de får bestemme det slik, ved hjelp av sine sponsede partier.

Maktbalanse er et sentralt liberalt begrep, som sosialister ikke forstår. For dem er det greit at fagbevegelse, parti og stat blandes i en røre, og fremmer bestemte organiserte interessers sak. For liberale skal folkevalgte organer være uavhengig av bestemte særinteresser og ha ALLE borgeres  – det virkelige fellesskapets – interesse. Ikke minst for enkeltmennesker og svake grupperinger som IKKE har sterke organisasjoner til å tale sin sak.

About these ads

7 kommentarer

Filed under Arbeidsliv, Økonomi, Demokrati, Ideologi

7 responses to “Ja til fagforeninger, nei til samrøre

  1. Skattefradraget på kontingenten er absolutt en særinteresseskatt. En skatt som hjelper en gruppe som i utgangspunktet har lite makt (arbeidstaker) med å få mer fra dem som har mye makt (arbeidsgiver). Dette er utmerka maktsfordeling, så jeg forstår ikke hvorfor dere er imot denne kontingentet, med mindre du ljuger om at venstre er for fagforeninger (jeg har alltid hatt inntrykket at dere er imot).

    At LO og AP samarbeider på den måten er selvsagt et problem. Det synes i hvert fall alle som befinner seg til venstre for AP. En måte å få det vekk på er – nå kommer sjokket – at dere i Venstre også driver fagforeningsvennlig politikk! Og dermed fremstår som noe annet en arbeiderfiendtlig elitistpakk. Blant annet kan dere gå imot midlertidige ansettelser og gå for å øke skattefradraget på fagforeningskontingenten.

  2. Uviktig

    Jonas,

    Kopiert fra regjernigens sider:
    «I begrepet organisasjonsfrihet på arbeidslivets område ligger at staten hverken juridisk eller faktisk skal søke å påvirke arbeidstakernes og arbeidsgivernes deltakelse i organisasjoner».

    Særfordeler, slik som å slippe skatt for medlemgsavgift i organsisasjoner er altså et brudd på organsisasjonsfriheten.

    AFP som gis til de som har jobbet i organsierte bedrifter er også et brudd på organsisasjonsfiheten.

    Begge deler kan omgjøres om noen tar saken til menneskerettighetsdomstolen, hvor det er gjort klart at ingen stat som har ratifisert reglene skal påvirke hvorvidt folk er organisert eller ikke.

    At du tydeligvis ikke ser at det lukter korrupsjon når en regjering gir skattefradrag på medlemmskontigenten med den ene hånden – med våre felles penger – og tar imot støtte fra den samme medlemskontigenten med den andre hånden – men putter de pengene i egen (AP, SV og SP) lomme, sier ganske mye om rettferdighetssansen du sitter med. At løsningen er at andre skal bryte menneskerettighetene ytterligere sier også mye om ditt syn på disse.

    Vekk med AFP, eller gjør den lik for både organsierte og uorgansierte, og fjern skattefradrag for medlemsavgiften. La medlemmene i organisasjonene få bestemme selv hvor deres andel skal gå i politisk støtte, og samrøre mellom LO og AP blir brått husrent.

    Nå er det ikke bare litt snev av korrupsjon i samrøret!!!

  3. Joakim

    LO er en demokratisk organisasjon. Så medlemmene bestemmer selv hva politisk støtte LO skal gi. Men du har tydelig vært for mye på sentralstyremøter i Unge Venstre, fremfor ute i arbeidslivet og opplevd hvor viktig LO er for oss vanlige folk. Du er sikkert merket av Venstrekulturen som åpenbart er imot LO, siden Venstre ikke er et arbeiderfiendtligparti. Og ikke prøv deg med at LO bare bryr seg om mennesker i arbeid. Det er feil, de har kjempet og vunnet mange saker for de uten arbeid også. For LO bygger på solidaritet og felleskap, og det er helvetes mye mer en det makkverket Venstre er. Et parti som krever 3 ministere når de har 2 på stortinget mangler totalt respekt for demokratiet, jeg vurderte engang Venstre, men ble heldigvis klokere

  4. Tror utvilsomt at LO spiller en viktig rolle for arbeidstakerne, men det er prinsipielle problemer med at de betaler store summer til Ap og så får igjen store penger fra oss skattebetalere.

    AFP er en ordning som kanskje 60 prosent av folket nå kan nyte godt av. Men alle skattebetalere må være med og betale. Det er derfor Venstre vil utvikle den til å gjelde alle.

    For Venstre er alle borgere like for landet. Et lands regjering skal være for alle, og må spesielt være oppmerksom på dem som ikke har store interesseorganisasjoner til å ta vare på sine interesser. Vi bør skifte ut en regjering som er kjøpt og betalt av en interesseorganisasjon.

  5. Uviktig

    Jonas, betimelig å se på din dobbeltmoral. Etter ditt syn er det helt rimelig at LO gir penger fra samtlige LO medlemmer bare slik et flertall ønsker, mens det er mangel på respekt for demokratiet at Venstre krever 3 ministre for å støtte en regjering. Husk at en regjering har et utspring i et flertall på et storting, og en beslutning om å gi 3 plasser er derfor minst like demokratisk.

    Venstre er valgt inn for å drive politikk, og får å få igjennom sine politiske saker. Er ikke Venstrevelger selv, men har respekt for at de gjør det. Venstre gjør det samtlige venstrevelgere ønsker.

    LO er en organisasjon for samtlige av sine medlemmer, men det bryr de seg ikke om – de gjør absolutt ikke som samtlige LO medlemmer ønsker.

    Slutt å prat om andres respekt for demokratiet, når du selv støtter brudd på organisasjonsfriheten her i landet, noe som er brudd på menneskerettighetene.

    Hadde LO gjort som medlemmene ønsket hadde de ikke tatt andelen fra samtlige medlemmers kontigent og gitt til pengene til noen få partier. De hadde latt medlemmene selv få bestemme hvor deres egen andel skulle gå til. Det ønsker de selvsagt ikke, for da hadde AP mistet halve støtten sin.

    At du videre tydeligvis mener at LO medlemmer skal ha innflytelse via både stemmeseddel og via LO’s plass i AP’s sentralstyre, mens andre organiserte eller uorgansierte kun skal ha det via stemmeseddelen, viser egentlig hvor udemokratisk du er.

  6. @Uviktig Du mente Joakim, ikke Jonas i ditt siste innlegg?

  7. Uviktig

    Gjorde nok det…..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s